Fire av ti barnevernstjenester får inn færre bekymringsmeldinger enn før

64 av 226 barnevernstjenester landet rundt sier de kjenner til barn som har behov for hjelp fra barnevernet, men som nå ikke får det.

Trenger du hjelp eller noen å snakke med? Alarmtelefonen for barn og unge er åpen hele døgnet nå på grunn av koronakrisen. Du når den på telefon 116111, sms 41716111 eller epost alarm@116111.no

Nå har 230 barnevernstjenester over hele landet, nesten 80 prosent, svart på en kartlegging fra Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om hvordan de klarer å gi utsatte barn hjelp under koronakrisen.

• Syv av ti sier at barn med behov for hjelp, får det. Men nesten tre av ti sier de vet om barn som ikke får hjelp, eller bare «i noen grad» får det.
• Nesten fire av ti tjenester mottar færre bekymringsmeldinger enn vanlig. De fleste, seks av ti, mottar omtrent like mange som før.
• Åtte av ti sier de klarer å sikre en forsvarlig håndtering av akuttsaker.

– Noe av den største bekymringen vi har i denne ekstremsituasjonen med stengte skoler og barnehager er hvordan de mest sårbare barna har det. Hovedinntrykket fra kartleggingen er at barnevernet har klart å omstille seg og prioriterer de mest akutte oppgavene, slik vi har bedt dem om, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

– Det viktigste for meg nå er at folk vet at barnevernet er på jobb, og at de er godt forberedt på å ta imot akutthenvendelser. Nå når barnehage og skole er stengt, er det mange av dem som normalt sender bekymringsmeldinger, som ikke gjør det lenger. Derfor er det viktigere enn noen gang at folk melder fra om barn som ikke har det bra, sier Ropstad.

Han hadde på forhånd fryktet at det ble sendt enda færre bekymringsmeldinger til barnevernet enn det kartleggingen viser.

– Tre av ti barnevernstjenester landet rundt sier de kjenner til barn som har behov for hjelp fra barnevernet, men ikke får det. Er dette bekymringsfullt?

– Ideelt sett burde alle fått det. Jeg tenker at dette dreier seg om hjelp som kan vente litt lenger, og at barnevernet prioriterer de mer akutte henvendelsene.

Ni av ti tjenester oppgir at de i stor eller noen grad klarer å opprettholde tiltakene til barn som mottar hjelpetiltak. En av ti sier at de i liten grad klarer dette.

Ropstad påpeker at når barnevernstjenester må gjøre justeringer, er det trolig dette man skyver på.

– Vi vet fra svarene at en del foreldre ikke ønsker å motta hjelp nå på grunn av frykt for smitte, sier han.

Bufdir-direktøren: – Flere burde møte barna fysisk

Også Bufdir-direktør Mari Trommald synes totalbildet kartleggingen viser er bra.

– Men vi er bekymret for at mange familier isolerer seg, sier hun.

– Barnevernet er sikkerhetsnettet for disse barna som nå nesten ingen ser utenom familiene. Barnehagebarn kan ikke selv ta kontakt med barnevernet, påpeker hun.

• Kun 2 prosent av tjenestene som har besvart spørreskjema oppgir at de møter de fleste barna fysisk.
• 44 prosent oppgir at det er ingen eller svært få fysiske møter nå.
• De resterende 54 prosentene oppgir at de møter barn både fysisk og gjennom digitale verktøy.

– Vi stiller oss spørrende til at terskelen er så høy hos mange ansatte for å møte barna fysisk og ha dialog med dem. Vi mener dette kan gjøres og likevel overholde smittevernhensyn, sier Trommald, som synes svarene viser at det er litt for mye bruk av telefon og video.

– Vi ser også av svarene at noen familier kvier seg for å motta hjelpetiltak på grunn av frykt for smitte. Dette er nok ubegrunnet i mange av tilfellene.

Ifølge Bufdir-direktøren skal kartleggingen gjentas og situasjonen i barnevernet følges tett fremover.

Barn med behov for dagtilbud

Barn av personell i kritiske samfunnsfunksjoner skal fortsatt få tilbud om barnehage, skole eller annet dagtilbud. Det samme gjelder for barn med særlige omsorgsbehov.

• 50 av de 230 barnevernstjenestene oppgir at under halvparten av barna som har behov for dagtilbud, får det.
• 86 av tjenestene oppgir at alle barn med et slikt behov, får tilbudet.

På spørsmål om de ulike hjelpetjenestene i kommunen har kartlagt hvilke barn og unge som har et særskilt omsorgsbehov, svarer halvparten at de i stor grad har gjort dette, en tredjedel sier de «i noen grad» har kartlagt. 16 prosent «vet ikke» og to prosent sier det i liten grad er gjort.

Ropstad påpeker at lærere og barnehageansatte må være obs på at det er plass til flere barn som burde kunne få dagtilbud i skoler og barnehager.

– Det behøver ikke være svært alvorlige ting som begrunnelse for at barn kan få dette tilbudet, sier han.

Koronapidemien har også gått ut over samværet mellom barn som bor hos fosterforeldre og deres biologiske foreldre. Bare en av fem sier samvær gjennomføres i stor grad i henhold til vedtak. Omtrent halvparten sier det blir gjennomført i noen grad, og nesten en av ti (9 prosent) oppgir at samvær ikke gjennomføres.