Valentas ble skadet for livet. Mariusz falt ned og døde. Nå krever Stortinget endringer.

Avsløringen av firmaet der polske Mariusz jobbet før han døde, skapte opphetet debatt i Stortinget. Mot regjeringspartienes vilje har Arbeidstilsynet nå fått krystallklar beskjed.

Valentas ble skadet for livet da han bygget den norske hyttedrømmen. Mariusz falt ned og døde fra en byggeplass i Bærum. Sakene deres ble en del av debatten på Stortinget om å endre norsk lov.

Denne uken avslørte Aftenposten at firmaet der polske Mariusz (39) jobbet før han døde, tidligere var blitt forsøkt stanset av Arbeidstilsynet.

Torsdag fattet Stortinget et vedtak som innebærer to endringer for norsk arbeidsliv:

  • Arbeidstilsynet må heretter politianmelde alle firmaer som begår alvorlig arbeidslivskriminalitet.
  • Arbeidstilsynet må få lov til å utstede høyere overtredelsesgebyrer enn i dag. Denne delen av forslaget må nå utredes av regjeringen – mot regjeringspartienes vilje.

Flertallet på Stortinget som står bak vedtaket, består nemlig av alle partiene på Stortinget – unntatt regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Sjokkert: – Lovløse tilstander

Flere ganger under den opphetede debatten om saken viste politikerne til Mariusz-saken.

Fire år før dødsulykken hadde Arbeidstilsynet stanset firmaets byggeplass på dagen. Dette grunnet livsfarlige forhold for arbeiderne. Fire dager etter kom Arbeidstilsynet tilbake til byggeplassen og konstaterte at firmaet bygget videre som om ingenting hadde hendt.

Likevel gjorde ikke Arbeidstilsynet noe mer før byggingen på stedet var ferdig. De politianmeldte heller ikke bedriften.

– Jeg har aldri hørt om noe lignende før, dette var helt sjokkerende. De som hadde byggeplassen, ga blaffen, sier Mímir Kristjánsson (Rødt).

At de samme sikkerhetsfeilene fire år senere skulle koste polske Mariusz livet, gjør sterkt inntrykk på ham.

– Denne saken endte med at en polsk gjestearbeider i Norge falt ned fra et stillas og døde. Det er altså lovløse tilstander i norsk arbeidsliv som koster menneskeliv, sa han fra Stortingets talerstol torsdag denne uken.

Overfor Aftenposten utdyper Kristjansson sitt syn på saken:

– Vi snakker jo ikke om formalitetsfeil her, men om en sak som endte med at en mann mistet livet på jobb. Da er det helt sjokkerende at Arbeidstilsynet ikke er i stand til å foreta seg noen ting.

Kristjansson var spesielt provosert over hva Arbeidstilsynet uttalte i Aftenposten-saken.

På spørsmål om hvorfor Arbeidstilsynet ikke politianmeldte firmaet da de fortsatte arbeidet uten at Arbeidstilsynet hadde opphevet stansingsvedtaket, sa de:

– Av erfaring vet vi at anmeldelser for brudd på stans ikke har vært høyt prioritert av politiet. På denne bakgrunn vurderte vi det ikke hensiktsmessig å anmelde dette forholdet.

Mímir Kristjánsson ble sjokkert da han leste om at et firma som fikk byggeplassen stanset, fortsatte som før.

– Har ikke hans liv prioritet?

– Når Arbeidstilsynet blir spurt om hvorfor de ikke politianmelder, svarer de altså at det er fordi de har erfart at politiet ikke prioriterer de sakene, sa Kristjansson under stortingsdebatten.

Med henvisning til dødsulykken som kostet Mariusz livet, spurte han retorisk:

– Så hans liv har altså ikke nok prioritet til at politiet vil stenge arbeidsplassen?

Kristjansson er klar på at firmaer som fortsetter å bygge til tross for vedtak om stans, fremover må politianmeldes i henhold til Stortingets vedtak.

Under debatten krevet han flere ganger svar fra arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap), som var til stede i salen.

Hun gjorde det klart at Arbeidstilsynet allerede har fått beskjed om å legge om kursen.

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen har allerede bedt Arbeidstilsynet om å politianmelde firmaer som bryter loven.

– Det er viktig at vi intensiverer dette med å anmelde alvorlige lovbrudd. Og det har nå Arbeidstilsynet fått beskjed om at de skal gjøre. Jeg mener Arbeidstilsynet alltid skal politianmelde i slike tilfeller, svarte Persen.

Statsråden bekreftet imidlertid det Arbeidstilsynet uttalte til Aftenposten tidligere denne uken: at de ikke kan stoppe et firma fra å bygge videre, selv om de har fattet vedtak om at alt arbeid skal stanse.

– Det er ikke mulig for Arbeidstilsynet å tvangsgjennomføre sine vedtak. Det er det bare politiet som har mulighet til å gjøre, poengterte Persen.

Derfor forventer nå arbeidsministeren ikke bare at Arbeidstilsynet heretter skal politianmelde bedrifter som ignorerer vedtak om stans, men også at politiet tar Arbeidstilsynets anmeldelser på alvor.

Berømmet mediene

Flere politikere benyttet anledningen til å skryte av den jobben mediene har gjort for å belyse forholdene i norsk arbeidsliv det siste året.

– Det har vært en rekke avsløringer fra både NRK og Aftenposten om grove brudd på arbeidsmiljøloven. Blant annet i hyttebransjen og ved norske skipsverft, sa Bjørnar Moxnes (Rødt).

  • Aftenposten avslørte tidligere i år hvordan en latvisk hyttegigant opererte med fiktive timelister for å lure Arbeidstilsynet til å tro at de ansatte fikk lovlig minstelønn.
  • Aftenposten har også avslørt at Norges største hyttebygger har fått byggeplassene sine stanset 68 ganger. Valentas fra Litauen ble skadet for livet ved en av disse byggeplassene. Firmaet slapp tre bøter på 800.000 kroner for sine lovbrudd, fordi de alt hadde fått en million kroner i bot for en rekke andre lovbrudd.
  • NRK har avslørt at uansett hvor mye et selskap tjener på å bryte loven, kan gebyret fra Arbeidstilsynet aldri være mer enn 1,65 millioner kroner. Arbeidstilsynet har dermed laveste sats av alle tilsynsmyndigheter i Norge. Konkurransetilsynet har til sammenligning ilagt flere gebyrer i milliardklassen, påviste NRK.

Må øke gebyret selv om hun ikke vil

Også Arbeiderpartiets Runar Sjåstad viste til medienes saker.

– Det er flere som viser til den gode jobben deler av mediene har gjort for å avsløre enkelttilfeller. Det synes jeg er veldig bra, sa Sjåstad.

Han trakk frem Aftenpostens avsløring av lovbryterne som slapp bot fra Arbeidstilsynet. Vår gjennomgang dokumenterer 39 ulike eksempler på hvorfor lovbryterne slipper unna.

– En god del av oppmerksomheten i Aftenposten-oppslaget var viet til at Arbeidstilsynet innenfor dagens rammer har utstedt gebyrer som man i ettertid trekker tilbake, poengterte Sjåstad.

Han ville likevel vente med å øke gebyrsatsene.

Også arbeidsminister Marte Mjøs Persen argumenterte mot forslaget om å øke taket for overtredelsesgebyr i Norge nå. Hun viser til at Arbeidstilsynet allerede har fått beskjed om å bruke gebyrer mer aktivt, og anbefalte Stortinget å vente med å øke gebyrtaket.

Men både hennes parti, Ap, og Sp havnet i mindretall i Stortinget. Dermed fikk hun en ny arbeidsoppgave med seg ut av Stortinget og må nå utrede hvor mye høyere den nye gebyrsatsen for Arbeidstilsynet skal bli.

Oppdatert kl. 12:11: Vi skrev opprinnelig at firmaet der Valentas jobbet slapp tre bøter på 800.000 kroner for sine lovbrudd, fordi de hadde fått så mange bøter fra før. Saken er nå oppdatert slik at det går frem at firmaet fra før hadde fått én bot på en million kroner, for en rekke lovbrudd.