Norge

Datatilsynet krever svar om det er lov med «frivillig DNA-innkalling»

De siste par årene har politiet sendt ut brev til hundrevis av menn for å forsøke å finne voldtektsmenn. Datatilsynet ber nå Justisdepartementet om avklaring om dette er lov.

Dette brevet fikk omtrent hundre menn etter en voldtekt i Bergen i 2010.
  • Arild Færaas
DNA-teknologien regnes som en velsignelse for politiet, mens personvernere er mer skeptiske.

I forrige uke gjorde politiet det igjen. Etter en grov overfallsvoldtekt på Tveita i Oslo i fjor har nå Kripos sendt brev til rundt 200 menn som bor eller har bodd i et konkret område, skriver NRK.

Under 200 av disse har meldt seg, og politiadvokat Cecilie Lilaas Skari kaller dette «en utelukkelsesetterforskning som vil gjøre arbeidet lettere» til statskanalen.

Har du innspill til denne saken? Kontakt Aftenpostens journalist her

Dette er ikke første gang politiet bruker en slik metode. Blant annet gjorde politiet i Hordaland det samme i 2010 da de kalte inn alle menn i en viss aldersgruppe hvis mobil hadde blitt registrert på en basestasjon i et visst tidsrom.

Os-politiet sa for noen uker siden at de vurderte å gjøre det samme etter drapet på Hilda Feste. Nå har de siktet en 18-åring, etter frivillig DNA-prøve. Men det er usikkert om det var DNA-prøven som knytter ham til åstedet.

Les også:

Les også

- Vurderer å DNA-teste alle menn som var i Os

Politiet har også tidligere de siste årene brukt såkalt DNA-screening for å finne fram til gjerningspersoner, men etterforskningsmetoden har blitt stadig vanligere.

EN DNA-profil kan brukes til å identifisere et menneske, mens informasjonen fra DNA kan også brukes til for eksempel å si noe om hvilke sykdommer en er disponert for. Det er en av grunnene til at DNA-testing ikke er helt uproblematisk.

Ber om vurdering

Datatilsynet har flere ganger uttalt seg kritisk til metoden fra politiet, og nå har de sendt brev til Justisdepartementet hvor de ber om at de vurderer om politiets praksis er lov.

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet.

— Dette er en utvikling vi har sett komme mer og mer, og vi har all grunn til å tro at det vil bli brukt enda mer. Hvor skal grensen gå for hvor mange man kan kalle inn? Kan man kalle inn en hel by, en bydel eller mange hundre personer? spør direktør Bjørn Erik Thon.

Tidligere har blant annet Oslo-politiets Hanne Kristin Rohde stilt spørsmål ved lovligheten til denne metoden, da de ikke ville bruke en tilsvarende metode etter overfallsvoldtektsbølgen i Oslo i fjor høst.

Les også:

Les også

  1. Ingen begrensing på hvor mange som kan DNA-testes i krimsaker

  2. Oslo-politiet vil ikke bruke «suksessmetode» fra Bergen

Men statsadvokat Tor Henning Knudsen ved Riksadvokaten sa til Aftenposten.no tidligere i år at det ikke var noen begrensing på hvor mange politiet frivillig kan be om å avgi en DNA-prøve.

— Men det er ikke sånn at folk skal bevise sin egen uskyld. Det er politiet som må bevise noens skyld. Det må også være slik at innkallingen er reelt frivillig og at det ikke kastes et mistankens lys over dem som ikke vil møte, sier Thon.

Datalagringsdirektivet

Han legger til at han ikke mener at politiet tvert skal stoppe med dette, og mener at i visse tilfeller vil det være rett av politiet å be om frivillige DNA-prøver.

— Om noen har blitt drept i huset mitt, så er det naturlig at jeg avlegger DNA-prøve, fordi huset mitt er stappfullt av mitt DNA, og det er viktig med en referanseprøve. Men det ville vært mindre målrettet om de ville ha mitt DNA bare fordi jeg gikk forbi det huset i en viss periode, sier han.

Les også

Slik finner de DNA-profilen etter overgripere

Thon tror også at denne problemstillingen vil bli enda mer aktuell etter at datalagringsdirektivet blir innført.

— Da blir det lettere å få oversikt over hvem som har vært i nærheten av et åsted. I tillegg blir det å ta DNA-prøver stadig rimeligere.

Frykter menneskerettighetsbrudd

«Med bakgrunn i enkeltsaker som har vært framme i media, frykter Datatilsynet at det etableres en praksis for DNA-screening som i beste fall er uheldig, og i verste fall er i strid med EMK», skriver tilsynet videre i brevet. EMK er den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

I brevet nevner også tilsynet forholdet politi og enkeltmennesket. De viser til at det er en ubalanse i maktforholdet mellom den enkelte og politiet, «som i seg selv medfører en risiko for at den enkelte ikke opplever at det er reelt frivillig å samtykke». Det at politiet «innkaller» til DNA-test mener også Datatilsynet er et problem i seg selv.

Les også

Rapport bestilt av Storberget: Mener DNA-monopol truer rettssikkerheten

— Jeg har sett en slik innkalling, og om jeg hadde fått den hadde jeg ikke oppfattet det som frivillig. Det står at det er et frivillig å ta prøve, men du får oppgitt et tidspunkt for når du skal være der, og det står også at du kan bli brakt inn for retten.

Politiet i Oslo understreker også overfor NRK at de som sier nei til innkallingen i forbindelse med voldtekten på Tveita ikke vil bli mer mistenkt enn andre.

— Vi respekterer at folk ikke ønsker å møte, sier politiadvokaten til NRK. Hun utelukker heller ikke at de vil sende ut brev til enda flere i tiden framover.

Les også:

Les også

Spår gensjekk før ansettelse

Til slutt i brevet konkluderer Datatilsynet med at Justisdepartementet bør vurdere om DNA-screening er lov slik dagens regelverk er. Dersom departementet kommer til at det er lov, ber tilsynet departementet om at de skal gi klarere bestemmelser om hvordan politiet går fram når de ber nordmenn om frivillig DNA.

— Bjørn Erik Thon, hva med hensynet til at farlige kriminelle skal tas?

- Det er uansett viktig å diskutere politiets hjemler og etterforskningsmetoder løsrevet fra hvor effektivt det er. Slik teknologien er i dag, er det nesten ingen grenser for hvilke muligheter politiet har for å gjøre tiltak mot oss.

Tonje Torsgard, kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet, sier i en kommentar til Aftenposten.no at når de får brevet vil de «vurdere de spørsmål som stilles og svare Datatilsynet på vanlig måte».

Les også

Datatilsynet krever nok en gang sletting av ulovlig DNA-register