Bare yrkessoldater til Afghanistan

For første gang sender Norge nesten bare profesjonelle soldater til Afghanistan. Nåværende og forrige forsvarssjef er uenige om vernepliktssoldater igjen vil bli sendt ned.

Siden 2004 har Norge hatt et betydelig antall soldater i Nord-Afghanistan. Styrkene, som byttes ut hvert halvår, har bestått av en blanding av soldater som kommer fra førstegangstjeneste, profesjonelle soldater fra Telemark bataljon og ulike profesjonelle spesialistsoldater.

I antall har soldater som nettopp har fullført førstegangstjenesten og etterpå fått noen måneders spesialtrening før oppdraget i Afghanistan, dominert.

Men i styrken som Forsvaret sender ned før sommeren er det kun yrkessoldater, offiserer og ulike spesialister som skal operere ute i felten, ifølge en gjennomgang Aftenposten har gjort. Noen ytterst få fra vernepliktsavdelingene i Nord-Norge skal bl.a. drive vakthold inne i den norske leiren i Meymaneh.

Vil ikke avskrive.

–Vi sender en svært erfaren styrke, med bidrag fra blant annet Telemark bataljon, Kystjegerkommandoen og Etterretningsbataljonen, bekrefter forsvarssjef Harald Sunde.

–Er forklaringen utviklingen i Afghanistan, der norske styrker nå opptil flere ganger i uken er i kamp med eller blir beskutt av ulike opprørsstyrker?

–Selvfølgelig har det betydning. Men det betyr ikke at vi har avskrevet å sende vernepliktsbaserte avdelinger til Afghanistan. Det kan igjen bli aktuelt, sier Sunde.

Det tror imidlertid ikke hans forgjenger Sverre Diesen.

–Styrken som sendes, reflekterer på en meget overbevisende måte at når det blir alvor, så er bare de profesjonelle gode nok. Det er et paradoks at man mener at 6–9 måneders utdannelse skal være nok til å håndtere oppgaver i Norge, som kan vise seg å bli vesentlig farligere enn det vi driver med i Afghanistan, mens vi i Afghanistan nå erkjenner at bare profesjonelle holder mål.

–Slik utviklingen går, er det realistisk å tro at vernepliktsbaserte soldater igjen kan utgjøre en hoveddel av en styrke her?

–Det tror jeg definitivt ikke, sier Diesen.

Slutt i Sverige.

I Sverige avvikles i praksis verneplikten 30. juni, og landet vil kun sende profesjonelle soldater til Afghanistan.

Fra 30. juni blir ikke lenger noen kalt inn til sesjon. Svenske ungdommer må selv ta initiativet og konkurrere om en plass i forsvaret. Bak omleggingen, som er omstridt, står forsvarssjef Sverker Göranson og forsvarsminister Sten Tolgfors (Moderaterna). Slik vil de ha det:

• 4000 frivillige søkere tas inn hvert år.
• Etter tre måneders rekruttskole tilbys 1500 kontrakt i 4–7 år.
• Fra samme gruppe plukkes kommende offiserer ut. 2500 overføres til Heimevernet.

I bladet Norges Forsvar, som omtaler endringen i siste nummer, sier tidligere nestkommanderende i personalavdelingen i det svenske forsvaret, brigadegeneral Bengt Axelsson:

–Jeg løfter en advarende pekefinger. Vi kommer ikke til å få det antallet og den kvaliteten vi ønsker.

Sverige skal fra i sommer bygge opp fire helprofesjonelle hæravdelinger, som kan sendes på utenlandsoppdrag, og fire sovende reservebataljoner, med folk som har tjenestegjort i de profesjonelle avdelingene.

Vil beholde selv.

Harald Sunde sier at svenskene vil holde døren på gløtt.

–Dersom behovet endrer seg, kan plikten igjen aktiviseres, sier han.

Sunde ønsker ikke å følge svenskene.

–Vår modell gir oss i dag svært gode soldater, noe vi stadig dokumenterer under utenlandsoperasjoner. Gjennom verneplikten kan vi rekruttere fra en bred ungdomsmasse, med stor samfunnsbevissthet. Soldater i fredsoperasjoner skal ikke være en del av en krigsmaskin som rydder unna en fiende, men opptre konfliktdempende og bidra til trygghet.

–Blir svenskenes grunnlag nå smalere?

–Jeg har ingen grunn til å hevde at ikke de svenske soldatene er like gode som de norske.

–Det går uansett mot større profesjonalisering av forsvaret – også i Norge?

–Innenfor ulike avanserte våpensystemer sier dette seg selv. Men om det gjelder styrken totalt sett, er jeg usikker på. Det er viktig at vi ikke trekker en for rask konklusjon her, sier Sunde.

Han tror at verneplikten fortsatt er viktig for Norges forsvarsvilje. –Det folk som mister sin forsvarsvilje, mister også sitt forsvar, sier Sunde.