Norge

Nå slakter han Regjeringens forsvarspolitikk. Men som forsvarssjef gikk Harald Sunde inn for et enda mindre forsvar.

Norges forrige forsvarssjef Harald Sunde slakter Regjeringens satsing på Forsvaret. Men hadde hans egne anbefalinger blitt fulgt, hadde Norge hatt et enda mindre forsvar enn i dag.

Her gjør tidligere forsvarssjef Harald Sunde (t.h.) comeback i offentligheten, som medlem av Senterpartiet. På Dagsrevyen tirsdag 2. mai hadde han partileder Trygve Slagsvold Vedum på besøk hjemme i egen stue på Moelv. I én setning uttrykte Sunde sin bekymring: «Hæren er i ferd med å reduseres så mye at den ikke lenger er troverdig.» Nå snakker han ut i Aftenposten. NRK

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Mandag ettermiddag får Norge vite hva Forsvaret vil med bakkestyrker og bakkeskyts. Da presenteres en foreløpig rapport fra utredningen av Hæren og Heimevernet.

  • Her forteller lederen for utredningen hvilke løsninger det står mellom.

Nå kaster Norges forrige forsvarssjef, general Harald Sunde, seg inn i debatten.

Da han gikk av høsten 2013, lovet han aldri mer å kommentere forsvarsspørsmål i offentligheten. I dette intervjuet snakker han likevel ut, etter han i mai så vidt dukket opp i NRK Dagsrevyen, som Senterparti-medlem og privat rådgiver for partileder Trygve Slagsvold Vedum.

Harald Sunde som forsvarssjef i 2012. Her ved treningssenteret til norske spesialsoldater i Ramsund. Stein Bjørge

Hadde Sunde fått viljen sin, ville Forsvaret vært mindre

Nå er Harald Sunde kommet ut av sitt selvvalgte «eksil», og overfor Aftenposten slakter han Regjeringens innsats for å styrke forsvaret han forlot.

– Regjeringens såkalte «historiske» styrking av forsvarsbudsjettet» holder ikke mål. Den legger opp til å løfte bevilgningene om lag 7,2 milliarder kroner over dagens nivå frem mot 2020. Men den pålegger samtidig forsvarssjefen å spare inn 2,5 milliarder på et allerede underfinansiert forsvar.

Sunde ser det som håpløst at Hæren og Heimevernet skal utredes, når det ifølge ham ikke synes å finnes penger til å utvikle avdelingene.

– Vi må nå to prosent av BNP til Forsvaret i 2024, sier han.

Dette var Sundes eget forslag til kuttliste

Faktum er at hvis anbefalingene hans som forsvarssjef i perioden 2009 til 2013 hadde vært fulgt, ville Norge hatt et enda mindre forsvar enn i dag.

Aftenposten har gått gjennom Sundes fagmilitære råd fra 2011, andre forslag han kom med til omorganiseringer for bakkestyrker og hans uttalelser om Forsvarets kvaliteter i sitt siste år som forsvarssjef.

Kort oppsummert:

  • Sunde ville redusere antall store bataljoner i Hæren fra tre til to.
  • Han ville kutte Heimevernet fra 45.000 soldater til 30.000.
  • Han ville kutte i distriktsstaber, antall baser og treningssentre i Heimevernet, som Drevjamoen og Setnesmoen.
  • Han la ned den desidert best trente avdelingen i Heimevernet, HV-016.
  • Han foreslo offentlig å strippe Garden for militær opplæring, den eneste stående avdelingen nær Oslo.

Alt rimer svært dårlig med hva Senterpartiet ønsker i dag.

Sp kjemper nemlig hardt for Heimevernet, og for et fortsatt liv for flystasjonen på Andøya, på bekostning av Evenes.

Som forsvarssjef foreslo Harald Sunde å kutte ut flytrafikken til Andøya, og redusere antall overvåkingsfly her fra seks til fire.

Han pekte ut Evenes som fremtidig, fremskutt base for Norges kampfly, ikke Andøya.

En engasjert Harald Sunde møter ungdommer fra videregående skole på Krigshistorisk formidlingssenter på Ringsaker i Hedmark. Siri Rooseboom de Vries, Veteran magasinet

Slik forsvarer han sin egen kuttliste

Harald Sunde bestrider ikke at han foreslo det han gjorde. Han forklarer det med at anbefalingene var de beste han kunne gi innenfor de økonomiske rammene han fikk.

– Den altoverskyggende, styrende forutsetningen var den økonomiske begrensningen, sier Sunde, og begrunner anbefalingen for Hærens tre store bataljoner slik:

– Hæren ville blitt mer tilgjengelig og operativ om Panserbataljonen utelukkende fikk yrkessoldater, på samme måte som Telemark bataljon. Av økonomiske årsaker var dette kun mulig med nedleggelse av 2. bataljon, sier han.

Men om Sundes løsning ble valgt ville Hæren vært krympet vesentlig, og spørsmålet er hvor vernepliktige da skulle gjennomføre sin førstegangstjeneste. Det skjer i dag hovedsakelig i 2. bataljon, delvis i Panserbataljonen.

Harald Sunde hos norske soldater i Nord-Afghanistan. Lise Åserud, NTB scanpix

Gardistene skulle strippes – ble i stedet bedre utrustet

Konfrontert med sin anbefaling om å strippe Hans Majestet Kongens Garde for militære opptrening, forklarer Sunde at dette egentlig var mot hans vilje.

– Som en del av en budsjettprosess fikk jeg i oppdrag av Forsvarsdepartementet å redusere Garden. Jeg gikk sterkt imot det, og oppdraget ble trukket, sier Sunde i dag.

Etter 22. juli-angrepene er Garden rustet opp, med bedre trente soldater, flere tyngre våpen og pansrede kjøretøy.

«Meget godt» – sa Sunde om Forsvaret i 2013 – etterfølgeren mente noe helt annet

Harald Sunde og kona Sølvi på småbruket i Moelv, Sundes barndomshjem som han kjøpte for få år siden. Sunde, som er en nevenyttig kar, satte selv opp Ramloftstuen i bakgrunnen, en særegen byggestil for Gudbrandsdalen på 1600-tallet. Her bodde de to mens hovedhuset ble revet. Sunde har også flere hester og hunder. Siri Rooseboom de Vries, Veteran magasinet

Som forsvarssjef ga Harald Sunde et helt annet inntrykk i et intervju med Aftenposten i mai 2013.

«Vi har et meget godt forsvar, ett av de mest moderne i Europa, og det er i stand til å løse de oppgaver Stortinget har gitt oss.»

Daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) sa, med ryggdekning hos Sunde, følgende:

«Vi har i dag et solid og effektivt forsvar som ivaretar sine oppgaver i fredstid hjemme og ute. Dette innebærer en beredskap for krisehåndtering, og etter styrkeoppbygging kan Forsvaret også yte slagkraftig motstand i tilfelle krig.»

Harald Sunde fotografert på Marinejegerkommandoens treningssenter på Ramsund vest for Narvik. Stein Bjørge

Straks de hadde tatt over, presenterte imidlertid den nye forsvarssjefen, Haakon Bruun-Hanssen, og den nye forsvarsministeren, Ine Eriksen Søreide (H), en helt annen virkelighet.

De, og uavhengige eksperter, konstaterte at Norge hadde et forsvar med høyst utilfredsstillende beredskap, et forsvar der mye vedlikehold ikke ble gjort, der man manglet ammunisjon og der man øvet altfor lite.

Marinen seilte minimalt. Hæren var altfor liten, den hadde svært liten utholdenhet og soldater ute i felt manglet fullstendig beskyttelse i form av luftvern.

Her er Sundes anbefaling for fremtidens hær og heimevern

Harald Sunde mener Norge må utvikle Hæren slik det var planlagt, det som kalles manøver-alternativet, med tunge våpen.

– Vi bør gå videre med stormpanservogner, stridsvogner og artilleri slik våre nærmeste allierte nå gjør. Alene vil vi bestandig være små, men vi må utruste våre soldater med materiell hvor de beskyttes og gis mulighet til å vinne, sier Sunde.

Om Heimevernet sier han:

– De bør være minimum 45.000 soldater.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Harald Sunde
  2. Trygve Slagsvold Vedum
  3. Heimevernet
  4. Forsvaret

Relevante artikler

  1. NYHETSANALYSE

    Hvem er best på Forsvaret? De rødgrønne eller de blå?

  2. NORGE

    Norges nye hærsjef vil ha 4000 ekstra som gjennomfører førstegangstjenesten

  3. NORGE

    Bataljon med nesten 228 år lang historie

  4. NYHETSANALYSE

    Nyhetsanalyse: Forsvaret har aldri kunnet forsvare Norge

  5. NORGE

    Varslet større norsk hær – men det skjer tidligst i 2021

  6. NORGE

    Hæren omorganiseres - det blir knapt kampstyrker igjen i Sør-Norge