— På 60-tallet reiste folk fra hele Europa til den vesle plassen Evje i Aust-Agder for å kjøpe båt. De små, hurtiggående plastbåtene solgte nærmest seg selv – lekre båter, inspirert av amerikansk bildesign. Produksjonen av norske lystbåter i plast var en kjempesuksess, forteller Liv Ramskjær. Hun er generalsekretær i Norges museumsforbund og skriver på en doktoravhandling om plastens historie i Norge.

Det aller første produktet i plast her i landet var et presset stikkontaktdeksel i bakelitt, produsert av Norsk Teknisk Porselensfabrik i Fredrikstad i 1929. Samme år hadde det kommet en lov som forbød bruk av porselen i støpsel, deksler for brytere, stikkontakter og koblingsbokser. Disse skulle nå erstattes med herdeplasten bakelitt – som er den aller første helsyntetiske plasten, funnet opp av den belgisk-amerikanske kjemikeren Leo Baekeland i 1908.

Mange som var barn på 50- og 60-tallet vil kjenne igjen Anne-dukken.
HAUGALANDSMUSEENE

Plastindustrien har hele tiden vært basert på vitenskap, forteller Ramskjær. - De nye, syntetiske plastene polyetylen, polyvinylklorid, polystyren og nylon ble alle utviklet etter systematisk forskningsarbeid allerede på 1930-tallet.Før den annen verdenskrig var rundt ti bedrifter kommet i gang med å lage plastprodukter, blant andre Presto, Norsk Presstoff og W. Jordan Børste & Penselfabrik.

— Plastindustrien ble gjerne kalt askebegerindustrien, fordi askebegre og sigarbokser utgjorde en viktig del av produksjonen. Dørhåndtak, skrukorker og knapper var andre viktige produkter som tidlig ble laget i bakelitt.

Dette er plast:

  • Ordet plast kommer av det greske «plastikos», som betyr formbar .
  • Naturlige plaststoffer, som rav, skilpaddeskjell og horn, har vært i bruk i mange hundre år.
  • I 1910 begynte produksjonen av den første helsyntetiske plasten, bakelitt .
  • Plast er lett å forme, veier lite og har stor korrosjonsmotstand. Plastmaterialene har erstattet metall, tre, glass, naturfiber, lær og andre materialer i mange produkter og prosesser.
  • I løpet av 30-årsperioden mellom 1950 og 1980 ble plast et av de aller mest benyttede industrimaterialene i verden.
  • Verdensproduksjonen var 1,5 millioner tonn i 1950, 40 millioner tonn i 1980 og 288 millioner tonn i 2012.

Begeistring og kritikk

I mellomkrigstiden var bruken av plast avgrenset til noen få, luksuspregede produkter, som flotte bakelittradioer, toalettbordsett av celluloid og smykker. I 1932 viste bedriften Elektrisk Bureau frem verdens første gaffelløse telefon, støpt i svart bakelitt – et norsk produkt som skulle få internasjonal suksess.

— Synet på plast har svingt fra stor begeistring over materialenes egenskaper, ikke minst at de var så utrolig formbare, til kritikk av dårlig kvalitet. Både produsenter og forbrukere hadde ofte lite kunnskap om de nye kunststoffene, og tingene i plast ble til dels både laget og brukt feil, konstaterer Ramskjær.

- Nesten hvem som helst kunne gå i gang, og om en lyktes, kunne en raskt tjene en god del penger, sier Liv Ramskjær i Norges museumsforbund.

Den store vekstfasen startet med en gang krigen var over. De nye, norske plastbedriftene produserte konsumvarer som folk trengte og som det var mulig å eksportere.— Myndighetene var skeptiske, men måtte bare konstatere at interessen for å lage ferdigprodukter av plast var enorm: Isolasjonsmateriell, slanger, husholdningsartikler, flasker til farmasøytisk industri og flakonger til parfymeindustrien, briller, kulepenner, toalettartikler, møbler, gulvbelegg, leker og klær.

Les også: Plast dreper én million sjøfugl hvert år

Startet på kjøkkenbordet

De ti bedriftene ble snart til hundre. Omfattende importrestriksjoner ga et beskyttet marked. Personene bak de første plastbedriftene var typiske entreprenører.

— Mange startet med småindustri på kjøkkenbordet, med enkle produkter som lekedyr og kammer, nesten uten kapital og ofte med lite kjemikunnskaper. Prøving og feiling var den viktigste læremetoden i den nye bransjen, påpeker Ramskjær. Senere videreutviklet mange av dem virksomheten til større industribedrifter.

En av disse var Åsmund Lærdal i Stavanger. I 1949 kom han hjem fra USA med et nytt, gummilignende stoff, PVC. Året etter var firmaet hans, Tomte Småvareindustri, det første i Europa som brukte mykplasten vinyl i dukkeproduksjon. De såkalt Anne-dukkene og Tomte-bilene ble en eksportsuksess. Så sent som i 1965 ble to av tre dukker sendt ut av landet. Senere ble selskapet kjent for en ny generasjon Anne-dukker: De som brukes til å øve på hjerte-lunge-redning.

Tomte-bilen tok opp konkurransen med de små metallbilene.
TOM RIKARD DALEN/TOMTETOM.COM

Et annet eksempel på en typisk plastentreprenør er Johan Aasheim. I 1948 etablerte han Norsk Extruding på Notodden, som etterhvert ble en storprodusent av plastflasker og en lang rekke andre produkter. Noen år tidligere hadde han med seg polyetylen fra England, og hjemme på kjøkkenet eksperimenterte han med trykkforming gjennom dyser. Til eksperimentene benyttet han en ombygd kjøttkvern drevet av en symaskinmotor.

Så nytten av butikkplast

Moss var den store plastbyen, med 18–19 ulike bedrifter som laget produkter i plast, blant dem Helly Hansen A/S og Moss Glasværk. Også andre steder, som i Fredrikstad og på Notodden, vokste det frem miljøer rundt et knippe plastbedrifter.

De nye selvbetjeningsbutikkene krevde ferdigpakkede varer, og plasten egnet seg svært godt. Da prisen på plastråstoffet polyetylen ble halvert omkring 1960, ble plastprodukter for husholdningene og emballasje enda mer utbredt.

Laget den første norske plastbåten

Men tilbake til plastbåtene. For nettopp dette produktet skulle bli en særlig stor suksess. I årene rundt 1970 var produsentene på Sørlandet, særlig i Aust-Agder, de største leverandørene av plastbåter i Europa.

Men det var på Lillestrøm utenfor Oslo plastbåteventyret startet. Ingeniøren Herbert Waarum, i ettertid regnet som plastbåtens far i Norge, var teknisk leder i Norsk Formstoff, en bedrift som produserte forbruksvarer i plast. Han hadde vært i USA et par år, jobbet i den ene plastfabrikken etter den andre og tok med seg nye kunnskaper hjem. Sammen med trebåtfabrikken Ancas i Arendal eksperimenterte han med å få laget en båt i plast. I oktober 1953 lyktes de: Den første norske plastbåten så dagens lys.

Tre måneder senere startet Ancas produksjon av båter av glassfiberarmert polyester. I 1956 etablerte Waarum sin egen bedrift i Grimstad, Herwa Plast. Det første han laget var ti canadiske kanoer. De neste 13 årene bygget bedriften mer enn 5000 båter i 34 ulike design, i tillegg til mange plastjoller for oppfinneren og båtkonstruktøren Bror With.

På 1960-tallet ble opptil 90 prosent av de norskproduserte plastbåtene eksportert til utlandet. Båtdesignet var inspirert av amerikanske biler. Dette er en Selco i en reklame fra tidlig på 1960-tallet.
FOTO FRA OMSLAGET TIL BOKEN «PLASTIC - HISTORIER OM PLASTBÅTEN»/VEST-AGDER-MUSEET

I 1957 ble importrestriksjonene for påhengsmotorer opphevet. Samme år presenterte 19-åringen Roald Skibsrud fra Evje i Aust-Agder sin egen 15 fot lange racerbåt beregnet for påhengsmotorer med opp til 40 hestekrefter. Unggutten hadde selv konstruert og bygget båten, laget støpeformene og gjort snekkerarbeidet.— Skibsrud er et typisk eksempel på den norske plastbåtentreprenøren på slutten av 50-tallet: Ingen formell utdanning ut over ett år på yrkesskole og et korrespondansekurs i tegning. Likevel klarte han på noen få år å bygge opp et firma som produserte mer enn 300 båter årlig, konstaterer Ramskjær.

Inntil for noen få år siden leverte Skibsplastnye båter til markedet, og helt frem til 90-tallet designet og konstruerte Skibsrud selv alle båtene. Nå har Skibsplastlagt ned produksjonen, mens andre plastbåtprodusenter har flyttet produksjonen til Baltikum.

— Kombinasjonen av plast og påhenger representerte noe nytt til en overkommelig pris for de mange. Mer ferie og fritid, og større velstand generelt, gjorde at salget av plastbåtene nærmest eksploderte, konstaterer Ramskjær.

Det var lett å gå i gang

Historikeren forteller at en Klondyke-lignende atmosfære utviklet seg utover på 60-tallet:

— Å etablere bedrifter basert på glassfiber og polyester var relativt enkelt og rimelig – om en bare hadde noen gode ideer. Nesten hvem som helst kunne gå i gang, og om en lyktes, kunne en raskt tjene en god del penger. Hvert år ble 26 nye bedrifter startet opp. Hvert år ble 25 lagt ned.

De norske båtene fikk raskt et godt rykte. Da bedriften Fjord Plast ble etablert i Arendal i 1961, deltok blant andre den amerikanske polyesterprodusenten Gidden International. En av spesialistene deres besøkte fabrikken i Arendal og fant ut at plastbåtene her var 25 prosent sterkere i konstruksjonen enn tilsvarende båter på markedet - og jevnt over av bedre kvalitet enn de amerikanske typene.

Det er interessant å merke seg hvor stor del av den samlede produksjonen av plastbåter som ble eksportert. Flere produsenter sendte ni av ti båter ut av landet, blant annet til Nederland, USA, Frankrike og Brasil. Men svenskene var de aller største kundene.

Artikkelen - i en lengre versjon - er også publisert i forskningsmagasinet Apollon.

Kilder: Norsk Teknisk Museum, Volund 1999-2000: «Plast i det moderne Norge» og Vest-Agder-museets årbok for 2011: «Plastic – historier om plastbåten»

Les også:

Ny plan skal gjør hverdagen giftfri

3D-printede hjerter reddet livet på små barn

Vokste du opp på 80- og 90-tallet? Da husker du dette!