Norge

Dette er Kleppas muligheter

Hvis Regjeringen skal sikre et topp moderne vei- og jernbanenett innen 20 år, må flere gigantprosjekter bygges samtidig. Det forutsetter en revolusjon for finansiering av samferdselsprosjekter.

<b>Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa ønsker å finne penger til flere store prosjekter samtidig. Det skal skje samtidig som moderniseringen av E18, E6, E16 og E39 fullføres. Her fra byggingen av nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand i 2008.</b> Foto: Tom A. Kolstad

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
  • John Hultgren
    Midtøsten-korrespondent

Og revolusjon kan nå bli en realitet. Regjeringen og Stortinget vet de står overfor et veiskille for norsk infrastruktur. Andre land har gjort det som samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa nå skal prøve, nemlig å finne penger til flere store prosjekter samtidig. Her er metodene Regjeringen nå vurderer.

I 2019 skal Follobanen stå ferdig. Den koster minst 10 mrd.

Men for at vei og jernbane skal nå et "tipp topp nivå på 20 år", slik Kleppa flere ganger har uttalt, trenger Norge ifølge hennes egne samferdselsplanleggere også:

Dobbeltspor på hele InterCity-triangelet. Ny jernbanetunnelen under Oslo. Ny T-banetunnel gjennom Oslo. Eventuelt lyntog. En motorvei forbi Oslo for å dempe gjennomfarten. Alt dette skal skje samtidig som moderniseringen av E18, E6, E16 og E39 fullføres. Totalt vil dette koste et tresifret antall milliarder.

Må tenke nytt

Problemet er at det i den norske modellen, hvor alt skal finansieres over det årlige statsbudsjettet, ikke lar seg gjøre å gjennomføre flere av disse prosjektene samtidig. Som det heter i Samferdselsdepartementets egen ferske rapport, "Hovedutfordringer for norsk jernbane":

"Hvis norsk jernbane skal spille en styrket og sentral rolle i det fremtidige transportsystemet, må måten vi planlegger og bygger ut jernbanen på, hvordan vedtak om dette blir fattet og hvordan utbyggingen blir finansiert, skje på en annen måte enn i dag."

Andre land har stått i den samme situasjonen, og både Kleppa og transportkomiteen på Stortinget har vært på studiereiser for å finne svar.

Det som går igjen hos dem som lykkes, er dette:

11102007143629.jpg Foto: Dag Grundseth

SveitsSveits er regnet som verdensmester i tog, og har i år hatt studiebesøk både av Kleppa og av transportkomiteen på Stortinget. Der er finansieringen sikret et fond som nå er på 23 milliarder euro, eller 178 milliarder kroner, for jernbanen alene. Flere partier på Stortinget, som Frp og H, har foreslått lignende fond.

afp000272331.jpg Foto: Xu Liang

ØsterrikeØsterrike har opprettet et statlig aksjeselskap som har ansvaret for infrastrukturen. En slik modell er delvis satt ut i livet i Norge ved omorganiseringen av Luftfartsverket til Avinor, et statlig aksjeselskap som finansierer seg selv ved bl.a. avgiftsinntekter og låneopptak.

sp1fc633.jpg Foto: Rolf Øhman

Norske alternativerÅ organisere store prosjekter som egne selskaper, slik det ble gjort for Gardermoenutbyggingen, er et annet alternativ. Venstre er ett av partiene som støtter en slik ordning.

Venstre ønsker også en ordning med salg av statsgaranterte obligasjoner, som investorer, bedrifter og private kan kjøpe, og der pengene kan brukes f.eks. til å gi jernbanen et løft.

Slik gjør de det i Sverige

Stockholm/Oslo

I Sverige har fagfolkene i Trafikverket langt større innflytelse enn Vegvesenet og Jernbaneverket har i Norge. De prioriterer og bygger selv ut fra en pengepott de får fra Staten.

— Vi skjöter alt, sier planlegger Maria Boman i Trafikverket.

Med det mener hun at hennes arbeidsplass håndterer alt fra vei til bane og sjøtransport i Sverige. Og at Trafikverket har stor innflytelse på hvilke samferdselsprosjekter som skal realiseres.

Regjeringen gir et oppdrag, og en viss sum med penger. Oppdraget er fra periode til periode mer tematisk enn i Norge. Som f.eks. vedlikehold, investeringer eller annet, forklarer Boman og Thomas Eriksson, divisjonssjef for kortsiktig planlegging i Trafikverket.

For 2010–2021 har Trafikverket 217 mrd. til nybygging/ombygging av eksisterende veinett og 200 mrd. til drift og vedlikehold til rådighet, for vei, bane og sjø.

I tillegg bidrar de 21 lenene/fylkene med 33 mrd.

— Regjeringen har også spyttet inn 6 mrd. ekstra i år og neste år, på toppen av potten for de ordinære midlene, sier Eriksson.

Bestemte nesten 100 prosent

- Dere foreslår for Regjeringen hvordan pengene skal brukes. I hvilken grad får dere gjennomslag?

— Sist var det vel bortimot 100 prosent. Eller, det var noen justeringer, de ville ha mer penger til innføring av køprising (trengselsskatt) i Göteborg, sier Eriksson.

- Involverer Riksdagen seg i arbeidet, som ved prioriteringer dere gjør i Trafikverket?

— Det skal mye til. Riksdagen går sjelden ned på de enkelte objektene, sier Boman.

- Har Regjeringen noensinne stanset et prosjekt som er startet, med bakgrunn i kutt i de årlige statsbudsjettene?

— Det har vel ikke hent. Det har hendt at noe er blitt forsinket, men Regjeringen går ikke inn og detaljstyrer. De jobber med rammene, sier Boman.

Ser lønnsomheten

De to forteller at mange samferdselsprosjekter i Sverige blir vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomme, noe som er sjeldent i Norge.

— Den beregnede, gjennomsnittlige nettoverdien for konkrete prosjekter i det eksisterende planforslaget er på ca. 1,0 prosent. Det betyr at samfunnet får igjen to kroner for hver investerte krone. For vei- og baneprosjekter ligger nettoverdien noe over dette, for sjøfartsprosjekter betydelig under. Vi beregner ut fra 40 års levetid, sier Boman.

  1. Les også

    Lyntog til 400.000 kroner meteren

  2. Les også

    Droppet kvalitetssikring av jernbane langs Mjøsa

  3. Les også

    - Gir 60.000 færre trailerlass i året

Relevante artikler

  1. NORGE

    Pengebruken på jernbane må under kontroll. Derfor vil Stortinget la Bane Nor få større makt.

  2. POLITIKK

    De vil overta regjeringsmakten, men er rykende uenige om veier og jernbane

  3. NORGE

    «Setningen som ble borte» kan gi stort tilbakeslag for jernbanen

  4. NORGE

    Arbeiderpartiet utsetter bestluning om bro eller tunnel over Oslofjorden

  5. NORGE

    Regjeringen varsler utsettelse av Follobanen og flere andre jernbaneprosjekter

  6. NYHETSANALYSE

    Nyhetsanalyse: Hvem leverer best på samferdsel - rødgrønne eller blå?