Norsk delegasjonsleder vil at Russland skal være til stede på møtene for å konfronteres

Fem år etter at Europarådet innførte sanksjoner mot Russland, fjernes de – uten at russerne har gjort noe med situasjonen. Eksperter mener Europarådet burde hatt is i magen.

Da Russland annekterte Krim-halvøya i 2014, innførte rådet sanksjoner mot Russland. Men russerne har ikke gitt fra seg det okkuperte området. Russland har dessuten svart med å holde tilbake medlemskontingenten sin, som er på 300 millioner kroner i året. Det gjør dem til den største bidragsyteren i rådet.

Europarådet har gitt etter for russisk utpressing, mener assisterende generalsekretær, Gunnar Ekeløve-Slydal, i Den norske Helsingforskomité.

– De har holdt tilbake sin kontingent og dermed satt Europarådet i en vanskelig situasjon. Vi i Helsingforskomiteen er kritiske til at rådet har fjernet sanksjonene uten at årsaken til at sanksjonene ble innført i 2014, er blitt fjernet.

– Hvordan mener du Europarådet burde gått frem?

– De burde ikke innføre sanksjoner og fjerne dem uten at sanksjonene har fått resultater, sier Ekeløve-Slydal.

– Skal kunne ta imot kritikken

Tidligere utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er blant de fem norske politikerne i Europarådets parlamentarikerforsamling. Han er ikke enig i at det handler om sanksjoner mot Russland, men at Europarådet har stemt for en rapport som sier at de valgte parlamentarikerne fra Russland får lov til å delta i møtene i rådet.

– Det har vært en merkelig situasjon å være i. Russland har i fem år vært suspendert fra møtene, men de har fremdeles vært med i Europarådet, sier Barth Eide.

Han mener det var viktig å komme seg ut av denne situasjonen, fordi Russland nærmest «forsvant» fra rådet.

Ingjerd Schou er leder for Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling. Hun var i Strasbourg da rådet denne uken skulle stemme over rapporten.

Slik stemte de ulike landene:

– Hovedgrunnen til at såpass mange stemte for, var at vi ønsket at Russland skal kunne være til stede på møtene for å ta imot kritikk og for å konfronteres. Problemet når de ikke har vært til stede, er at de ikke har vært mulige å samtale med, sier hun.

Hun, og resten av Stortingets delegasjon, mener at det beste er når alle landene kan delta, og Russland kan være til stede for konfrontasjonene.

– Dessuten er det viktig at de 147 millioner russerne får beholde tilgangen til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, fortsetter Schou.

Hun beskriver salen i Strasbourg som høylytt. Det har ikke bare blitt tatt godt imot at russerne får delta i Europarådets møter. Land som Ukraina, Georgia og Storbritannia prøver å komme med nye forslag, og ukrainerne føler seg tråkket på.

– Det er mye kritisk å si om Russland og deres brudd på menneskerettigheter. Men dette er ikke arenaen for å ta den diskusjonen, og svaret er i alle fall ikke å melde ut Russland av Europarådet, sier Barth Eide.

Kunne blitt kaldere krig

Petter Eide i SV er den eneste av de fem norske representantene i Europarådets parlamentarikerforsamling som ikke har endret mening.

– Sanksjonene var i utgangspunktet feil. Det er ikke Europarådets jobb å sanksjonere land. Det kan FNs sikkerhetsråd og EU gjøre, sier Petter Eide.

Han tror det kunne ført til flere negative konsekvenser om Russland hadde brutt ut av rådet.

– De ville trukket mer østover. Disse konsekvensene er store for Russlands innbyggere.

– Situasjonen fra 2014 er uendret

Geir Flikke er Russland-ekspert og professor ved UiO, og støtter langt på vei Helsingforskomiteens synspunkter. Han gir uttrykk for skepsis og skuffelse over Europarådets valg.

– Situasjonen fra 2014 er ikke endret, og prosessen har stått i stampe siden da. Rådet kunne hatt is i magen og stilt tydeligere krav til Russland for at de skal få stemmeretten tilbake, sier Flikke.

Han ser likevel dilemmaet Europarådet har stått overfor. Ved å frata Russland stemmerett i rådet har de samtidig avskåret Russlands borgere fra å nå ut til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Sakene som kommer inn til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fra Russland blir stadig flere. Lovbrudd begått av myndighetene mot dem er økende. Det er nok tenkelig at flere saker i domstolen nå ikke går i russiske myndigheters favør, sier han.

– Kommer den russiske befolkningen godt eller dårlig ut av at sanksjonene er opphevet?

– I russiske NGO-miljøer (ikke-statlige organisasjoner) har det blitt ansett som et veldig dårlig scenario å bli utestengt fra Europarådet, sier Flikke som oppsummerer utfallet som det verste av to onder for russiske borgere.