Norge

Dette er norsk barnehages største utfordringer

OECD har sett på norsk barnehagesektor. Her er de fire viktigste konklusjonene fra rapporten.

En av Norges største utfordringer er den store andelen ufaglært arbeidskraft i barnehagesektoren, mener OECD i sin nye rapport om norske barnehager.
  • Steffen Pedersen Øberg

Torsdag presenterer OECD sin dom over norsk barnehage for Kunnskapsdepartementet. Organisasjonen har sett på hvordan norsk barnehagesektor har utviklet seg siden den sist ble lagt under lupen av OECD i 1999 og hva som bør bli veien videre.

Rapportens gir norsk barnehagesektor ros på flere områder. Blant annet for å i stor grad ha adressert problemene som ble tatt opp i 1999, deriblant økt tilgjengelighet. Rapporten peker også på at Norge er et av OECD-landene som bruker størst andel offentlige midler på barnehager.

Det er likevel enkelte punkter som OECD mener bør bli bedre. Her er de viktigste:

1. Stor mangel på kvalifisert arbeidskraft

Til tross for skryt for at Norge har satt i verk strategier for å øke antallet ansatte i barnehagene og andelen av dem med relevant utdanning, mener OECD at det fortsatt er for stor mangel på kvalifisert arbeidskraft i norske barnehager.

Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå jobbet det i fjor 31.171 assistenter i norske barnehager. Bare 1.708 av dem hadde en form for pedagogisk utdanning.

Ifølge rapporten var bare 37,5 prosent av den samledede arbeidsstyrken i barnehagesektoren kvalifiserte barnehagelærere i 2013.

OECD ønsker at relevant utdannelse skal være et krav for alle som skal jobbe med barn, og mener det bør komme på plass en nasjonal strategi med klare mål for å redusere antallet ufaglærte. Blant tiltakene som foreslås for å øke inntaket av faglært arbeidskraft er insentiver som høyere lønn og arbeidsforhold sidestilt med grunnskolelærere.

Dagens ordning med dispensasjon for ufaglærte personer i lederstillinger bør fases ut og det bør legges til rette for kontinuerlig videreutdanning av ansatte.

2. Barnehagene når fortsatt ikke ut til alle

Til tross for store forbedringer på området er fortsatt ikke barnehagen for alle.

Norge bør forsøke enda hardere å nå ut til grupper som fortsatt ikke bruker barnehager, mener OECD. I områder som sliter med lav barnehagedekning bør det vurderes å gi økonomisk støtte for å få opp antallet plasser.

Dekningsgraden for barn i barnehage i Norge har holdt seg stabilt på 90 prosent de siste årene, ifølge SSB.

Men grupper som minoretsspråklige barn henger etter til tross for en økning på 7 prosent de siste fem årene. 75 prosent av minoretetsspråklige barn mellom 1­-5 år er i barnehage.

Rapporten foreslår flere tiltak for å øke andelen barn fra minoritetsspråklige grupper og familier med lavere inntekt. Blant annet ved å innføre en mer dynamisk prisskala og å forbedre kontakten med gruppene for eksempel gjennom kommunikasjon på flere språk.

OECD mener også at det bør komme på plass et mer fleksibelt system for barnehageopptak.

3. Finansieringssystemet er for komplisert

Det er for store forskjeller på kommunenes finansiering av barnehager. Et finansieringssystem som er for komplekst bidrar til dette.

Rapporten nevner flere utfordringer dette fører til. Siden private barnehagers offentlige støtte følger de gjennomsnittlige kostnadene til offentlige barnehager, fører dette til at enkelte kommuner reduserer kostnadene til barnehagene for å spare penger. Dette fører til usikre finansielle rammer for de private barnehagene.

Samtidig peker rapporten på en bekymring for at enkelte private tilbydere, til tross for kvalitetsreguleringer, tjener store mengder penger på barnehagesektoren gjennom kompliserte firmastrukturer og dårligere pensjonsordninger for personalet.

Løsningen OECD foreslår er å styrke den økonomiske styringen ved å forenkle finansieringssystemet og knytte økonomiske ytelser til valgte mål. Da må riktignok tilsynet av barnehagene bli bedre:

4. Kommunenes tilsynsansvar fungerer ikke

Kommunenes tilsynsansvar fungerer ikke, mener OEDC. Dagens system er ikke godt nok til å vurdere hvordan barnehagen fungerer. Spesielt er det et problem at kommunene som eier en stor andel av barnehagene samtidig skal vurdere dem.

I tillegg mangler kommunene kapasitet til å bistå slik at tilsynet bidrar til høyere kvalitet i barnehagene, konkluderer oraganisasjonen.

OECD foreslår at man utvikler eksempelvis nettverk og samarbeid mellom kommunene til for å sikre objektivitet og uavhengig tilsyn og at man tydelig definerer tilsynets funksjon og omfang. På lengre sikt anbefales det at Norge utvikler et eget system for tilsyn og oppfølging.

Les også

  1. Gratis barn for nordmenn flest!

  2. 225 barn kastet ut av barnehage

  3. Ja til gratis kjernetid i barnehager

  4. Oslo i bunnsjiktet, mangler over 500 barnehagelærere

  5. Nesten alle norske barnehager krever makspris

  6. Barn fra private barnehager gjør det best på skolen