Norge

Forsvaret må skrus sammen på ny

Det moderne forsvar har krav til dyp teknologisk kunnskap på smale felt. Som en patrulje i kamp, et skip eller våpensystem. Det har ikke Forsvarets system for å utdanne og beholde folk klart å tilpasse seg.

Å skaffe de rette hodene, og beholde dybdekunnskap, blir en hovedoppgave for Forsvaret fremover. I dag er det ikke skrudd sammen for å klare dette.Her elever ved Befalsskolen for Heimevernet under en feltøvelse utenfor Porsangermoen Foto: Forsvaret

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Denne erkjennelsen gjennomsyrer den ferske stortingsmeldingen "Kompetanse for en ny tid".

Her heter det:

Fremtidens våpensystemer vil være ekstremt teknologisk avanserte og vil være knyttet sammen i komplekse nettverk. Den teknologiske utviklingen i forsvarssystemene er mer avansert enn i det sivile samfunnet. Kompetanse er dermed en svært kritisk faktor for å kunne få mest mulig operativ evne og beredskap ut av investeringene som er og vil bli gjort i høyteknologiske våpensystemer.

For dersom Forsvaret ikke har hodene som kan betjene våpensystemene, vil det ikke virke.

Bortover — ikke oppover

Det er ikke bare Forsvarets egne utdanningsinstitusjoner som ikke har klart å følge med.

I Forsvaret har det historisk sett ikke vært et system for å dyrke dybdekunnskapen. Tanken har vært at mange skal kunne mye for å ha muligheten til å bevege seg mellom avdelinger, og ikke minst oppover i offisersgradene, for også å få høyere lønn.

På bakken med soldatene

I dag, da behovet for å beholde folk i nøkkelposisjoner har meldt seg for fullt, føler Forsvaret seg til dels bundet på hender og føtter.

Oppholdet i Afghanistan har lært Forsvaret betydningen av befal på lavt nivå som over tid kan følge soldater på bakken. Her trener norske, amerikanske og latviske soldater på å evakuere skadede, i Afghanistan. Foto: Geir Bøe

Ett eksempel er de avanserte våpensystemene, som om bord på de høyteknologiske fregattene, de største krigsskipene Norge har.Et annet er kunnskapen en offiser på et lavere nivå har, som er tett på soldatene i strid, som på bakken i Afghanistan.

Ni av ti ville fortsette — måtte ut

I mars 2011 kunne Aftenposten fortelle at ni av ti offiserer kunne tenke seg en livslang karriere i forsvaret. 94 prosent oppfatter dagens aldersgrense som urimelig.

Offiserene det var snakk om var såkalt avdelingsbefal, som levde tett på soldatene, under opplæring i Norge og i kamp i Afghanistan.

Disse offiserene går på kontrakter, og må forlate Forsvaret når de er 35 år gamle, aller senest når de fyller 38.

Derfor slutter mange lenge før de blir så gamle. Gjennomstrømningen blir stor.

Sjefen for Hæren, generalmajor Per Sverre Opedal, gikk ut i avisen og saat man ikke kunne fortsette å kaste slike nøkkeloffiserer ut av Forsvaret.

Krigsskip taper i konkurransen

I dag mister Sjøforsvaret høyt utdannet personell til det private næringslivet.

Forsvarets største krigsskip, fregattene, har til dels kritisk mangel på kvalifisert personell. Her er KNM "Otto Sverdrup" i Isfjorden på Svalbard. Foto: Ole Magnus Rapp

Det har ordninger som gjør at offiserer og befal på lavt nivå, det som i noen år har vært kalt avdelings— eller spesialistbefal, ikke får være lenger i Forsvaret enn til fylte 38 år.I årtier har de ansatte blitt flyttet rundt.

Folk med bred kunnskap har flyttet fra base til base, og har etter beste evne forsøkt å finne nye tilværelser for familiene.

«Beordringssystemet» er riktignok myket opp med årene, men fortsatt skifter offiserer base med jevne mellomrom.

For å komme problemene til livs lufter Stortingsmeldingen flere nye grep. Som:

Forsvaret har ikke klart å nå egne mål for å rekruttere kvinner. Nå skal nye grep tas. Foto: Lise Åserud, Scanpix

  • Å droppe særaldersgrensen for offiserer på 60 år.
  • Ta nye grep for å få flere kvinner til Forsvaret.
  • Å la arbeidskraft flyte mellom det private og andre offentlige virksomheter — og Forsvaret. Altså utveksling og hospitering med private virksomheter, der folk kan få status som "reservepersonell".
  • Leie inn utenlands arbeidskraft med spesialkompetanse.
  • Gjøre det mer spiselig for en familie å ha en ansatt i Forsvaret.

Må fikse både jobb og familie

Til det siste heter det blant annet:

«De som er unge i dag vil forvente utviklingsmuligheter, kontinuerlige utfordringer og mulighet til å kombinere jobb og familieliv. Lokaliseringen på færre og mindre steder kan gi rekrutteringsutfordringer. Det kan også gi færre karrieremuligheter for ansattes medflyttere.»

Om utenlandsk arbeidskraft heter det:

«Økt konkurranse om arbeidskraft tilsier at det kan åpnes for større bruk av utenlandsk arbeidskraft, først og fremst fra allierte land, der dette er hensiktsmessig og nødvendig, for å dekke kompetansegap. Det vil blant annet kunne bidra til en bedre tilgang på teknisk fagpersonell.»

Holder til langt avgårde

Forsvaret ser også at basene i mange tilfeller befinner seg "utenfor allfarvei", mens befolkningen ellers flytter mot byene.

At mange av Forsvarets baser ligger langt fra byer og større tettsteder gir et problem for rekruttering og tilbud for familier.Her øver soldater fra Setermoen leir foran oppdrag i Afghanistan. Foto: Dag W. Grundseth

Det gjør det ekstra vanskelig å skaffe seg kvalifiserte ansatte.

Som det heter i Stortingsmeldingen:

«Flyttestrømmene går mot sentrale områder, og mot de største byene spesielt. Det forventes en høy befolkningsvekst i de store byene og deres omgivelser, mens det forventes lavere vekst i distriktskommuner. Det kan bety at forsvarssektorens utfordringer med å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft vil bli forsterket. Forsvaret er nå lokalisert på færre steder enn tidligere, og primært i områder som ligger utenfor de områdene hvor det forventes en stor befolkningsøkning.»

Denne utfordringen får Forsvaret i ansiktet igjen når store deler av jagerflymiljøet skal flyttes fra Bodø til Ørland.

Må endre høyskoleutdanningen

Forsvarets høyskoler er populære blant norsk ungdom. Men også de kan bli preget av hvordan Forsvaret nå skal skrus sammen:

«Økt innslag av sivil kompetanse i kombinasjon med økt andel personell i horisontale karriereløp og en bedre anvendelse av det sivile utdanningssystemet, betyr at Forsvaret kan ha behov for å utdanne færre befal på bachelor— og masternivå gjennom det interne utdanningssystemet,» heter det.

Lønn på nye måter

For å gjøre det attraktivt å bli i Forsvaret med en spesialkunnskap, uten å rykke opp på tradisjonell måte, må lønningssystemet endres:

«Forsvarsdepartementet vil i dialog med arbeidstakerorganisasjonene starte arbeidet for å gå gjennom lønns- og incentivstrukturene for bedre å tilpasse disse til innsatsforsvarets behov,» heter det i dokumentet.

  1. Les også

    «Snart for sent å gjøre noe» i Sjøforsvaret

Behovet for å sikre de rette behovene var tema for en innsikt-artikkel i Aftenposten i mars 2012.Den gang var den nye langstidsplanen for Forsvaret tema.I en ny stortingsmelding besrkrives behovet for de rette hodene som enda mer kritisk. Foto: Newspilot Autoprint

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Regjeringen gir 2,4 mrd. for å oppfylle langtidsplanen for Forsvaret

  2. NORGE

    FFI: Norge kjøper for dyre og for avanserte våpen

  3. NORGE

    Hærsjefen ba Stortinget om hjelp til å redde en kampklar hær. Den hjelpen får han ikke.

  4. KRONIKK

    Kronikk: Langtidsplanen gir ikke et bærekraftig forsvar | Jens B. Jahren

  5. NORGE

    Hvor mange norske soldater er egentlig klare til å aksjonere på kort varsel? Det nekter forsvarsministeren å svare på.

  6. NORGE

    Ikke en krone mer til Forsvaret. Likevel mener regjeringen at de har en bedre plan enn den de kom med i april.