Vi får færre ansatte pr. pasient fremover. Nytt utvalg foreslår store endringer i helsevesenet.

Det blir færre ansatte pr. pasient. Det mener offentlig utvalg som sier at Norge kan ikke betale seg eller oppbemanne seg ut av uføret.

– Det er tid for handling, sa utvalgsleder Gunnar Bovim da han la utredningen på statsrådenes bord.

Bakteppet er at andelen som jobber med helse og omsorg i Norge, er tredoblet fra 1970 til i dag. Nå må man må tenke annerledes, er hovedbudskapet fra Helsepersonellkommisjonen.
Hvorfor?

Det skyldes flere store trender.

På fremleggelsen tegnet derfor Bovim opp et bilde av de store strukturene med befolkningsvekst, eldrebølge, urbanisering.

Samtidig pekte han på alle presseoppslagene om et presset helsevesen. Dette presset skjer samtidig som at antall ansatte i helsesektoren bare har økt og økt. Rart? Ja, men utvalget mener det har skjedd fordi man før kunne bøte på mangler i Helse-Norge med bare å ansette flere folk.

Det går ikke lenger fordi vi fremover blir flere eldre, ikke flere i arbeid, forklarer Bovim med blikk til de store trendene i Norge.

– Dette er et åpenbart dilemma, sier Bovim.

Det kan virke som en kollisjon i sakte film. Men oppgaven til utvalget handler om å finne løsningene. Dette er deres svar:

• Flere helsefagarbeidere.
• Kombinerte stillinger.
• Mellomsykehus.
• Generalist-spesialister
• Færre personell per pasient.

Færre ansatte per pasient

For å løse problemet har utvalget også sett til andre land og andre sektorer. I Norge har vi fem leger og 18 sykepleiere per tusen innbyggere. Det er langt flere enn andre land. Vi har også den høyeste andelen av de sysselsatte innen helse- og omsorgstjenester i EØS-landene.

– Det er ingen annen vei enn at det blir færre ansatte per pasient. Vi kan ikke se for oss noen politisk retning, initiativ eller satsing som skal overdrive dette. Det hjelper ikke med en milliard her eller en milliard der, sier utredningslederen.

Les også

Kjerkol hadde dessverre rett: Man må planlegge for egen alderdom.

Utvalget mener videreutdanning av helsefagarbeidere kan bli en svært viktig ressurs. Utvalget ønsker å ruste opp og gjøre det attraktivt å utdanne seg til helsefagarbeider.

Utvalget mener også at man må legge til rette for og lyse ut kombinerte stillinger i helsevesenet.

Et eksempel som foreslås er at jordmødre på helsestasjon bør gå vakter på fødeavdelingen på sykehuset slik at ulempene og kompetansen fordeles på flere.

Aftenposten boret i dette spørsmålet da utredningen ble lagt frem.

– Dette gjøres delvis i dag og jeg tror det er en veldig god idé. Det vil kunne gi de gravide oppfølging fra den de møter til kontroller i svangerskapet også helt til og med fødsel. Det er ikke slik at jeg sier ja til dette allerede, men jeg synes det er et godt forslag, sier helseminister Ingvild Kjerkol.

Ny organisering

Utvalget foreslår en ny organisering mellom dagens sykehjem og dagens sykehus. En lokalt tilpasset institusjon der man samarbeider bedre om de ressursene man har.

Utvalget peker også på at de ønsker generalistspesialistene tilbake i sykehusene. De spør om man trenger egne spesialister innenfor kirurgien eller kan en og samme kirurg ta blindtarm, keisersnitt og ankel, spør Bovim.

Bovim kom også med en liten overraskelse: Kommisjonen har «tatt seg litt til rette» og gått inn i prioriteringsdebatten.

Når en pasient bevilges nye rettigheter, for eksempel en assistent, må det regnes ut hvor mye slike rettigheter binder opp i helsepersonell og ikke bare i kostnader.

Alle rettigheter som tildeles som krever pasientressurser må vurderes nøye, sier utvalget. Utvalget mener det er viktig at man må se på hvor mye helsepersonell som kreves når man vurderer hva slags behandling som skal tilbys. Ikke bare behandlingens resultater alene.

Dette er helt nye takter.

Utvalget vil også at man i større grad skal forske på teknologi som sparer folk og som holder på kvaliteten.

Rekruttering

Bakteppet er altså hvordan man skal løse flere problemer med færre folk.

– Jeg pleier å si at vi går tom for folk før vi går tom for penger i Norge, supplerte forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe.

Det kan høres rart ut, men her må vi minne om de store strukturelle endringene som Bovim innledet med. Eldrebølgen kommer. Det gjør at det ikke er nok folk i arbeidsfør alder fremover, noe som igjen gjør at vi får færre ansatte for hver pasient.

Helse og omsorgstjenesten trenger derfor at unge mennesker har lyst til å begynne her. De ansatte bør jobbe hundre prosent og må ville jobbe der helt til de blir pensjonister, ifølge utvalget.

– Her må vi lykkes. Vi må få poden på 16 år til å si «Ja, dette har jeg lyst til å jobbe med», sier Bovim.

Stor andel

Helsepersonellkommisjonen var et av de første utvalgene den nye Støre-regjeringen satte ned. Bakgrunnen er at Norge har flest ansatte innen helse og omsorg pr. innbygger i hele Europa, hele 350.000 årsverk.

Det utgjør over 15 prosent av den totale arbeidsstokken.

Til sammenligning så er det 30.000 personer i Forsvaret.

Helsepersonellkommisjonen skulle finne ut hvor mye helsepersonell Norge trenger i fremtiden og foreslå tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i hele landet.