Forsvarerne om avgjørende Tengs-bevis: Alle varsellamper bør blinke

Forsvarerne kaller det eneste fellende beviset etter drapet på Birgitte Tengs i 1995 for en feilslutning og spekulasjon. – Jeg har aldri drept noen, sa mannen som er tiltalt.

– Jeg har sittet 486 dager i varetekt i et mareritt for noe jeg ikke har gjort. Jeg vet selv hvem jeg er og hva jeg har gjort. Det eneste politiet og aktoratet er opptatt av er å bruke det jeg har gjort før i livet mot meg. Jeg er ikke stolt av det jeg har gjort. Jeg skammer meg. Men jeg har aldri drept noen, sa den tiltalte mannen tiltalte før retten ble hevet onsdag.

Tirsdag sa statsadvokaten at de mener det er bevist at det er den tiltalte 52-åringen som drepte Birgitte Tengs den 6. mai 1995. De mener han må dømmes til fengsel i 17 år for drapet.

Onsdag var det forsvarernes tur til å holde sin prosedyre. De mener mannen må frifinnes. At det på ingen måte er beviser for at han drepte 17 år gamle Tengs for 27 år siden. 52-åringen nekter enhver befatning med drapet.

Forsvarer Bråstein kalte det livets kamp for 52-åringen.

– Han er utsatt for svært alvorlige anklager. Så alvorlig som det kan bli, sa han

En ørliten mengde mannlig DNA, et Y-kromosom. Funnet på strømpebuksen til Tengs først 24 år etter hun ble drept. Det er det eneste mulige fellende beviset påtalemyndigheten har mot den tiltalte 52-åringen i en av de mest omtalte krimsakene i Norge.

Hans DNA er ingen andre steder, hverken på strømpebuksen eller i saken for øvrig. Men aktor mener det kun er én måte dette kromosomet kan ha havnet på strømpebuksen til Tengs: Mannen var der og drepte henne 6. mai 1995. Han tok på Tengs med fingre tilsølt av hennes blod.

– Han hadde blodtilsølte fingre da han tok tak i trusedelen på strømpebuksen for å dra den ned. Da er hun bevisstløs. Han må ha tatt et godt grep, sa statsadvokat Thale Thomseth i aktors prosedyre tirsdag.

Funnet, gjort i en blodflekk fire centimeter nedenfor linningen på strømpebuksen, er den eneste grunnen til at rettssaken finner sted.

– Spekulasjon

Ikke uventet gikk forsvarerne til frontalangrep på beviset allerede fra start i sitt avsluttende innlegg i Haugesund tinghus onsdag.

– Tiltalebeslutningen hviler etter vårt syn på en feilslutning om at Y-kromosomet som er funnet, er avsatt med en blodig finger, sa forsvarer Stian Bråstein til dommerne.

– Dette er en feilslutning som ikke har dekning i bevisførselen. Den feilslutningen må føre til at det avsies frifinnelsesdom, sa Bråstein.

Etter uker med bevisførsel mener forsvarerne at anførsel fra aktor, at kromosomet er avsatt med blodige fingre, for en spekulasjon. Han viste til at sakkyndige eksperter i retten hadde sagt at DNA-beviser aldri må være eneste beviset i en straffesak.

– Funn av DNA i seg selv sier ingen ting om hvordan det har havnet der. Funnet er bare et funn. Særlig i denne saken, der vi vet at det er snakk om mikroskopiske mengder DNA, er dette viktig, sa Bråstein.

Han mener det eneste sentrale spørsmålet retten må stille seg før de skal avsi dom, er dette:

– Finner vi dekning i bevisene for at kjønnskromosomet er blitt avsatt under drapshandlingen.

– Ingen dekning i bevisene

Utfordringen for statsadvokaten er at det ikke finnes andre, sikre bevis for at han var der natten Tengs ble drept. Måten de har løst denne floken på, er å bygge en profil av en gjerningsmann:

Den ensomme mannen og alle de unge jentene han kjørte rundt med i bilen sin. En person med temperament, spesielle seksuelle preferanser og som er lommekjent på Karmøy, som kjente til Gamle Sundveg der Tengs ble funnet. En einstøing uten nære venner.

En fyr som ikke har alibi og som har en straffehistorikk som passer med en som kan utføre et slikt drap. At det kunne svartne for ham.

I retten gikk forsvarer Stian Kristensen til frontalangrep på påtalemyndighetens påstand om at tiltalte hadde et modus som gjorde at han kunne utføre et slik drap.

– Det er ingen dekning i bevisene for at han er en person som kan utføre et tilfeldig rovdrap på en jente fordi det svartner for ham, sa Kristensen til dommerne, og kalte sin egen klient for en feiging.

– Om modus er det dere står igjen med for domfellelse, bør varsellampene virkelig blinke, sa Kristensen.

Han påpeker at det ikke er noen andre tekniske beviser i saken enn kjønnsmarkøren på strømpebuksen.

– Vi vet ikke tiden for når det er avsatt eller hvilket biologisk materialet det er. Heller ikke hvor på utklippet fra strømpebuksen det er funnet, sa Kristensen.

Han gjentok at det er en spekulasjon at kromosomet er avsatt med tiltaltes blodige fingre.

– Det er ikke bevist. Dere kan ikke være sikre på det ut fra bevisene. Dere skal ikke spekulere rundt dette. Påtalemyndigheten skal bevise, sa han til dommerne.

Forsvarerne mener det på ingen måte kan utelukkes at kromosomet kan ha havnet på strømpebuksen til Tengs før drapet ved oversmitte, eller etter drapet i arbeidet med etterforskningen.

Stian Kristensen sa i retten at han mener det ikke er noe igjen av det som er påtalemyndighetens eneste mulige fellende bevis i saken, DNA-funnet. Han mener aktor inviterer retten til å spekulere, synse, mene og tro noe om et DNA-funn, som ikke kan bevises.

– Hver en av dere dommere har et stort ansvar for ikke å dømme en uskyldig mann til fengsel i en av de mest omtalte drapssakene i norsk historie, sa han.

Dom i saken er ventet 24. februar 2023.