Norge

– Jeg skal gjøre mitt beste for å få samvær med sønnen min igjen

Tirsdag ble Norge nok en gang dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i to saker som gjelder barnevern. Moren i den ene saken sier nå at hun ønsker å få gjenåpnet saken om tvangsadopsjon av sønnen.

Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg dømte tirsdag Norge for to tilfeller av brudd på retten til respekt for privat- og familieliv. Foto: Vincent Kessler/Reuters/NTB scanpix

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Den ene saken gjelder omsorgsovertagelse av en gutt, plassering i fosterhjem uten samvær og på hemmelig adresse.

Den andre saken gjelder tvangsadopsjon av en gutt. Moren kom hit som asylsøker i 2010 med sønnen, som da bare var noen måneder gammel.

Norge har brutt menneskerettighetene i begge sakene, slår domstolen i Strasbourg fast. Sakene gjelder artikkel 8 om retten til respekt for privat- og familieliv.

Vil forsøke å få saken gjenåpnet

– Jeg er bare veldig glad nå, sier moren i saken som gjelder tvangsadopsjon til Aftenposten etter at dommen ble forkynt tirsdag formiddag.

– Jeg vil forsøke å få gjenåpnet saken så snart som mulig. Jeg skal gjøre mitt beste for å få samvær med sønnen min. Han har bodd med den norske familien i ti år, og han kjenner dem bedre enn meg, men som biologisk mor har jeg også rettigheter.

Hun kom til Norge som tenåring og asylsøker og mistet omsorgen for ettåringen sin etter flere alvorlige bekymringsmeldinger. Flere år senere ble gutten (som har en muslimsk mor) adoptert bort til fosterforeldrene som er aktivt kristne.

Kvinnens advokat, Anna Lutina, sier det må en nasjonal rettslig prosess til for at moren skal få samvær med sønnen, men at en enstemmig dom i EMD er et skritt i riktig retning.

– Denne dommen har veldig stor betydning også utover denne konkrete saken, særlig i spørsmål og tvangsadopsjon og fratagelse av foreldreansvar. Jeg håper denne dommen, sammen med de andre sakene, vil få konsekvenser for videre rettspraksis og barnevernspraksis i slike saker, sier Lutina.

– Ønsker først og fremst samvær

Da saken ble behandlet i tingretten i Norge, understreket moren og advokaten hennes at hun ikke ønsket adopsjon fordi det ville innebære et endelig brudd med sønnens kulturelle og religiøse røtter.

Fosterforeldrene ønsket å døpe ham i den kristne tro og skifte navnet hans. Moren mente det kunne ha en negativ påvirkning på identitetsutviklingen hans senere i livet.

Nå vil moren sammen med sin advokat se på hvilke muligheter det er for å få gjenåpnet saken.

Hun er klar på at det viktigste for henne, er å få samvær med sønnen.

– Akkurat nå ønsker jeg først og fremst å få samvær og avbryte adopsjonen sånn at han kan få tilbake religionen og navnet sitt, sier moren.

Spørsmålet om religion ble i denne saken behandlet under artikkel 8 om rett til respekt for privat- og familieliv.

Les også

To nye saker om norsk barnevern opp i Menneskerettsdomstolen

Lagmannsretten godkjente adopsjonen

Moren mener det norske barnevernet og domstolene har gjort henne stor urett.

– Det de har gjort var også feil når det gjelder religionsfriheten. Man må respektere mennesker og deres religion som de er. Det har de ikke gjort, sier hun til Aftenposten.

Hun mener barnevernet i større grad må forsøke å hjelpe biologiske foreldre til å beholde barna sine.

– Dette gjelder ikke bare meg, men også andre, understreker moren.

Menneskerettsdomstolen konkluderer blant annet med at norske myndigheter ikke la nok vekt på de positive sidene av familielivet for moren og barnet.

Flyktet fordi hun ble gravid

I dag er kvinnen 26 år. Hun var svært ung da hun ble gravid uten å være gift og kom i en vanskelig situasjon fordi faren ikke vedkjente seg barnet. Hun var utsatt for trusler og var i livsfare da hun rømte fra hjembyen i det afrikanske landet hun kommer fra. Hos en onkel i et annet land fødte hun barnet under dramatiske omstendigheter. Da var hun nettopp fylt 16 år.

Hun tok seg videre til Sverige og deretter til Norge, hvor hun søkte om asyl.

– Jeg var selv et barn da jeg fikk sønnen min. Nå har jeg tatt utdannelse, jobber og er blitt voksen, sier hun.

Moren forteller at den siste gangen hun så sønnen sin, var i 2016.

– Når EMD nå har tatt såpass mange saker til behandling innen dette feltet, tar både norske myndigheter og domstoler det på største alvor, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Ble plassert på hemmelig adresse

Den andre saken det falt dom i tirsdag, gjelder omsorgsovertagelse, plassering av barn i fosterhjem uten samvær og på hemmelig adresse.

I en pressemelding fra EMD kommer det frem at domstolen mener morens interesser ikke ble tilstrekkelig ivaretatt.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier til Aftenposten at når EMD har tatt såpass mange saker til behandling innen barnevernsfeltet, tar både norske myndigheter og domstoler det på største alvor.

– Jeg har blant annet merket meg at Høyesterett i februar 2020 skal behandle fire barnevernssaker i sitt storkammer, sier Ropstad.

Advokat Henriette Busch hos Regjeringsadvokaten sier de tar til etterretning at Norge er blitt dømt i to saker i dag.

– Vi vil nå studere dommene nøye i samråd med Barne- og familiedepartementet, sier hun.

Les mer om

  1. Fosterhjem
  2. Adopsjon
  3. Barnevernet i EMD
  4. Religion

Relevante artikler

  1. NORGE

    To nye saker om norsk barnevern opp i Menneskerettsdomstolen

  2. NORGE

    Fransk advokat som vant sak mot Norge: – Norsk barnevern bør bli endret etter dommene ved Menneskerettsdomstolen

  3. NORGE

    Direktøren for fylkesnemndene: – Vi har tatt signalene fra Menneskerettsdomstolen om barnevernssakene

  4. NORGE

    Foreldrene vant delvis i barnevernssak – Norge felt i Menneskerettsdomstolen igjen

  5. NORGE

    Regjeringsadvokaten har sendt to anker til Strasbourg: – Barnets interesser overhodet ikke nevnt i dommene

  6. NORGE

    Regjeringen anker to EMD-dommer: Mener hensynet til barnets beste er utfordret