Folk som oss

#MÅVITE. Hvorfor strømmer vi til for å hjelpe flyktninger fra Syria, men ikke romfolk?

Syriske flyktninger på jernbanestasjonen i ungarske Bicske.

Jonas R. Kunst er doktorgradsstipendiat i sosialpsykologi ved Psykologisk Institutt/UiO og er tilknyttet Harvard University og Universitetet i Aarhus. Han forsker blant annet på immigrasjon og relasjoner mellom grupper.

1 Hvorfor vil så mange hjelpe flyktningene fra Syria?

- Vi er jo sosiale vesener som mennesker, men vi har også en tendens til å dele personer inn i forskjellige grupper, som etnisk nordmann, flyktning, europeer og syrer. Da har vi en tendens til primært å hjelpe mennesker som er del av vår egen gruppe. Men jeg tenker at påvirkningen fra medier i katastrofen har ført til en menneskeliggjøring av flyktningene. Vi ser dem som mennesker, vi deler ikke opp i grupper lenger, og da hjelper vi hverandre, sier Jonas R. Kunst.

2 Hvorfor er det så stor forskjell på hjelpen vi mobiliserer for flyktningene sammenlignet med hjelpen til romfolk?

- Det er en veldig interessant distinksjon. Når mediene fremstiller flyktninger, har man fokus på fellesmenneskelige ting som lidelse, død og desperasjon. Det er en veldig kontrast til hvordan romfolket blir fremstilt, nesten som dyr, uhygieniske og primitive. Jo mer dehumaniserende holdninger folk har mot andre, jo mindre vil de gjøre for dem. Vi har utført eksperimenter der folk leser avisartikler som fremstiller romfolk som mindre menneskelige, og målt at de blir mindre empatiske etterpå. I tillegg er flyktninger ofre for ytre årsaker det er enkelt å forstå. Det er krig, IS, en diktator og en flyktende befolkning. Situasjonen rundt romfolk er mye mer kompleks og ikke så lett å gripe. Uten å fordype seg i den kan deres situasjon fort oppleves som selvforskyldt.

3 Det virker som om det var et skifte i stemningen i den offentlige debatten for omtrent en måned siden. Synes du det stemmer?

- Nå begynner flyktningene å komme til oss. Mange mennesker har sikkert følt en hjelpeløshet, og muligens brydde de seg mindre da flyktningene var lenger unna. Folk har en tendens til å bry seg mer om det som skjer i nærmiljøet deres. En annen mulig forklaring er at det for noen også kan være en motreaksjon mot det restriktive politiske ståstedet Norge hadde overfor flyktningene i begynnelsen. Det å hjelpe kan altså være en mulighet til å aktivt leve opp til og gi uttrykk for sitt politiske ståsted.

4 Tror du det er snakk om en varig holdningsendring?

- Vi har hatt flere migrasjons— og flyktningebølger, så samfunnet vårt opplever ikke dette for første gang. Det gjenstår altså å se i hvor stor grad spesielt den nåværende flyktningebølgen kommer til å langvarig påvirke holdningene våre. Men jeg er ganske sikker på at integreringsprosessen vil ha stor innvirkning på hvordan holdningene utvikler seg. Her er det to ting som er av stor betydning: Om folk flest anser deres kultur som forenlig med vår kultur, og om de føler at flyktningene gir et økonomisk bidrag, ved hjelp av å jobbe.

5 Hvis denne flyktningesituasjonen fortsetter over lang tid, tror du folk vil klare å holde gløden oppe i hjelpearbeidet?

- Det kommer nok til å variere en del. Noen personer vil kunne holde gløden oppe og muligens til og med bli faste støttespillere for nyankomne flyktninger og dem som er i ferd med å etablere seg i Norge. For andre vil dette være en trend, og de kan miste interessen etter en stund, spesielt når de oppdager at situasjonen er langvarig og uten enkle løsninger.

6 Mange oppfordrer folk til å invitere flyktninger på en kopp te eller snakke med flyktninger i butikken. Hva slags betydning har det?

- Vi vet at det er et samspill mellom hvordan holdningene er i majoriteten og integrasjonsviljen hos flyktningene. Det at du viser at Norge ønsker dem velkommen kan øke villigheten immigrantene har til å sette seg inn i den norske kulturen og integrere seg i samfunnet. Så det er et viktig første steg.