Spion søkes. Bill.mrk: Diskresjon og gode sosiale ferdigheter
Norge er landet der Forsvaret rekrutterer spioner med stillingsannonser i all offentlighet – og ber søkerne vise diskresjon om at de søker.
Ingen skal beskylde Forsvaret for å lokke til seg sine spioner ved å spille glamourkortet. Det smaker ikke mye James Bond av en stillingsannonse med overskriften: «Etterretningsoperatør søkes».
Leser du den meget saklige teksten i annonsen mer inngående, begynner det likevel å gå opp for deg at dette ikke er noen 9 til 4-jobb. Formuleringer som «menneskebasert innhenting», «operativ tjeneste internasjonalt» og «rask reaksjonstid» kan tyde på det, for ikke å snakke om følgende punchline:
«Søker oppfordres til å utvise diskresjon om at man søker stilling som etterretningsoperatør.»
Må være motivert
I annonsen blir det listet opp en rekke ikke direkte hårreisende krav til søkerne: En spionlærling må være motivert for jobben og ha læringsevne, være psykisk robust og inneha gode sosiale ferdigheter, samt førerkort i klasse B og kunne engelsk, får vi vite. Det kreves også «tilfredsstillende fysisk form». Men først når vi hopper videre; fra papir til nett, begynner jobben å fremstå som mer eksotisk:
«Si farvel til kjedelige dager på kontoret», lokker etaten på sine hjemmesider, illustrert med et foto fra en bombet landsby i noe som kan være Afghanistan.
Og tonen skjerpes betraktelig, med hensyn til hvilke fysiske krav den vordende etterretningsoperatøren MÅ oppfylle:
Løpe 3000 meter på under 14 minutter
25 pushups
30 situps
4 hangups (heise seg fra hengende stilling til haken over stang/bom).
Har du spørsmål om jobb og utdanning? Send dem inn til en av våre åtte jobbeksperter!
Blir dimittert umiddelbart
«Kandidater som ikke består disse kravene, vil bli dimittert umiddelbart», heter det, kort og kontant. Tatt i betraktning den fysiske tilstanden til norsk ungdom anno 2012, er det trolig her den største bøygen befinner seg for «spy wannabees».
Eliteskole vil ha flere nordmenn
Men hvor mange som passerer både dette og andre nåløyer, hvor stor søkningen er og om denne typen jobb fremstår like interessant for kvinner som for menn, får vi ikke vite. Marianne Øiahals, informasjonssjef for Hæren i Nord-Norge, som Etterretningsbataljonen sorterer under, er hyggelig å prate med, men sier fint lite.
Hun strekker seg til å antyde at det legges stor vekt på at søkerne er modne og tilpasningsdyktige. Vi får også listet ut av henne at det dreier seg om faste stillinger, at lønnen varierer avhengig av grad, tillegg og utdannelse og at det er høyt prioritert å støtte alle Forsvarets operasjoner ute i verden med etterretning. Så er det slutt – av hensyn til rikets sikkerhet.
Følg Aftenposten Jobb på Facebook
Ikke akkurat James Bond
Litt mer informativ er forhandlingsleder Even Mølmshaug i Befalets Fellesorganisasjon.
— Stillingen kan sikkert kalles spion og mye annet eksotisk. Men det er ikke akkurat James Bond dette dreier seg om. Når det står menneskebasert innhenting i stillingsannonsen, betyr det at mye av jobben består i å være ute i lokalsamfunnet, i området hvor operasjonene foregår, og snakke med folk, forklarer han.
Hvordan den praten skal foregå, for eksempel i Afghanistan, når etterretningsoperatøren kun behersker engelsk som fremmedspråk, er et åpent spørsmål. Til gjengjeld er forhandlingslederen konkret når det kommer til lønn:
Hvis vi tar utgangspunkt i en person med løytnants grad, som tjenestegjør i Afghanistan, at personen er gift og har to barn, så summerer fastlønn pluss tillegg seg til en årslønn rundt 720–750 000 kroner.
Men da må det nevnes at vanlig tjenestetid for denne typen oppgaver er perioder på seks måneder, før man kalles tilbake til gamlelandet for å roe seg ned, drive trening og bli oppdatert på ulike arbeidsoppgaver.
Dermed forsvinner også en del av de mest attraktive tilleggene, påpeker forhandlingslederen. Men spion, eller etterretningsoperatør, er du like fullt, selv om en ekte James Bond neppe ville ha holdt ut lenge i en tjeneste med hovedkvarter i Nord-Troms.
