Norge

Norsk delegasjonsleder vil at Russland skal være til stede på møtene for å konfronteres

Fem år etter at Europarådet innførte sanksjoner mot Russland, fjernes de – uten at russerne har gjort noe med situasjonen. Eksperter mener Europarådet burde hatt is i magen.

Ingjerd Schou er leder for Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling. – Russland skal kunne ta imot kritikk og kunne konfronteres, ikke snakkes om på møtene, sier hun. Foto: Jan Tomas Espedal / Aftenposten

  • Inger Lise Hammerstrøm
  • Marthe Øvergård
  • Mathilde Waale

Da Russland annekterte Krim-halvøya i 2014, innførte rådet sanksjoner mot Russland. Men russerne har ikke gitt fra seg det okkuperte området. Russland har dessuten svart med å holde tilbake medlemskontingenten sin, som er på 300 millioner kroner i året. Det gjør dem til den største bidragsyteren i rådet.

Europarådet har gitt etter for russisk utpressing, mener assisterende generalsekretær, Gunnar Ekeløve-Slydal, i Den norske Helsingforskomité.

– De har holdt tilbake sin kontingent og dermed satt Europarådet i en vanskelig situasjon. Vi i Helsingforskomiteen er kritiske til at rådet har fjernet sanksjonene uten at årsaken til at sanksjonene ble innført i 2014, er blitt fjernet.

– Hvordan mener du Europarådet burde gått frem?

– De burde ikke innføre sanksjoner og fjerne dem uten at sanksjonene har fått resultater, sier Ekeløve-Slydal.

Thorbjørn Jagland har vært generalsekretær i Europarådet i ti år. Onsdag velges hans etterfølger. Foto: Jan Tomas Espedal

– Skal kunne ta imot kritikken

Tidligere utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er blant de fem norske politikerne i Europarådets parlamentarikerforsamling. Han er ikke enig i at det handler om sanksjoner mot Russland, men at Europarådet har stemt for en rapport som sier at de valgte parlamentarikerne fra Russland får lov til å delta i møtene i rådet.

– Det har vært en merkelig situasjon å være i. Russland har i fem år vært suspendert fra møtene, men de har fremdeles vært med i Europarådet, sier Barth Eide.

Han mener det var viktig å komme seg ut av denne situasjonen, fordi Russland nærmest «forsvant» fra rådet.

Ingjerd Schou er leder for Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling. Hun var i Strasbourg da rådet denne uken skulle stemme over rapporten.

Slik stemte de ulike landene:

– Hovedgrunnen til at såpass mange stemte for, var at vi ønsket at Russland skal kunne være til stede på møtene for å ta imot kritikk og for å konfronteres. Problemet når de ikke har vært til stede, er at de ikke har vært mulige å samtale med, sier hun.

Hun, og resten av Stortingets delegasjon, mener at det beste er når alle landene kan delta, og Russland kan være til stede for konfrontasjonene.

Schou beskrev salen i Strasbourg som høylytt, ettersom opposisjonslandene Ukraina, Georgia og Storbritannia var uenige med flertallet, og prøver å komme med nye forslag. Dette bildet er fra 27. april 2017. Foto: Jan Tomas Espedal

– Dessuten er det viktig at de 147 millioner russerne får beholde tilgangen til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, fortsetter Schou.

Hun beskriver salen i Strasbourg som høylytt. Det har ikke bare blitt tatt godt imot at russerne får delta i Europarådets møter. Land som Ukraina, Georgia og Storbritannia prøver å komme med nye forslag, og ukrainerne føler seg tråkket på.

– Det er mye kritisk å si om Russland og deres brudd på menneskerettigheter. Men dette er ikke arenaen for å ta den diskusjonen, og svaret er i alle fall ikke å melde ut Russland av Europarådet, sier Barth Eide.

Les også

Europarådet opphever sanksjoner mot Russland. Det er en seier for Jagland.

Kunne blitt kaldere krig

Petter Eide i SV er den eneste av de fem norske representantene i Europarådets parlamentarikerforsamling som ikke har endret mening.

– Sanksjonene var i utgangspunktet feil. Det er ikke Europarådets jobb å sanksjonere land. Det kan FNs sikkerhetsråd og EU gjøre, sier Petter Eide.

Han tror det kunne ført til flere negative konsekvenser om Russland hadde brutt ut av rådet.

– De ville trukket mer østover. Disse konsekvensene er store for Russlands innbyggere.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen behandler anklager fra enkeltmennesker, grupper av mennesker eller stater om brudd på EMK begått av Europarådets medlemsland. Foto: Jan Tomas Espedal

– Situasjonen fra 2014 er uendret

Geir Flikke er Russland-ekspert og professor ved UiO, og støtter langt på vei Helsingforskomiteens synspunkter. Han gir uttrykk for skepsis og skuffelse over Europarådets valg.

– Situasjonen fra 2014 er ikke endret, og prosessen har stått i stampe siden da. Rådet kunne hatt is i magen og stilt tydeligere krav til Russland for at de skal få stemmeretten tilbake, sier Flikke.

Han ser likevel dilemmaet Europarådet har stått overfor. Ved å frata Russland stemmerett i rådet har de samtidig avskåret Russlands borgere fra å nå ut til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Sakene som kommer inn til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fra Russland blir stadig flere. Lovbrudd begått av myndighetene mot dem er økende. Det er nok tenkelig at flere saker i domstolen nå ikke går i russiske myndigheters favør, sier han.

– Kommer den russiske befolkningen godt eller dårlig ut av at sanksjonene er opphevet?

– I russiske NGO-miljøer (ikke-statlige organisasjoner) har det blitt ansett som et veldig dårlig scenario å bli utestengt fra Europarådet, sier Flikke som oppsummerer utfallet som det verste av to onder for russiske borgere.

Les mer om

  1. Russisk politikk
  2. Europarådet
  3. Russland
  4. Lise Christoffersen
  5. Thorbjørn Jagland
  6. Espen Barth Eide
  7. Ingjerd Schou

Relevante artikler

  1. NYHETSANALYSE

    Europarådet opphever sanksjoner mot Russland. Det er en seier for Jagland.

  2. DEBATT

    Noe er i emning – igjen. Jeg har en sterk fornemmelse at situasjonen ikke er holdbar.

  3. DEBATT

    Russland har lykkes med sin utpressing. Nå må Norge komme på offensiven

  4. VERDEN

    Russland fikk stemmeretten tilbake i Europarådet

  5. DEBATT

    Jagland har en tvilsom Europa-visjon

  6. VERDEN

    Stoltenberg: Navalnyj-angrep er et alvorlig brudd på internasjonale normer