Norge

Antall droner skyter i været

Bruken av sivile droner tar av i Norge. Luftfartstilsynet er bekymret for utviklingen.

  • Mats Bleikelia

Droner som ikke dreper? Ja, de finnes — og de blir stadig flere.

Hvert år siden 2010 har antall personer og selskaper som driver kommersiell virksomhet med droner i Norge fordoblet seg, ifølge tall fra Luftfartstilsynet. Ved utgangen av 2012 var det 40 selskaper som hadde tillatelse til å fly med droner. Til sammen hadde disse flere tusen oppdrag i året som gikk.

I tillegg kommer alle dem som ikke har de nødvendige tillatelsene, men som flyr likevel.

Droner blir dessuten stadig billigere. For noen tusenlapper kan hvem som helst skaffe det nødvendige utstyret - ferdig montert. Og etter hvert som flere amatører gjør sitt inntog, øker faren for ulykker. Det bekymrer Luftfartstilsynet.

— Folk som for eksempel er glad i modellflyging ser en businessmulighet i dette. Det gjelder også fotografer, eiendomsmeglere, film- og reklamebransjen. Men ofte er dette folk som egentlig ikke har noen som helst luftfartsfaglig bakgrunn, og det er der problemet ligger. Dette er ikke modellfly. Det er snakk om kommersiell nytteflygning, og da må operasjonene «angripes» på en helt annen måte, sier Morten Raustein, flyoperativ inspektør i Luftfartstilsynet.

- Mange useriøse

— Det er mange useriøse aktører. Noen tror at man kan gjøre dette som modellflyger. Mange tror at så lenge de har tillatelse fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), så har de det som trengs. Det må de riktignok ha for alle typer luftfotografering, men de må også ha operativ tillatelse fra Luftfartstilsynet.

Det finnes per i dag ikke noen egen forskrift som regulerer bruk av ubemannede luftfartøyer i Norge. I Luftfartstilsynets rundskriv AIC-N 25/09 om bruk av droner heter det at ubemannede fartøyer «innebærer en rekke problemstillinger som tidligere ikke har eksistert, og mye pionerarbeid utføres fremdeles.»

— Et av grunnprinsippene i luftfarten er «se og bli sett», og det har vi ikke godkjente tekniske løsninger for å ivareta i UAS ennå, sier Raustein.

— I praksis er det slik som modellflyging har foregått i mange år. Da har vi iallfall ivaretatt prinsippet om «å se». Det å «bli sett» er derimot et stort problem fordi plattformene er så små. Det er urealistisk å anta at andre, for eksempel bemannede luftfartøyer, skal kunne oppdage dem i tide.

Inntil videre er det luftfartsloven som gjelder, med visse justeringer. Blant annet er det krav om at:

  • Piloten/operatøren skal ha visuell kontakt med fartøyet, hele tiden (unntak må godkjennes i hvert enkelt tilfelle)
  • Maksimal flyhøyde er 400 fot over bakken, det vil si 100 fot under minimum flyhøyde for bemannede fartøy
  • Det skal tegnes ansvarsforsikring for alle ubemannede luftfartøy, uansett startvekt
    Per i dag syndes det mot alle disse bestemmelsene, ifølge Luftfartstilsynet.

En sivil drone av typen Parrot AR 2. Nicolas Halftermeyer, Wikimedia Commons

— RPAS (droner) er ansett som luftfartøy, og således gjelder luftfartsloven egentlig i sin helhet, på lik linje med som for SAS eller Norwegian. I og med at vi ikke har tilpassede regler har vi brukt elementer fra luftfartslovgivningen som det er hensiktsmessig og praktisk å bruke. Det sier seg selv at man ikke kan skjære alle over én kam, sier Raustein.- De som driver useriøst er stort sett enkeltpersoner som ikke har de riktige tillatelsene på plass. Enten så har de ikke fått med seg at de faktisk må ha godkjenning, eller så har de bevisst unngått lovverket, fordi sjansene for å bli oppdaget er ansett som små.

- Som å kjøre bil med kikkert

To ulykkesscenaroier er særlig aktuelle. Droner kan falle ned og skade intetanende personer. I tillegg utgjør droner en mulig risiko for annen lufttrafikk.

Raustein er særlig bekymret for flyging med såkalte FPV-systemer, som enkelt forklart betyr å styre droner ved hjelp av direkteoverførte bilder fra et videokamera montert i fartsretningen.

— FPV er en aktivitet som er potensielt livsfarlig, rett og slett. Problemet er at den som flyr kun ved å se i en videobrille eller lignende ikke har peiling på hva som befinner seg rundt flyet. Det er som å kjøre bil med kikkert, sier Raustein.

— Skrekkscenarioet er at en eller annen drar av gårde og havner i frontruta på et legehelikopter eller lignende. Da blir det månelyst, ikke bare for vedkommende som er ansvarlig, men vi vil få en «setback» på denne aktiviteten som trolig vil være katastrofal.

Så langt er det imidlertid ikke registrert noen alvorlige hendelser. Sommeren 2011 krasjlandet et fjernstyrt helikopter på et hustak ved Youngstorget i Oslo, men ingen kom til skade.

Har strammet inn reglene

Fra og med nyttår mistet samtlige norske operatører lisensen og måtte søke om flytillatelser på nytt. Luftfartstilsynet krever nå at samtlige fylle ut en standardisert operasjonsmanual.

Tor Olav Steine er nylig avtroppet styreformann i bransjeorganisasjonen UAS Norway. Han deler Rausteins bekymring over useriøse aktører.

— Det har han helt rett i. Samtidig pålegger han dem å følge et regelverk som er utrolig komplisert. Det må være mulig å lempe på reglene for de som flyr lavt, for eksempel om man har en liten fotosession nærmest på bakkenivå.

Testing av drone med askemåler ved Andøya i Nordland, mai 2010. Kjell-Sture Johansen, Norut

Steine mener dagens regler både er for kompliserte og for strenge, og sier han har hørt om selskaper som har levert inn flysøknader på 80 sider.Styreformannen ser ellers lyst på mulighetene for å ta i bruk droner på flere samfunnsområder, både kommersielle og ikke-kommersielle.

— Geometrisk måling bør det bli mer av. Per i dag er det et par miljøer i Norge som driver med dette. Planlegging og utbygging av vei, bane og eiendommer kan forenkles veldig ved hjelp av droner. Det samme gjelder søk og redning. I dag sender vi ut helikoptre og fly, ofte med besetninger på seks til ti mann, for å lete etter fiskebåter i trøbbel. Det bør kunne gjøres med ubemannede fly. Utstyret finnes per i dag, men regelverket gjør det vanskelig, sier Steine.

NTNU-professor Torbjørn Knutsen har tidligere uttalt at selskaper som Statoil bør bruke droner til overvåking. Steine er generelt skeptisk til overvåking, men mener det kan være et potensielt avgjørende hjelpemiddel i spesielle situasjoner, for eksempel for politiet.

— Politioperasjonene ved Utøya kunne sett helt annerledes ut dersom man hadde sendt ut droner, selv om det kanskje er urettferdig å påpeke det i etterkant. Men en drone kan ta bilder uten at den høres noe særlig fra bakken, og man ville øyeblikkelig fått bedre oversikt over hva som faktisk foregikk på øya. Det bør bygges ut en beredskap for slik innsats på landsbasis, på samme måte som man idag har for eksempel redningsdykkere.

  1. Les også

    Professor: - Statoil bør bruke droner til overvåking

  2. Les også

    Slik kan Obama-administrasjonen drepe amerikanere

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Må jeg droppe yrkesdrømmen min?

  2. NORGE

    Kommer pizzadronene eller flytaxiene først?

  3. NORGE

    Se opp – med denne kommer politiet raskere frem

  4. NORGE

    Landingsplasser ved akuttsykehus ble oversett i 14 år

  5. DIGITAL

    Selvflyvende taxi besto første testtur

  6. NORGE

    Har jobbet for å forbedre sikkerheten for innenlandshelikopter