Forskningsskip skal fryses inn i isen i Polhavet

Tromsø (Aftenposten.no): Lastet med nysgjerrige forskere fra mange land skal forskningsskipet «Lance» fryses inn i isen nord for Svalbard for å finne svaret på mange spørsmål.

Forskere fra mange institusjoner har i en årrekke benyttet ”Lance” i Arktis. Her er det Patrycja Jernas (tv) og, Margot Saher som henter opp prøver fra havbunnen for å finne svar på tidligere tiders klima. Foto: Ole Magnus Rapp
Norsk Polarinstitutts forskningsfartøy "Lance" skal neste høst la seg fryse inn i isen nord for Svalbard, og en rekke forskjellige forskere vil bruke denne unike plattformen til å hente nye data om isen, havet og livet i Polhavet. Foto: Ole Magnus Rapp
Den koreanske klimaforskeren Jung-Huy Kim har deltatt på forskningstokt med "Lance" og stråler over prøver av en spesiell grus hun har funnet under et lite isfjell på Svalbard. Foto: Ole Magnus Rapp
Norsk Polarinstitutts forskningsfartøy "Lance" skal neste høst la seg fryse inn i isen nord for Svalbard, og en rekke forskjellige forskere vil bruke denne unike plattformen til å hente nye data om isen, havet og livet i Polhavet. Foto: Ole Magnus Rapp

120 år etter at Fridtjof Nansen lot «Fram» følge ismassene gjennom Polhavet, skal Norsk Polarinstitutt gjøre det samme. Denne gang blir turen litt kortere, og mindre risikofylt.

Forberedelsene har startet, og allerede er listen lang over spørsmål forskerne ønsker svar på.

Så langt nord som mulig

— Vi vet mye om isen og livet i Polhavet sommerstid. Men systemet er i rask endring, og i den mørke og kalde vinteren der nord skjer det ting vi ønsker å vite mer om, sier biolog Harald Steen som leder ICE-senteret ved Norsk polarinstitutt.

Her konsentrerer man seg om is, klima og økosystem, og Polhavet er blant de områder i verden der man vet minst.

Høsten 2013 skal «Lance» etter planen gå så langt nord for Svalbard som mulig, langt inn i isen, og la kuldegradene låse ismassene rundt skipet. Slik isforholdene så ut i år skal en kunne gå til nærmere 83 grader nord, før isen stanser ferden.

Herfra skal skipet følge ismassenes drift mot vest og sør, og skipet skal, etter planen, komme ut i åpent vann i Framstredet nær Grønland etter ca et halvt år innesperret i isen.

- Vil gi ny klimakunnskap

— Dette vil gi ny klimakunnskap. Vi får en unik plattform for å studere alt fra små organismers liv i iskaldt hav om vinteren, via havforsuring, til hvordan isen bygges opp. Polhavet er et spennende økosystem der varmt vann fra sør presses inn, blir kaldere, synker og pumpes sørover på store dyp gjennom Framstredet, sier Steen.

Et fast mannskap skal være ombord i «Lance» hele tiden, og forskere skal kunne flys inn med helikopter etter en bestemt plan.

— Vi har hatt små følere ute i det internasjonale forskersamfunnet, og interessen for prosjektet er stort. Går det slik vi vil blir det mye spennende samarbeid om bord, og mange interessante forskningsresultat, sier han.

Et av målene er å skaffe kunnskap om prosessene som igjen skaper temperatur, vind og vær.

Mange meteorologiske modeller er i dag for dårlige. Spesielt været som kommer nordfra vet vi lite om på forhånd.

— Et slikt tokt kan skaffe oss mye ny viten, sier Harald Steen.

- Pirrer mange forskere

Regjeringen og miljøverndepartementet har store forventinger til dette spesielle forskningsprosjektet. Statsråd Erik Solheim har holdt seg godt orientert om planene, og presenterte i dag en ideskisse under en konferanse i Tromsø.

— Et viktig mål for Regjeringen er at det skaffes ny kunnskap om Polhavet, og de prosesser som pågår der. Denne kunnskapen vil vi ha ut slik at alle forstår, sier miljøvernministeren.

— Dette prosjektet pirrer mange forskere, og det kommer til å bli mange nye resultat, doktorgrader og internasjonalt publisering av vitenskap.

— Vi vet mye om sommerisen, nå skal vi være til stede under den mørke og kalde årstiden med forskere og en rekke sensorer. Dette blir spennende og interessant, sier Solheim.

Han understreker at klimaforskere er generelt bekymret for sommerisen, og at isens rolle som den hvite toppluen som holder klodens klima i sjakk, kan svekkes.

Ikke som da Nansen seilte inn

Arealet som er dekket av is i Polhavet er i løpet av få år sterkt redusert. Det meste som nå dekker havet er tynn ett års is, og store partier med åpent hav gjør at sollyset får tak og temperaturen i havet stiger ytterligere. Sist høst var både nordvest- og nordøstpassasjen åpne.

Slik var ikke forholdene da Fridtjof Nansen og hans 12 menn seilte inn i isen med «Fram» i 1893. Da var isen massiv, og dekket et betydelig større areal enn i dag. De fulgte kysten av Sibir, og manøvrerte treskuta inn på et sted de antok isdriften ville føre dem til Nordpolen.

Da Nansen etter lang tids drift innså at de ville bomme på Nordpolen, dro han og polareksperten Hjalmar Johansen nordover med ski, hunder og sleder. De kom til 86,14 grader nord, lenger nord en noen hadde vært tidligere, før de måtte snu i håp om å rekke fast land før en ny vinter startet.

I mellomtiden driftet «Fram» videre med Otto Sverdrup som skipper. De samlet en rekke vitenskaplige data, og skaffet ny kunnskap om havstrømmer, is, dyreliv og havbunn.

Overlevde mirakuløst

Nansen og Johansen rakk så vidt til Frans Josef Land der de overvintret i en hytte av stein og hvalrosskinn. De skjøt og spiste flere isbjørner, og overlevde nærmest mirakuløst. Sommeren 1896 kom de til Finnmark, omtrent samtidig som ”Fram” ankom Skjervøy i Troms.

Like risikofylt vil ikke den planlagte ferden med «Lance» bli. Skipet er bygd for å tåle en viss mengde is-trykk. I perioder skal det være helikopter om bord, og redningshelikopteret i Longyearbyen vil rekke frem om det skulle bli behov for det.