Norge

FN-diplomatiet spiller fallitt

I månedene før invasjonen av Irak pågår det et hektisk diplomati i FNs Sikkerhetsråd. USA hevder at Irak er i besittelse av masseødeleggelsesvåpen, selv om våpeninspektørene etter tre måneders arbeid ikke finner dette bevist. USA og Storbritannia fremmer et resolusjonsforslag som legger grunnlag for et feltog mot Irak, og Spania støtter forslaget. Frankrike, Tyskland og Russland, som er faste medlemmer i Sikkerhetsrådet og har vetorett, kunngjør at de vil stanse resolusjonsforslaget. Landene ønsker å gi våpeninspektørene mer tid. USA og Storbritannia beslutter å gå til angrep på Irak uten et folkerettslig hjemmel fra FNs sikkerhetsråd.

  1. mars: Amerikanske og britiske styrker går massivt inn i den såkalte demilitariserte sonen på grensen mellom Kuwait og Irak. Flere irakske stillinger blir bombet i sør-Irak. 18. mars: Det irakske parlamentet avviser enstemmig USAs krav om at Saddam Hussein må forlate Irak. 17. mars: USA gir Saddam Hussein og hans sønner 48 timer på å trekke seg ut av landet. Les Bush' ultimatum. USA ber FN trekke sine våpeninspektører ut av Irak, og ber journalister, bistandsarbeidere og diplomater forlate landet. USA, Storbritannia og Spania trekker resolusjonsforslaget som inneholdt et ultimatum til Saddam Hussein fordi de konkluderte at det ikke var mulig å oppnå enighet i Sikkerhetsrådet. FNs hjelpeprogrammer inne i Irak stanses av hensyn til personellets sikkerhet. Tre statsråder i Storbritannia trekker seg fra sine stillinger i protest mot statsminister Tony Blairs Irak-politikk. 16. mars: USA, Storbritannia, Spania møtes til krigsråd på Azorene i Portugal. Erklæringen etter Azorene-møtet. 10. mars: FNs generalsekretær Kofi Annan advarer USA mot å gå til krig mot Irak uten mandat fra Sikkerhetsrådet. 7. mars: Saddam Hussein må avvæpne innen 17. mars, krever USA, Storbritannia og Spania i Sikkerhetsrådet. Dette er resolusjonsforslaget. Våpeninspektørenes sjef Hans Blix legger frem sin rapport hvor han sier at inspeksjonene gjør fremskritt og kan gi reelle resultater. Blix' redegjørelse. 5. mars: Frankrike, Tyskland og Russland kunngjør at de vil stanse resolusjonsforslaget. Frankrike og Russland er faste medlemmer i rådet og har vetorett. 1. mars: Tyrkia sier nei til å la USA stasjonere 62.000 soldater i landet. Sikkerhetsrådet mottar en skriftlig rapport fra våpeninspektørene som dekker deres arbeid fra 1. desember til 1. mars. Lederen Hans Blix karakteriserer resultatet i Irak som «svært begrenset så langt». 25. februar: Amerikanske diplomater i FN sier at beslutningen om å gå til krig allerede er fattet, og at det eneste spørsmål nå er hvorvidt Sikkerhetsrådet vil være med på ferden. 24. februar: USA og Storbritannia fremmer et resolusjonsforslag som kan legge grunnlaget for et felttog mot Irak. Spania støtter forslaget. Dette er resolusjonsforslaget. 17. februar: Militæraksjon i Irak er den siste utveien fastslår EU-lederne på toppmøte. 16. februar: NATO-landene blir enige om betingelsene for den militære støtten til Tyrkia etter en fire uker lang strid som lammer organisasjonen. 15. februar: Mer enn fire millioner mennesker verden over demonstrerte mot en krig i Irak. 60.000 mennesker deltok i demonstrasjon mot krig i Oslo, den største demonstrasjonen i landet noensinne. 14. februar: Våpeninspektørenes sjef Hans Blix legger frem sin rapport for Sikkerhetsrådet. Etter snart tre måneder med inspeksjoner i Irak er det ikke funnet noe bevis for at Irak har masseødeleggelsesvåpen. Han understreker at dette ikke betyr at våpnene ikke eksisterer. 13. februar Det blir kjent at USA allerede har spesialstyrker på flere steder inne i Irak, og at meget omfattende militære forberedelser er kommet langt. 11. februar: Frankrike, Tyskland og Russland presenterer en felles erklæring hvor de tar til orde for at våpeninspektørene må få mer tid. 8. februar: Verbale skuddveksling mellom den tyske utenriksministeren Joschka Fischer og USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld om Irak-strategi under en konferanse i München. 5. februar: Utenriksminister Powell legger i FNs sikkerhetsråd frem det USA hevder er bevis for at Irak fortsatt har masseødeleggelsesvåpen og har forbindelser med al-Qaida. Her er USAs Irak-bevis. 28. januar: I sin tale om rikets tilstand beskylder president Bush Saddam Hussein for å ignorere FN, og han ber det amerikanske folket være forberedt på krig. 27. januar: Våpeninspektørenes sjef Hans Blix legger fram sin rapport etter de første 60 dagene med inspeksjoner, der han sier at Irak ikke samarbeider godt nok med våpeninspektørene. 26. januar: Utenriksminister Powell sier i en tale i Davos at det er klare forbindelser mellom Saddam Husseins regime og terrornettverket al-Qaida. Anklagen benektes av Irak. 23. januar: Jacques Chirac og Gerhard Schröder etablerer en tysk-fransk antikrigsfront mot USAs Irak-planer. 15. januar: USA ber om NATO-støtte i tilfelle en krig mot Irak. 1. januar: Amerikansk styrkeoppbygging i Persiabukta skyter for alvor fart. En infanteridivisjon på 17.000 mann sendes til Golfen, og en uke etter innkalles 16.000 reservesoldater.

Les også

  1. Irak-konflikten dag for dag