Full krangel om norske skogpenger
Regnskog-utbetalinger er satt på vent mens indoneserne krangler så busta fyker om hvor mye skog som skal vernes gjennom avtalen med Norge. Nå er visepresidenten satt til å megle.
Norge har lovet Indonesia inntil seks milliarder kroner hvis de klarer å få til betydelige reduksjoner i avskogningen. Som en del av avtalen skulle Indonesia vedta en toårig stans i utdeling av nye plantasje— og hugstkonsesjoner i naturskog og torvmyrer, som også binder opp mye CO2.
Denne konsesjonsstansen - også kalt hugstmoratoriet - skulle etter planen tre i kraft fra nyttår. Men fortsatt krangler partene -med skogdepartementet og miljøverndepartementet på hver sin side - om hvor store skogområder som skal vernes.
En gruppe ministere sitter nå og prøver å komme til enighet, og visepresidenten er satt til å megle mellom partene.
— Vi skulle gjerne sett at ting gikk fortere og at vi fikk det slik vi ville ha det, så sånn sett er det grunn til bekymring. Men vi visste dette ville komme, derfor har vi sikkerhetsmekanismer i partnerskapet som gjør at når denne typen vedtak ikke kommer, foretas ingen nye utbetalinger, og vi inntar ventemodus, sier nestleder i Regjeringes skog- og klimaprosjekt, Per Fredrik Ilsaas Pharo, til Aftenposten.no.
Stor inntektskilde
Den høye avskogningsraten gjør Indonesia til nummer tre på verdenstoppen i klimagassutslipp. Samtidig får landet store deler av sine innekter fra tømmerhugst og palmeoljeplantasjer, som krever store arealer. Det er derfor ingen overraskelse at hugststoppen fører til kraftige dragkamper innad i Indonesias regjering.
Aftenposten.no skrev for en måned siden om et lekket avtaleforslag der bare halvparten av landets skog ville vernes. Pharo kjenner ikke til om avtaleforslagene som nå diskuteres, verner mer eller mindre skog enn dette. Ifølge ham verserer det minst fem forskjellige kompromissforslag, som verner alt fra 30 til 80 prosent av skogen.
Ifølge ham er det ikke nødvendigvis noe poeng at hugststoppen favner mest mulig skog. Han peker på at Indonesia består av over 17000 øyer, og at styret etter Suharto i stor grad er desentralisert.
— Alle vet at myndighetenes mulighet til å håndheve hugstforbudet er nokså begrenset. Hvis man har et alt for høyt ambisjonsnivå, kan det nesten bli kontraproduktivt, sier han.
Stort norsk bidrag
Til nå har Norge utbetalt 180 millioner kroner til Indonesia, som støtte til å utbarbeide en nasjonal skog- og klimastrategi, og til å få de nødvendige institusjoner opp og stå.
Mer penger kommer ikke før landet har fått på plass hugstmoratoriet og et par andre avtalepunkter, deriblant en mekanisme som kan kontrollere og overvåke avskogningen.
Hvor mye penger som da blir utbetalt, avhenger av hvor gode løsninger landet har fått på plass. Fra 2014 vil Norge kun utbetale penger for dokumenterte reduksjoner i avskogningen.
Indonesia har også store utfordringer knyttet til korrupsjon, og mange hugstkonsesjoner er gitt i strid med landets lovverk. Disse jobbes det nå med å trekke tilbake.
Anklages for ulovlig hugst
Aftenposten.no skrev tidligere i mars at Oljefondet har investert i fem selskaper som anklages for ulovlig hugst i den samme skogen som Regjeringen gjennom skogprosjektet jobber for å verne. Regnskogfondet opplyser på sine hjemmesider at Deutshe Bank nå har trukket sine inveteringer i ett av selskapene. Pharo vil ikke kommentere hva han synes om Oljefondets investeringer, og henviser til Finansdepartementet.
- Vil dere følge spesielt opp hva Indonesia gjør med disse selskapene?
— Vi vil ikke være hands-on i dette arbeidet. Dette må styres av Indonesiske myndigheter, sier Pharo.
- Men dere kan vel uttrykke ønsker om at de ser på nettopp disse selskapene?
— Det kan vi sikkert, men vi vil være uhyre forsiktige med å blande oss i dette spørsmålet. Vårt ønske er at Indonesia håndterer dette på en måte som best ivaretar vår agenda om å få ned avskoningen. Hvis det er andre selskaper som det er viktigere å prioritere, fordi det gir mer effekt, er det helt fint, sier han.
