- Stemplet for livet
Trine Hattestad er én av meget få idrettsstjerner som vet hvordan Vincent Vittoz har det i dag. Etter dopingsaken i 1989 greide Trine aldri helt å glede seg over medaljene. Før prøvene var analysert.
— Jeg fikk en slags oppreisning, eller inngikk et forlik der jeg mottok 30 000 kroner fra Norges Idrettsforbund mot at jeg ikke skulle gå videre med saken. I ettertid føler jeg at pengene var det minst viktige.Trine Hattestad sa farvel til toppidretten etter sitt olympiske gull fra Sydney i 2000. I dag er hun lykkelig mamma til to sønner og to døtre. Når hun leser om saken til den franske langrennsløperen Vincent Vittoz, gjenopplever hun sine egne, snart 16 år gamle traumer.Etter et stevne i Brussel 6. august 1989 ble Trine innkalt til dopingprøve. Et laboratorium i Nederland analyserte prøven, fant det forbudte stoffet 19-Nortestosteron, og like etter startet hennes livs helvete. Høsten, som skulle markeres med den lykkelige overgangen fra pikenavnet Solberg til kjæresten Anders Hattestads, ble et sammenhengende mareritt.
Aldri positiv.
— Jeg fikk verden i hodet den høsten da jeg fikk beskjed om at både A- og B-prøven var positiv. Senere viste det seg at det aldri hadde vært snakk om noen positive prøver i det hele tatt. All dokumentasjon ble gjennomgått og avslørte feil på feil, sier Trine. Hun møtte til kontrollen uten ledsager, dette var hennes ansvar. B-prøven ble analysert uten norsk tilstedeværelse, dette ga også en ripe i lakken til Norges Fri-idrettsforbund.Saken ble avsluttet med at laboratoriet i Utrecht ble strippet for alle internasjonale akkrediteringer.- Laboratoriet sendte ut en pressemelding om at jeg hadde avgitt positive prøver, og det i seg selv er en feil. Nå fikk pressen omtrent vite om saken før jeg ble gjort kjent med den selv. Jeg var lærervikar på Greverud skole da jeg fikk beskjed fra Fri-idrettsforbundet.Ironisk nok var Trine Solberg dømt i utlandet, men ikke engang anmeldt i Norge.
Vet ikke alt.
Selv nå, over 15 år senere, føler Trine at hun ikke har fått full kjennskap til alt som skjedde høsten 1989. Nå vet hun at det var professor Nils Normann og laboratoriet ved Aker sykehus som "så på saken" og førte til at den løste seg.- Men jeg brukte et halvt år av mitt liv, en lite morsom tid, for jeg var utestengt fra all idrett, alle haller og alle baner. Jeg ble omtrent sett på som en kriminell og fikk ansiktet mitt klistret ut over avisenes førstesider i lange tider.- Du skjønner hvordan Vittoz har det?- Jeg skjønner det veldig godt. Pengene jeg fikk var ikke det viktigste. Jeg følte bare lettelse over at saken var over, og jeg hadde det grusomt mens den sto på. Forholdet med at vi idrettsutøvere har en omvendt bevisbyrde, det at vi må bevise vår uskyld, var tøff. Nå så lenge etter kan jeg kanskje se at jeg kom styrket ut av saken, sier Trine, som måtte vente i nye tre år før hun vant sin første, internasjonale medalje.
Stemplet for livet.
— I resten av karrièren hadde jeg hjertet i halsen ved hver eneste dopingkontroll. Saken ødela veldig mye, jeg greide aldri å glede meg over en seier før prøvene var analysert. Jeg var stemplet for livet.- Din siste dopingprøve?- Etter OL-gullet i Sydney, og også der greide jeg ikke helt å glede meg over seieren eller den gullmedaljen jeg hele tiden hadde kjempet for å vinne. Jo, jeg føler virkelig med det franskmannen må gjennomleve, sier Trine Hattestad.
