Prisen øker, antall flytimer er for lavt, men pilotene skryter høylytt av nye F35

De flyr godt. Men de flyr mindre enn de skulle. Nå svarer Forsvaret åpent om valutasmell og vedlikeholdstrøbbel rundt kampflyet F-35.

Kampflyet F-35 skal være bærebjelken i det norske forsvaret i flere tiår. Men kjøp og drift av flyene utgjør et enormt pengesluk, som kan kreve kutt i trening av soldater og kjøp av andre typer våpen.

I høst ventes tre nye fly. Da har Norge mottatt 28 av totalt 52 kampfly av typen F-35. Syv av disse brukes til opplæring av flyvere og teknikere i USA. Resten har base på Ørland utenfor Trondheim.

Nå stormer det igjen rundt flykjøpet.

Midt under koronakrisen har USAs riksrevisjon og Pentagons egne revisorer kommet med nye og tilsynelatende alarmerende rapporter om flyet:

  • Problemer rundt vedlikehold og reservedeler gjør at det flyr mindre enn det skal.
  • Det innebygde elektroniske systemet som skal si fra om feil og behov for reservedeler, kalt Alis, holder ikke mål.
  • Et nytt system, kalt Odin, må utvikles og skal være på plass i 2022–2023.

– Våre rapporter forteller om en lik situasjon i Norge som i USA, sier brigader Sigurd Fongen i Forsvarsstaben.

Brigader Sigurd Fongen har vært en del av det norske kampflyprosjektet i en årrekke. Her fra et foredrag i 2015.

Fra 4,3 mrd. til 4,8 mrd. for årets seks fly

Prisen for de seks flyene som Norge skal motta i år, kan ifølge Forsvarets forum stige fra 4,3 til 4,8 mrd. kroner. Noe som skyldes at dollarkursen under koronakrisen har økt til godt over 10 kroner.

Da Norge vedtok å kjøpe F-35, het det at en gjennomsnittlig dollarkurs gjennom hele kjøpsperioden ville ligge på 6–7 norske kroner. Espen Amundsen, tidligere økonomisjef i Forsvaret, uttaler at Forsvaret trolig selv må dekke inn et ekstra beløp på flere hundre millioner kroner.

Det kan i så fall få dramatiske konsekvenser for annen aktivitet og innkjøp av andre typer våpen.

Valutasmellen kommer på toppen av problemene med vedlikehold og reservedeler. Og på toppen av en vanskelig situasjon med å utdanne nok piloter og teknikere til F-35, slik sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, tidligere har beskrevet overfor Aftenposten.

F-35 vil påføre Norge og Forsvaret enorme driftsutgifter. Leser man dette i sammenheng med de amerikanske rapportene, kan man få inntrykk av at mye ser svart ut rundt kampflyene.

Men det er bare halve historien.

Beskriver ikke hva som fungerer

Jobben til riksrevisjonen Government Accountability Office (GAO) og det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagons egen revisjon, Director of Test & Evaluation (DOT & E), er å påpeke feil og mangler rundt F-35.

– De beskriver ikke hva som fungerer, sier Sigurd Fongen og oberst Geir Olav Lyngfjell i Luftforsvarsstaben.

– F-35 ikke bare lever opp til kravene som var satt. Vi ser at ytelsene overgår disse, sier Fongen.

Derfor har F-35 fått prøve seg på oppdraget med å rykke ut på vegne av Nato og «avskjære» russiske fly ved grensen til norsk luftrom.

Det har også trent sammen med det amerikanske kampflyet F-22 Raptor og tunge bombefly. Og det var på Island i begynnelsen av mars for å overvåke luftrommet her på vegne av Nato.

Da ble ressursene giret opp, og flyet var tilgjengelig mer enn kravene tilsier.

Piloten Ståle Nymoen har fløyet F-35 i tre år. I dag er han sjef for avdelingen med F-35 på Ørland utenfor Trondheim. Han kan ikke få fullrost flyet.

– Er bedre også i luftkamp enn antatt

– At ytelsene overgår både det som sto i salgsbrosjyren og våre forventninger, kan jeg bekrefte, sier oberstløytnant Ståle Nymoen, sjef for kampflyskvadronen på Ørland og en av de første som fløy F-35 i Norge.

Han sier dette om kampflyet:

  • Det er fortsatt slik at F-35 oppdager og kan ta knekken på et fiendtlig fly lenge før motstanderen oppdager at det befinner seg i luftrommet.
  • F-35 flyr 1,6 ganger lydens hastighet (mach) også tungt lastet med våpen.
  • Det snur seg også raskere i luften enn det man antok, samtidig som det kan ha fokus på motstanderen. Det gjør at det presterer bedre enn forventet også i tradisjonell luftkamp (dogfight).
  • Med sine sensorer kartlegger F-35 en situasjon på lengre avstand enn andre jagerfly, noe som gir flyverne bedre tid til å ta taktiske avgjørelser.

Må gjøre sjekk manuelt

Geir Olav Lyngfjell konstaterer at vedlikeholdssystemet Alis (Autonomic Logistics and Information System) fungerer i det daglige, i betydningen at feil oppdages og deler som må skiftes ut, blir oppdaget.

– Men fordi systemet ikke virker slik det skal, må omfattende tester gjøres manuelt, noe amerikansk revisjon mener øker risikoen for at feil ikke oppdages.

– Dette er alvorlig?

– Ja, det er jo det. Derfor lages Odin, sier Lyngfjell.

Ifølge ABC nyheter bruker amerikanerne mellom 5000 og 10.000 timer i året på manuell sporing av vital informasjon ved hjelp av registreringer i excel-ark, fordi F-35s eget system for vedlikeholdsregistrering ikke virker som det skal.

Oppgraderinger i kø – men de skal gjøres i Europa

Men hvorfor må splitter nye fly skifte ut så mange deler, så ofte?

– Dette er materiell som brukes i en ekstremsituasjon målt etter hastigheter og tyngdekrefter ved manøvreringer. En bil har f.eks. en god del slitasjedeler som vil måtte byttes. Påkjenningene kampflyene utsettes for, er noe helt annet enn en bil. Vi flyr dessuten i et røffere klima enn flere av de andre landene med F-35, sier Sigurd Fongen.

I tillegg til den daglige servicen skal F-35 gjennom en lang rekke oppdateringer og oppgraderinger. Men dette betyr ikke at flyene skal tilbake til USA, slik det er fremsatt påstander om i norske medier. Jobben vil bli gjort her og i Ialia.

Det er F-35s stealth-egenskaper (lavsignatur) som gjør dem vanskelige å oppdage for en motstander. Det hevdes fra flere hold at USA kutter ned på sitt antall F-35. Det tilbakeviser Forsvarsstaben i Norge kategorisk.