Varsler om helserisiko med passivhus
Overlege og spesialist på innemiljø mener passivhus vil medføre flere fuktskader og dårlig innemiljø.
Les også:
En ny rapport fra Sintef viser at byggingen av passivhus er i ferd med å ta av i Norge, og at flere tusen hus av denne typen er under konkret prosjektering eller bygging.
De siste fire årene har Sintef kurset rundt 200 arkitekter og ingeniører, og har utarbeidet en plan for å innføre passivhus som standardhus.
Veldig bekymret
Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet ønsker imidlertid å sette på bremsene. Han er spesialist på innemiljø og helse, og advarer mot risiko for dårlig innemiljø i passivhusene slik de foreligger i dag.
Vet vi hva vi gjør? Er det gjort risikovurderinger med hensyn til helse, spør han.
— Jeg er veldig bekymret over at man ikke har sett på mulighetene for at dette kan gå galt. Jeg har ikke sett noen publikasjoner hvor de tekniske løsningene er risikovurdert, og hvor det er undersøkt mulige helsekonsekvenser og sannsynligheten for at de kan oppstå, sier Bakke.
Fuktig og varmt
Måten passivhus bygges på, med tykkere vegger, svært strenge krav til tette hus, og avhengighet av et spesielt ventilasjonssystem (se faktaboks) medfører ifølge Bakke tre hovedproblemer:
1.Risiko for fuktskader, som igjen øker sannsynligheten for luftveisinfeksjoner, astma og allergier.
— Veggene i passivhus er så tykke at det blir vanskeligere å ventilere ut fuktighet som kommer inn i isolasjonen. Det kan føre til muggvekst i isolasjonen. Det må være nærmest umulig høye krav til kvalitetssikring fra bygget påbegynnes og under hele dets levetid.
— Man må være sikre på at materialene ikke blir fuktige under byggeprosessen, for med så tykke vegger og tette hus er det vanskelig å få fukten ut igjen. Senere må fuktsperren forbli helt tett gjennom hele byggets levetid. Den må aldri perforeres av rør, ledninger eller andre installasjoner uten grundig tetting rundt – og hvor lang levetid har disse tettemidlene? Ingen lekkasjer inn i konstruksjonen må forekomme hverken fra utsiden, innsiden eller fra rørinstallasjoner.
2.Husene blir for varme om sommeren.
Teknisk Ukeblad har nylig fortalt om et par i Lommedalen som må reise bort om sommeren for å få sove fordi det nye lavenergihuset deres er for varmt.
— Det er jo veldig bekymringsfullt. Det er for vanskelig å bli kvitt varmen i passivhus, det er jo ikke bra for de som bor der. Videre er passivhus ekstremt avhengig av solskjermere, dermed får man mindre sollys inn i boligen. Man har heller ikke sett godt nok på konsekvensene dette kan få for de som bor der. Mangel på dagslys reduserer våkenhet og trivsel.
3.Husene er for teknisk kompliserte for brukerne.
— Den mekaniske ventilasjonen må fungere uten avbrekk med forsvarlig vedlikehold. Mennesker gjør ofte feil, og i passivhus er det mye som kan gå galt hvis man ikke forstår og mestrer bruken av de tekniske installasjonene. Hus må være ”tilgivende”, det vil si at det ikke er farlig om brukeren gjør noe feil, mener Bakke.
Forhastet
Han advarer mot å forhaste seg før passivhus blir bygget i Norge i stor skala.
— Det er ikke publisert noen vitenskapelige studier i verdens største medisinsk database Pubmed som kan dokumentere at dette fungerer problemfritt i praksis. Jeg er ikke prinsipielt motstander av passivhus, men motstander av at man ikke ser grundigere på mulighetene for helsemessige konsekvenser før byggingen av slike hus gjennomføres i stor skala, sier Bakke.
Verre i gamle hus
Sverre B. Holøs i Sintef Byggforsk mener passivhusene er godt nok testet ut, men at man heller ikke skal forvente at man er i mål med alt.
- Elementene som utgjør passivhus er kjent bygningsfysikk, og man vet rimelig godt hva helseeffektene er, sier Holøs, og påpeker at det er adskillig verre innemiljø i gamle boliger.
— Det er ikke nødvendigvis godt innemiljø i boliger fra 50-, 60-, 70-tallet. Mange stenger lufteventilene om vinteren, og sperrer dermed ventilasjonen. Mange eldre blokker er veldig tette, og har fuktskader i tillegg til å være veldig dårlig isolert. Så sammenlignet med det vil passivhus gi bedre, ikke verre, inneklima, selv om det heller ikke automatisk blir bra bare fordi en bygning oppfyller passivhuskravene, sier Holøs.
— Det er viktig å forebygge høye sommertemperaturer slik at man unngår kjølebehov, og dette har dessverre vært oversett i flere prosjekter – med og uten passivhusstandard, fortsetter han.
Han mener det er adskillig verre å skulle forbedre energi og innemiljø i eksisterende boliger, enn å bygge passivhus.
- Det er mye vanskeligere å kombinere energisparing og godt inneklima i eldre hus enn i nye passivhus.
Har du et boligtips? Kontakt oss.
- Ikke skremmende vanskelig
Han er ikke enig med Bakke i at passivhusene er for kompliserte å vedlikeholde for de som skal bo der.
— Et balansert ventilasjonsanlegg som passivhusene trenger, har ikke mye vanskeligere brukergrensesnitt enn i dagens boliger. Man skal skifte filter og kanskje vaske litt med noen måneders mellomrom. Man tilegner seg jo stadig teknikken i nye biler, datamaskiner og telefoner. Det er ikke sikkert vi er i mål ennå, men teknikken i passivhus er ikke skremmende vanskelig, sier Holøs.
Tirsdag møttes Bakke og Holøs til debatt i et fagmøte i regi av Norsk Innemiljøorganisasjon.
For mange byggefeil
Bakke mener det vil være umulig å endre en samlet byggebransje på kort tid for å tilpasse seg passivhus som byggestandard for alle nye hus i løpet av noen år.
— Vi har sett så mange byggefeil i dagens byggebransje, der husene bygges med mer robust teknologi. Jeg har ingen tro på at kvaliteten på passivhus vil bli bra nok hvis dette skal innføres om kort tid, mener Bakke.
Holøs kan si seg enig i at dette blir en stor utfordring.
— Det vil være et stort behov for opplæring og kunnskap både hos de som skal bygge og de som skal kjøpe de nye husene. Her må byggebransjen ta aksjon, og være mer opptatt av kommende utfordringer, sier Holøs, som ser dette som en mulighet til å ta fatt i forhold som allerede har gitt problemer i lang tid.
Mennesker vs. energi
— Vi må ikke glemme hvorfor vi bygger hus. Det er fordi menneskene som bor der skal ha det bra, ikke fordi de skal bruke så lite energi som mulig, mener Bakke.
— Det finnes andre måter å spare energi på enn å bygge tykke vegger. Man kan heller bruke penger på andre energikilder som for eksempel varmepumper som både varmer og kjøler boligene, mener han.
