Forsvarssjefen: Norge like avhengig av Nato som før

Han hadde ønsket seg så mye mer. Men forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen gleder seg over at det er samsvar mellom pengene Forsvaret skal få og ambisjonene som regjeringen har.

– Regjeringen har valgt et annet ambisjonsnivå enn det jeg anbefalte. Men innenfor det ambisjonsnivået de har valgt er det en balanse mellom ambisjoner, oppgaver og finansiering. Det er helt avgjørende, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til Aftenposten.

Fredag fulgte han statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensens pressekonferanse om ny langtidsplan for Forsvaret (LTP).

– Men jeg har noen bekymringer, sier Bruun-Hanssen.

– Hvilke?

– Vi hadde anbefalt en raskere og større oppbygging av personell. Og vi hadde ønsket mer luftvern på et tidligere tidspunkt enn det regjeringen legger opp til.

– Er vi med dette forsvaret blitt mer eller mindre avhengig av Nato?

– Jeg vil si at det blir omtrent som før, sier Bruun-Hanssen.

– Legger seg under forsvarssjefens laveste ambisjon

– Forsvarssjefen ønsket seg et langt større forsvar. Regjeringen legger seg faktisk under det laveste ambisjonsnivået som Bruun-Hanssen presenterte som muligheter i anbefaling.

Det sier Norges offisersforbund (NOF) i en kommentar til langtidsplanen.

– Det er særlig landmakten som ikke får den styrkingen og fornyelsen som var forutsatt gjennomført innen 2016. Regjeringen legger nå opp til at det skal gå ytterligere åtte år før man er i mål med denne styrkingen, sier informasjonsansvarlig Torgrim Halvari i NOF.

– Samtidig opprettholder Regjeringen beslutningen om kutte Hærens dedikerte helikopterstøtte, til tross for at både sjefen for Hæren og forsvarsvarsjefen har uttalt at dette er nødvendig. Regjeringen foreslår også å sette Sjøforsvaret på vent, sier Halvari.

– Må høre hva de andre på Stortinget mener nå

Anniken Huitfeldt (Ap) er leder for Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, og blir trolig saksordfører for langtidsplanen her.

Hennes første reaksjon når Aftenposten spør om hva som må endres i forslaget før Ap kan stemme for det svarer hun:

– Jeg vil se hva de andre partiene på Stortinget mener nå. Men det ser ut som om det meste av forpliktelsene skyves ut i tid. Styrkingen av bemanningen i Hæren er ikke stor nok.

Huitfeldt er ikke imponert over planen om å gi Forsvaret to mrd. kroner mer, i året.

– Når man trekker hva Forsvaret selv skal spare inn på egen drift snakker vi om 1,3 mrd. kroner. Det må bli mer forpliktende enn dette, sier hun.

Samtidig sier hun:

– Stortinget må være forsiktig med å vedta en ambisiøs plan uten å kunne betale for den. Det har man gjort før.

Også Sps Liv Signe Navarsete sier at både personell og økonomi må styrkes.

– Og vi kan ikke vedta en langtidsplan uten helikoptre til Hæren. Mye materiell må på plass tidligere, og 2. bataljon og den nye bataljonen skal jo ha både stridsvogner og stormpansersvogner av typen CV90, sier Navarsete.

– Burde brukt penger på forsvarsindustri nå

– Den angivelige styrkingen av forsvarsbudsjettet knapt kompensere for prisstigning og den vil uansett ikke kunne finansiere den foreslåtte økningen i personell, sier Frps Christian Tybring-Gjedde.

– Mitt jovedbudskapet er at beslutninger skyves ut i tid. Ikke minst gjelder det Sjøforsvaret, sier han.

– Vi ser at regjeringen under Koronakrisen innfører en rekke ekstremt
dyre tiltak for å kompensere for at bedrifter og ansatte ikke får anledning
til å opprettholde driften. En mer offensiv satsning på forsvaret nå vil være et kinderegg: Vi hjelper norske leverandører, styrker beredskapen og sørger for en helt nødvendig oppgradering av norsk forsvarsevne i en usikker tid, sier Tybring-Gjedde.

SV-leder Audun Lysbakken sier at Forsvaret nå betaler prisen for å ha valgt å kjøpe så dyre kampfly.

– Kjøpet var en stor feil. Det fører til at andre investeringer nå skyves på, sier han.