Norge

Russisk spionasje mot Norge: – Vi har ikke de verktøyene vi virkelig trenger

Er Norge et drømmeland for spioner? Sjansen for å bli tatt lav. Og hvis de blir tatt, risikerer de ikke straff når de opererer som diplomater.

President Vladimir Putin studerer det nye hovedkvarteret til den russiske militære etterretningstjenesten GRU i 2006. To av diplomater ved den russiske ambassaden hadde dette som bostedsadresse før de dro til Oslo som diplomater. En tredje diplomat var offiser i en av GRUs topphemmelige forskningsinstitusjoner, viser Aftenpostens avsløringer. Itar Tass/ NTB scanpix

  • Per Anders Johansen
    Journalist

– Vi ser stor interesse for å bruke mindre bedrifter i Norge som et angrepspunkt videre ut i verden. Den russiske etterretningen er veldig stor i det digitale domenet. Men dette har vi ikke et klart bilde på. Vi har ikke de verktøyene vi virkelig trenger for å gå inn i det, sier sjefen for etterretningstjenesten Morten Haga Lunde.

  • Aftenposten omtalte onsdag tre navngitte russiske diplomater med tilknytning til den militære russiske etterretningstjenesten (GRU). Før de dro til Oslo som diplomater med full immunitet, hadde de bostedsadresse eller tjenestested i hovedkvarteret til GRU.
  • Om lag en av tre diplomater ved den russiske ambassaden jobber for de russiske hemmelige tjenestene, anslår etterretningseksperter.

Flere av GRUs største operasjoner de siste årene har basert seg på avansert digital spionasje. En rekke GRU-offiserer er ettersøkt av FBI for å ha stjålet e-poster fra det demokratiske partiet under siste presidentvalgkampanje. GRU-offiserer er også ettersøkt for drap i Vesten.

– Hvordan vil du beskrive aktiviteten til GRU?

– Den har både Storbritannia, Tyskland og Nederland fått erfare. Skripalsaken er en av de mest høyprofilerte. Attentatet i Berlin og forsøket på spionasje mot Wadasenteret i Nederland kan også trekkes frem. De er aktive der ute, sier Haga Lunde

– I hvilken grad tar vi i Norge de digitale sikkerhetstruslene fra Russland på alvorlig?

– I varierende grad, vil jeg påstå. Men vi er etter min mening på riktig vei i og med at det er sendt frem forslag til ny e-lov, sier e-sjef Haga Lunde.

– Den russiske etterretningen er veldig stor i det digitale domenet. Men dette har vi ikke et klart bilde på. Vi har ikke de verktøyene vi virkelig trenger for å gå inn i det, sier sjefen for etterretningstjenesten Morten Haga Lunde. Tore Meek / NTB scanpix

Vil ny E-lov hjelpe mot russisk spionasje?

Et nytt lovforslag fra regjeringen åpner for at E-tjenesten kan lagre all elektronisk kommunikasjon som krysser grensen til Norge.

Selv om loven ble fremmet av regjeringen med dissens fra Venstre, ligger loven an til å bli vedtatt i Stortinget. Både Frp og Sp har signalisert at de er positive til å gi E-tjenesten utvidede hjemler.

Det vil uansett ta tid før nye virkemidler kan få noen effekt. E-tjenesten må bygge ut, skaffe utstyr og hyre inn opp til 100 nye ansatte.

– Vi trenger tid til å etablere dette etter intensjonen og bygge det opp. Det kommer til å ta en del år og koste en del penger. Jo tidligere det kan komme i gang, jo raskere kan vi håndtere trusselen, sier Haga Lunde.

Den russiske ambassaden i Oslo. Etterretningseksperter anslår at en tredjedel av diplomatene ved russiske ambassader i vestlige land egentlig jobber for de russiske etterretningstjenestene, og ikke for det russiske utenriksdepartementet. Ketil Blom Haugstulen

Jakter spioner med lov fra 90-tallet

Ansvaret for å etterforske og forebygge spionasje i Norge, ligger hos Politiets sikkerhetstjeneste.

PST har ikke lov til å benytte enkelte av researchmetodene Aftenposten brukte da vi kartla de aktuelle russiske diplomatenes aktiviteter i det norske samfunnet.

I mars fikk for eksempel PST kritikk for å la lagret en liste med navn på stortingsrepresentanter som var medlemmer av Norsk Russisk Venneforening i Stortinget. Journalister derimot samler ofte slik informasjon.

Lovene og forskriftene som regulerer PSTs virksomhet, er i stor grad utformet basert på Lund-kommisjonens gransking av den hemmelige tjeneste i Norge fra 1996.

– I dag har vi behov for å hente ned og lagre data, uten å vite akkurat hvilke personer vi har i vår datalagring. Samtidig må vi utvikle trygge mekanismer som gir rettssikkerhet. Ingen skal unødvendig bli lagret i våre registre, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold.

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold. Bjørge, Stein

– Hva fører dagens rettslige regulering til i praksis?

– Det fører til at vi har en begrenset tilgang til data, sier Sjøvold.

PST-sjefen mener det er behov for en debatt om lovverket må «moderniseres» også for PST.

– Jeg ser behov for at vi får mulighet til å ta ned større datamengder og analysere dette. Skal vi kunne gå inn og få nytte av de dataene som er der ute, så må vi få prosessere dette. Da er vi over i en viktig diskusjon om personvern, sier Sjøvold.

– Det å finne balansen mellom privatlivets fred, personvern og sikkerhet er en veldig viktig demokratisk diskusjon. Men jeg tror ikke vi har funnet balansen.

Justisminister Monica Mæland ønsker «ikke å gå i detalj» i Aftenpostens avsløringer om russiske diplomater i Oslo med GRU-tilknytning. – Vi tar dette på alvor, sier Mæland. Terje Bendiksby/ NTB scanpix

Justisministeren: – Dette tar vi på alvor

– Jeg ønsker ikke å gå i detalj om denne konkrete saken som Aftenposten tar opp. Men jeg kan love at fremmede staters ulovlige etterretningsvirksomhet i Norge er en problemstilling som norske myndigheter følger tett, og iverksetter nødvendige tiltak ved behov, sier justisminister Monica Mæland (H).

Hun viser til at PST i sin trusselvurdering for 2020 advarer om spionasje mot politiske myndigheter, mot naturressurser og næringsliv, mot forsvar og beredskap, samt mot forskning og utvikling.

– Synes justisministeren at dette er et problem at agenter opptrer under dekke av å være diplomater? Er det noe norske justismyndigheter kan eller vil gjøre med dette?

– PST påpeker også at enkelte etterretningsoffiserer spionerer under diplomatisk dekke. Norske myndigheter forventer at diplomater følger lover og regler i landet der de tjenestegjør, svarer Mæland.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Spionasje
  2. Etterretning
  3. E-tjenesten
  4. Spioner
  5. Monica Mæland
  6. Russland

Relevante artikler

  1. NORGE

    Etterretningsekspert: – GRU har ekspandert. De har nærmest kolonisert de russiske ambassadene i alle vestlige land.

  2. NORGE

    De kom til Oslo som fredelige diplomater. I virkeligheten er de tilknyttet russisk etterretning.

  3. NORGE

    PST: – De aller færreste forstår at dette er etterretningsoffiserer

  4. KRONIKK

    Norge kan risikere å bli et slags hackerparadis. Det haster med ny etterretningslov.

  5. POLITIKK

    Jusprofessor om kriselov mot koronaviruset: Åpner for å gjøre ting som vi i dag ikke kan forestille oss

  6. NORGE

    US Marines kan forsvinne fra Norge. Det truer en bærebjelke i forsvaret.