KUNSTNEREN

Den norske billedkunstneren Anna-Eva Bergman levde store deler av sitt liv i Frankrike og har ikke fått mye oppmerksomhet i Norge. Under Blomqvists vårauksjon rett før påske ble det imidlertid omsatt to verk av henne til godt over prisvurdering (62.000 og 65.000 kroner), og ifølge kunstekspert Anders Elvestad kan det bety at hun er i ferd med å få den posisjonen hun fortjener.

Bergman ble født i Stockholm av norsk mor og svensk far. Foreldrene skilte seg like etter at hun ble født, og moren tok Anna-Eva med til Norge hvor hun vokste opp hos morens søstre i Oslo og Fredrikstad.

EPOKEN

I 1926 begynte hun på Kunst— og håndverksskolen i Oslo, deretter ved Statens Kunstakademi hvor hun hadde Axel Revold som lærer. Hun utdannet seg videre i Wien og Paris. I 1932 holdt hun sin første utstilling i Galerie Kühl i Dresden og senere stilte hun ut i Galleri Blomqvist i Oslo. I Paris møtte hun den tyske maleren Hans Hartung, som hun var gift med to ganger. Paret bodde mange år i Paris og Antibes i Sør-Frankrike, og en stiftelse i Antibes forvalter i dag deres hjem som et museum.

Foto: Sparebankstiftelsen/DNB/BONO<u> </u>2016

HISTORIEN BAK BILDET Komposisjon fra 1950 er karakteristisk for Bergman. Den fabulerende og improviserende stilen gir kanskje særlig assosiasjoner til Vassily Kandinskys arbeider fra mellomkrigstiden. Joan Miró og Paul Klee er også inspirasjonskilder

Med utgangspunkt i blant annet surrealismen utviklet Bergman i årene omkring 1950 en personlig abstrakt uttrykksform, og de resultatene hun kom frem til dannet grunnlaget for hele hennes senere virke som billedkunstner.

Anna-Eva Bergmans formuleringer bygger på egne oppfatninger av samspillet mellom natur og geometri, form og substans, og hun gir sin personlige tolkning av naturinntrykkene.

Heidi Borud

Les flere «Kunstverket»-artikler:

Viser frem angsten(Ernst Ludwig Kirchner)

Streif av krigens skygger (Gabriele Münter)

Livskraft og lengsel (Eline Medbøe)

Livsbejaende og rødt i atelieret (Johannes Rian)

Kunsten å være kvinne (Liv Ørnvall)

Detaljert i bøkenes rom — fotoutstilling (Candida Höfer)

Skrekken for å bli lik sin mor(Lena Croqvist)

Mot lysere tider(Irma Salo Jæger)

Vinterstemning på Sagene (Harald Sohlberg)

Lidelser på lerret (Henrik Sørensen)

Det ensomme huset (Gunn Vottestad)

Frankofile streker (Monica Fürst)

Inspirert av Picasso (Per Krohg)

Mellom kaos og orden (Peter Esdaile)

Malte magi og juledrømmer (Lars Jorde)

Munch ser seg selv (Edvard Munch)

Feminine blåtoner fra Paris (Harriet Backer)

Telemark møter Holmenkollen (Tone Indrebø)

Uskarp verden på Skillebekk (Kira Wager)

Natteliv i Berlin (Emil Nolde)

Stadig i bevegelse (Giske Sigmundstad)

De franske sitroner (Vincent van Gogh)

Å iscenesette seg selv (Marie Sjøvold)