Norge

Løser arv og skilsmisser

Store britiske byer har egne shariaråd. Norske imamer kan tenke seg noe lignende. Domstoladministrasjonen tror det allerede finnes i Norge.

  • Olga Stokke
    Olga Stokke
    Journalist

Les også:

I Storbritannia har lokale shariaråd fungert i mange år, men i 2007 ble Muslim Arbitration Tribunals (MAT) etablert. Med anerkjennelse fra Storbritannias justisdepartement og erkebiskopen av Canterbury har shariarådene fått offisiell rett til å dømme i sivilrettslige – ikke strafferettslige – saker etter den britiske Arbitration Act av 1996. De dømmer i saker om økonomi, skilsmisse, familievold, arv og tvangsekteskap – innenfor rammene av britisk lov.

– Det er sannsynlig at dette vil komme i Norge. Det overrasker meg ikke om det allerede finnes. Imamer gir i dag råd til muslimer, og det er naturlig at de bruker sharia fordi det er den rettslige tradisjonen de er vant med, sier direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen.

I vår besøkte han Muslim Arbitration Tribunals i London. Der løser stadig flere muslimer konflikter med islamsk lovgivning i stedet for å gå til britiske domstoler. Hovedkvarter ligger i London, Birmingham, Manchester, Bradford og Nuneaton. MAT opplyser at de arbeider med å sette opp en ny avdeling i Skottland. Foreløpig har de ikke fått henvendelser fra Norge, men har hatt besøk av muslimer fra både Belgia og Nederland.

Bindende

På sin hjemmeside forsikrer MAT at de tilbyr «en ekte og sann mulighet til å løse konflikter i henhold til islams hellige lov vel vitende om at resultatet som er bestemt av MAT vil være bindende, og lar seg håndheve». Det forutsetter at begge parter ønsker det.

Kritikerne frykter parallelle lovsystemer. De mener at kvinner risikerer å bli presset av familien eller andre i sitt miljø til å føre konflikter for shariarådet fremfor britisk rett, fordi kvinner kommer dårligere ut enn menn i islamsk lovgivning. Kvinner arver for eksempel halvparten av det menn gjør. Skilsmisse er ikke så lett å få for kvinner.

Også norske imamer bruker mye av sin tid på rådgiving. Det bekrefter Senaid Kobilica, leder av Islamsk Råd Norge (IRN), og hovedimam i den bosniske menigheten. Imamer som Aftenposten har snakket med, kan tenke seg shariaråd som dem i Storbritannia – innenfor rammene av norsk lov.

Allerede for ti år siden skrev islamekspert Kari Vogt i boken Islam på norsk at spørsmålet ikke er om islamsk lov anvendes, men hvordan, av hvem og i hvilke saker. Ifølge Vogt tok Islamsk Råd Norge initiativ til å opprette shariaråd i Norge, men tiden var ikke moden.

Siste ordet

Senaid Kobilica sier at IRN hverken har vurdert saken prinsipielt eller tatt stilling til eventuelt mandat eller retningslinjer for en slik instans. Han understreker at den eventuelt må harmonisere med norsk lov.

Han mener at den britiske ordningen i realiteten ikke er noe annet enn en rådgivnings— og meglingsinstans, som også kan fungere som voldgiftsinstans der begge parter ønsker dette.

– Slike meglingsinstanser kan ha noe for seg for å systematisere og kvalitetssikre arbeid som allerede gjøres i regi av moskeene, sier Kobilica.

Marokkansk Trossamfunn og World Islamic Mission (WIM) er åpne for at shariaråd etter den britiske modellen er veien å gå, men de understreker at norsk lov må ha siste ordet. Også imamen i Minhaj-Ul-Quran, Sadagat Ali, kan tenke seg shariaråd. Imam Najeeb Naz i WIM påpeker at sharia pålegger muslimer å respektere lovverket i det landet de bor.

– For meg som muslim i Norge er det norsk lov som gjelder, men vi må ta hensyn til sharia, sier Jamal Moussaoui, forstander i Marokkansk Trossamfunn.

Sharia i norsk rett

At sharia er en viktig del av muslimers liv merker også norske dommere og domstoler i stadig større grad. Doktorgradsstipendiat Katja Jansen Fredriksen i Bergen har gjennomgått saker som har vært oppe i det norske rettssystemet.

– Sharia påberopes også i norsk rett i dag. I norske rettsavgjørelser, særlig i familiesaker, ser jeg at muslimer argumenterer på samme måte i norske domstoler som de ville i en shariadomstol i muslimske land.

For eksempel må dommeren, for å kunne oppheve et tvangsekteskap, vite om ekteskapet er inngått etter de rettslige regler som gjelder i det landet ekteskapet ble inngått. Fredriksen ønsker å lage en veileder om sharia for norske dommere.

Les også

  1. Megler i konflikter