Norge

Kaptein Kidd – den motvillige sjørøver

Over 200.000 troppet opp ved Themsens bredd da William Kidd ble henrettet i London 23. mai 1701. Dødsdommen var ment som et farvel fra engelske styresmakter til sjørøveri på de syv hav.

Kaptein Kidd (t.h.) på podiet, enten under utspørringen i parlamentet eller under rettssaken mot ham.
  • Cato Guhnfeldt

Kaptein Kidd var likevel ingen vanlig sjørøver, derimot en kaper, en kriger med kongelig samtykke. Mange som eide private krigsskip ble tildelt kaperbrev fra et lands regjering for å plyndre andre lands fartøyer, normalt i en krigssituasjon. Byttet skulle deles mellom kaperen og nasjonen man plyndret på vegne av. Dette ble Kidds levebrød, med nedslagsfelt særlig i Karibia og langs østkysten av Nord-Amerika.

Kidd, en vakker, høyreist skotte som dro til sjøs i ung alder, drev tidlig inn i kapervirksomhet som del av besetningen på flere skip. Etterhvert fikk Kidd sitt eget skip og ble en respektert kaper som fulgte spillereglene. Så hvorfor måtte han dø?

Kongelig kaperbrev

Kidd emigrerte fra Storbritannia til New York i 1680-årene og gikk på ny inn i kapervirksomheten da det i 1688 brøt ut krig mellom England og Frankrike.

Kaptein William Kidd, av skotsk herkomst, kledd etter 1600-tallets mote, skal ha hatt et vinnende vesen og kunne oppføre seg som en gentleman. Til syvende og sist var det politikk som avgjorde hans skjebne. Originalbildet er del av Granger-samlingen i New York og er basert på en skisse av Kidd laget under rettssaken.

I 1691 finner vi ham i New York, der han i mai gifter seg med en rik enke, Sarah Bradley Cox Oort. Hun var bare i begynnelsen av 20-årene, men hadde allerede mistet to ektemenn. Det var arven etter den første som gjorde henne til en av de rikeste i New York. Som enkens nye ektemann bidro Kidd blant annet til byggingen av byens Trinity-kirke.I 1695 inntraff et første, skjebnesvangert vendepunkt. Lord Richard Bellomont, guvernør for New York, Massachusetts og New Hampshire, ba Kidd om å jakte på kjente sjørøvere, dessuten alle fiendtlige franske skip. Det meste skulle bekostes av flere kjente, britiske adelsmenn.

Kriminelt mannskap

Kidd kunne ikke si nei. I England ble han utstyrt med et kongelig kaperbrev signert av kong William II. Han solgte sitt gamle skip «Antigua» og bidro selv til finansieringen av sitt nye skip «Adventure Galley», utstyrt med 34 kanoner og 150 menn.

Erobrede skatter skulle deles mellom Kidd, hans besetning og hans forbundsfeller, og 10 prosent skulle gå til kongehuset.

Kidd seilte fra England i mai 1696. Men så skjedde noe uventet. Før avreisen ble flere av Kidds beste menn tatt fra ham og overført til marinen. Kidd måtte erstatte de tapte mennene da han ankom New York. Han endte opp med å få mange kjente kriminelle om bord. Det skulle bli skjebnesvangert.

  • Ikke bare menn var sjørøvere: Fæle fruer til sjøs

Motgang og et feilgrep

Kidd seilte sørover, sluttet seg til en konvoi av tre-fire britiske marineskip og rundet så sørspissen av Afrika på jakt etter franske skip og sjørøvere.

Kidds seilas ble imidlertid rammet av sykdom. Undervis fikk en tredjedel av mannskapet kolera og døde. Skipet begynte å lekke. Utenfor Madagaskar, og senere ved inngangen til Rødehavet, fant han ikke de skipene han forventet og hadde rett til å plyndre. Besetningen ble frustrert. Noen forlot skipet, mens de som ble igjen mumlet om mytteri.

Så gikk det fra galt til verre. 30. oktober 1697 kastet Kidd i sinne en bøtte mot en skytter i besetningen som åpent anklaget ham for ikke å angripe en nederlandsk skute. Skytteren døde.

Kidd fikk snart flere mot seg. Da noen i besetningen hans stjal fra et annet skip, tvang Kidd mennene til å levere tilbake det de hadde tatt. Kidd hadde også lovet den britiske marinen, som han seilte sammen med, 20–30 av sine egne menn. For også på marinens skip hadde mange blitt syke og dødd.

Men én natt brøt han løftet og rodde skipet sitt stille bort for å beholde besetningen intakt. Han ble igjen populær blant mannskapet, men marinen svarte på sviket ved å erklære ham som sjørøver.

Plyndret engelsk kaptein

Så kom det endelige feilgrepet. 30. januar 1698 overfalt Kidd og hans menn det armenske handelsskipet «Quedagh Merchant» utenfor sørspissen av India. Om bord var en last av satengstoffer, gull, sølv, sukker, opium, jern, salpeter og krydder verdt 70.000 pund.

Da Kidd oppdaget at kapteinen var engelskmann, forsøkte han å overtale besetningen sin til å tilbakelevere skipet. Mannskapet nektet og viste til at skipet hadde fransk dokumentasjon/pass. Kidd måtte gi seg. Da nyheten om kapringen nådde England, tjente den imidlertid til å bekrefte Kidds rykte som sjørøver.

Denne kisten hevdes å ha tilhørt kaptein Kidd og står nå i St. Augustine Pirate & Treasure Museum i Florida. Kisten fra sent på 1600-tallet har en falsk bunn. En mynt festet på innsiden er en shilling fra 1668 (Charles IIs regjeringstid). Papiret på innsiden av sidene stammer fra en 1600-tallsbok. Kisten kan godt ha inneholdt kostbarheter, kanskje også flere av Kidds personlige eiendeler.

Kidd mistet flere i sin besetning ved Madagaskar, der også hans gamle «Adventure Galley» ble etterlatt og beordret brent. I sitt nylig erobrede skip, omdøpt til «Adventure Prize», seilte han mot Karibia, der han kvittet seg med skuta før han tok et mindre fartøy nordover til New York.Vel fremme gjemte han noen av skattene sine på Gardiners-øya i New York, nordøst for Long Island. Under et falskt løfte om benådning lurte Lord Bellomont Kidd til Boston. Der ble han arrestert 6. juli 1699. Bellomont var redd Kidd ville implisere ham i sjørøveri. Også Kidds velstående kone ble arrestert.

Forhåndsdømt

I februar 1700 ble Kidd, etter å ha lidd under svært harde fengselsforhold – isolert på enecelle i Boston, transportert til England om bord i fregatten «Advice». Han skulle spørres ut av parlamentet i London.

Der nektet Kidd å oppgi navnene på sine tidligere støttespillere i opposisjonen, i håp om at de selv ville stå frem og forsvare ham. Siden han ikke ble «til nytte» for Tory-lederne, ble han som straff fremstilt for admiralitetets domstol. Fra Newgate-fengselet skrev Kidd flere brev og ba om nåde, og han ble sjokkert da han under rettssaken ble siktet for mord.

Rettssaken startet 8. mai 1701 i The Old Bailey og var over på to dager. Kidd ble assistert av to forsvarere, men nektet fortsatt å navngi sine støttespillere, noe som trolig ville ha reddet ham fra galgen. Illustrasjoner viser ham iført parykk og en lang jakke med utsmykkede jakke— og armslag.

Kidd ble dømt for drapet på sitt besetningsmedlem og for tre tilfeller av sjørøveri. Dommen skulle tjene som advarsel, til å statuere et eksempel. I så henseende var Kidd nyttig – fordi han nå var blitt så kjent. Seks støttespillere av Kidd ble siden også dømt, men benådet like før henrettelse.

Liket av kaptein Kidd, innsatt med tjære og hengt opp i et jernbur ved Execution Docks Wapping i London. Slik hang han i tre år til skrekk og advarsel mot sjørøveri. Illustrasjon av ukjent kunstner fra 1800-tallet.

Kidd ble henrettet to uker etter at dommen falt, 23. mai 1701. Med det store antallet tilskuere ble det den mest kjente henrettelsen i London til da. Repet røk ved første hengningsforsøk, og et nytt måtte skaffes til veie. Da Kidd ble ansett som død, ble legemet hans innsatt med tjære og plassert i et jernbur før det ble hengt opp i en stake i elven, til allmenn spott og advarsel. Her hang det i tre år. I dag ligger puben Captain Kidd rett på innsiden av retterstedet, som er markert med en rød bøye i Themsen.

Sviktet av sine egne

Opplysninger som kunne ha blitt en viktig del av Kidds forsvar, forsvant før rettssaken. Det gjaldt blant annet de franske dokumentene/passet som ble funnet om bord på «Quedagh Merchant» og som Kidd overleverte til Bellomont. De ble først gjenfunnet blant regjeringspapirer tidlig på 1900-tallet. Kidds støttespillere unndro også opplysninger og penger som kunne ha bidratt til et bedre forsvar av ham.

Mange lurte på hvor alle Kidds røvede skatter hadde tatt veien. Etter henrettelsen nådde spekulasjonene nye høyder. Men til tross for skattejakt gjennom flere århundrer, er intet blitt funnet – bortsett fra det som ble nedgravd på Gardiners Island.

En «skattkiste», i dag utstilt i St. Augustin i Florida, hevdes å ha tilhørt kaptein Kidd og kan i teorien ha gjort det. Men i så fall ble den forholdsvis lille kisten med falsk bunn trolig mer brukt til oppbevaring personlige eiendeler, reiseartikler, dokumenter etc. enn til røvede skatter. Kanskje ligger disse fortsatt under sanden et sted, en motvillig sjørøvers arv.

Kilder: St. Augustine Pirate & Treasure Museum, Wikipedia, diverse litteratur

Interessert i mer historie fra London? Ikke alt er grøss og gru: