Norge

Halvparten av foreldrene vil fjerne lekser

Norske foreldre er delt på midten i synet på lekser. Én av tre sier de kommer til kort som leksehjelpere.

Rektor Jan Eggen har kuttet ut alle skriftlige lekser for elevene på Solberg skole i Asker. Med seg i husken har han (fra venstre) Sindre Pavitharan, Nirvana Sembwever, Karl Rrling Gidion og Marte Svee. Stein J. Bjørge

  • Pål V. Hagesæther

Foreldreutvalget i grunnopplæringen krever nå at også ungdomsskoleelever får tilbud om leksehjelp på skolen.

Utvalget står bak en ny, stor undersøkelse der nesten 1900 norske foreldre i grunnskolen er spurt om sitt syn på lekser. Her svarer 50 prosent at de mener at lekser bør gjøres ferdige på skolen. Mens 50 prosent har motsatt syn.

- At så mange foreldre vil fjerne leksene, skyldes nok at mange ikke føler at de strekker til som leksehjelpere. Og at foreldrene er i en tidsklemme, sier leder av utvalget Christopher Beckham.

Les også

De klarte seg godt - til tross for nedsatt karakter i orden og oppførsel

Undersøkelsen viser også at 36 prosent av foreldrene av og til opplever at de kommer til kort når de skal hjelpe barna med leksene, mens 3 prosent opplever dette hver gang. 38 prosent mener at barnas lekser ikke blir tilstrekkelig forklart på skolen.

Kan ha negativ effekt

Marte Rønning, forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), har de siste årene gjort flere undersøkelser av effekten av lekser i Norge og resten av Europa. Hennes konklusjon er at lekser har en liten, men positiv effekt på skoleresultatene.

- Men effekten er negativ for elever fra ressurssvake hjem. Forklaringen kan være at lekser noen ganger blir gitt som substitutt for noe man egentlig skulle ha lært i klasserommet, fordi læreren ikke har tid til å gjennomgå stoffet.

SSB-forskeren vil ikke ta stilling til om lekser bør avskaffes eller ikke, men mener det viktigste er hva slags type lekser elevene får.

- Man må gi gode lekser som støtter opp under undervisningen. Ikke lekser som erstatter den. At 38 prosent av foreldrene mener at barnas lekser ikke er tilstrekkelig forklart på skolen, er et høyt tall

- Begynt i feil ende

I går behandlet Foreldreutvalget lekser på sitt møte i Bergen. Leder Christopher Beckham har tidligere uttalt at han personlig er mot lekser. Men nå går et samlet utvalg inn for å beholde leksene. I stedet krever de at det innføres gratis leksehjelp også på ungdomsskolen. I dag finnes tilbudet kun for første til fjerde klasse.

Christopher Beckham, leder i foreldreutvalget for grunnopplæringen.

- Regjeringen har begynt i feil ende. Det er mye vanskeligere for foreldrene å hjelpe til med lekser på ungdomsskolen enn på barneskolen, mener Beckham.

Utvalget vil at tiltaket skal innføres gradvis, og at man begynner i tiende klasse.

- Dette kommer til å koste penger. Men kunnskap er noe av det viktigste man kan investere i, sier Beckham.

Han sender nå utfordringen videre til kunnskapsminister Kristin Halvorsen, og understreker at leksehjelpen må gis av pedagogisk utdannet personale. Og at det er svært viktig at læreren alltid gir tilbakemelding på leksene.

Aftenposten omtalte i vår en rapport som evaluerte dagens leksehjelpsordning i småskolen. Her var konklusjonen at ordningen ikke fungerte etter intensjonen om å jevne ut sosiale forskjeller.

Årsaken var at knapphet på pedagogisk kompetanse og liten voksentetthet gjorde at elevene som trengte mye hjelp, ikke fikk det. De ble hengende etter i leksearbeidet.Har kuttet skriftlig hjemme— arbeid

Har kuttet skriftlig hjemmearbeid

Solberg skole er Asker kommunes minste, med rundt 110 elever. Her fjernet de alle skriftlige lekser fra årsskiftet. Et eksperiment de muligens er alene om i Norge.

- Vi kjenner ikke til noen andre skoler som har gjort dette, sier rektor Jan Eggen.

Ideen oppsto da han og inspektør Tone Bråten intervjuet rundt 30 elever som hadde falt ut av den ordinære grunnskolen i Asker. Flere fortalte at leksene påførte dem sosiale nederlag, fordi de ikke fikk hjelpen de trengte hjemme.

- Flere hadde konstant angst for å bli tatt for ikke å ha gjort leksene, sier Bråten.

Nå får alle elever ved skolen kun leselekser. Forsøket skal i første omgang vare i ett år. Deretter skal det evalueres.

Lærer like mye som før

De to skolelederne understreker at det fortsatt er lov å gjøre skolearbeid hjemme, men de gir ikke oppgaver i lekse. De mener barna ved skolen lærer like mye som før, selv uten skriftlige lekser.

Rektor Jan Eggen og inspektør Tone Bråten ved Solberg skole har kuttet hjemmeleksene. Stein J. Bjørge

- Vi kommer uansett gjennom alt stoffet. For pensum i barneskolen er ikke så stort. Men læringstrykket øker. Og så blir det frigjort en del undervisningstid, tid lærerne tidligere brukte på å sjekke lekser, sier Eggen.

Selv om skolen ikke har deltatt i noen nasjonale prøver etter at de satte i gang forsøket, føler rektoren seg ganske sikker på at det ikke vil gå ut over det faglige nivået.

- Vi har et godt utgangspunkt for å prøve noe nytt, siden vi har små klasser med bare 12-15 elever, forteller han.

Elever og foreldre positive

En liten rundspørring blant elevene viser at i hvert fall de eldste elevene ikke savner skriftlige lekser. - Nei. For mye lekser gjør det vanskelig å få tid til alt. Men jeg merker at vi får flere skriftlige oppgaver på skolen nå, sier Sindre Pavitharan (12) i 6. klasse.

Marte Svee (13) i 7. klasse sier: - Nei. Før brukte jeg kanskje en time på lekser hver dag, nå bare en halvtime eller mindre. Men det er greit å ha leselekser for å få repetert litt.

- Det er kjekt å ha mye tid til hobbyer også, som fotball og gitar. Pugging av lekser tar mye tid, synes Karl Erling Gidion Trydal (10) i 4. klasse. Mens Nirvana Sembwever (7) i 2. klasse egentlig er litt glad i lekser. -  Særlig i matte, for da lærer jeg mer om regnestykker, sier hun.

Også lederen av foreldrearbeidsutvalget, Øyvind Trydal, er positiv. - Vi ser at ungene konsentrerer seg mer om lesingen, fordi de bare har leselekser, sier Trydal.

Bør lekser avskaffes?

Himanshu Gulati, leder i Fremskrittspartiets Ungdom

Lekser er en veldig viktig del av skolehverdagen. Mens man på skolen lærer teori, gir leksene mulighet til å trene på å bruke kunnskapen. Derfor er lekser like viktige som klasseromsundervisningen, selv om de sjelden er populære å få. - Halvparten av foreldrene er mot hjemmelekser?

- Det er synd. For lekser har også en viktig rolle i oppdragelsen. De lærer oss disiplin og å utføre våre plikter, noe alle har bruk for senere i livet.

- En tredjedel av foreldrene kommer til kort når de skal hjelpe barna med leksene?

- Det er viktig at leksene er repetisjon og øvelser av det man allerede har lært på skolen, slik at alle elevene får samme mulighet til å forstå. Og så tror jeg de fleste foreldre vanligvis greier å hjelpe barna, selv om de unntaksvis kan ha problemer.

Seher Aydar, leder i Rød ungdom

Leksene bør fjernes . Først og fremst fordi forskning viser at lekser ikke har den læringseffekten det blir hevdet de har. I tillegg er leksene med på å skape sosiale forskjeller på skolen. De som ikke kan få hjelp hjemme, blir hengende etter. - Halvparten av foreldrene er mot hjemmelekser?

- Det er et tegn på at vi må begynne å tenke nytt i norsk skole. Vi har hatt lekser i veldig mange år, uten at det blir stilt spørsmål ved. Nå må vi prøve ut alternativer.

- En tredjedel av foreldrene kommer til kort når de skal hjelpe barna med leksene?

- Det overrasker meg ikke. Det er ikke foreldrenes skyld, skolen legger opp til at foreldre må være lærere for barna sine. Noen foreldre mangler den nødvendige kunnskapen, andre har ikke tid til det. Det må vi ta på alvor, og flytte all læring til skolen.

  1. Les også

    Frykter avgangseksamen ryker

  2. Les også

    Kan gnister bli flammer?

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Støre kjemper for å unngå at Ap-landsmøtet avskaffer lekser

  2. SID

    Barn med skoleflinke foreldre får en bedre skolegang

  3. NORGE

    I Tønsberg kutter skolene ut ordet lekser og innfører maksgrense for arbeid etter skoletid

  4. SID

    Jente (13): Det kan bli krangling hjemme på grunn av lekser. Skolen burde bli leksefri!

  5. POLITIKK

    Ap vil ha skolemat til alle, gratis SFO for de yngste og fortsatt lekser

  6. FAMILIE OG OPPVEKST

    Ekspertpanelet svarer: Har man krav på å jobbe hjemmefra for å følge opp ungdomsskoleeleven?