En vinterdag i 2013: En 13 år gammel jente og en 16 år gammel gutt er blant elevene på den kommunale spesialskolen for barn og unge med nedsatt funksjonsevne i Bergen.

Jenta er psykisk utviklingshemmet og sitter i rullestol. Hun har mental funksjonsevne som en 3-åring.

Både gutten og jenta skulle ha én voksen til å passe på seg til enhver tid, en såkalt 1:1 bemanning. Denne dagen ble de likevel overlatt til seg selv. Da de etter en tid ble funnet, lå jenta delvis avkledd på gulvet på et av skolens rom.

Avkledd og befølt

Da skolen konfronterte gutten skal han ha gitt uttrykk for at han hadde kledd av jenta og befølt henne. Jentas mor er tydelig preget. Hun ønsker nå å stå frem for å belyse et tabubelagt område:

Barn med nedsatt funksjonsevne er særlig utsatt for overgrep, men har de den samme rettssikkerheten som andre barn?

Moren understreker at hun ikke ønsker å straffe gutten ved å stå frem. I deres øyne er han like mye sviktet som datteren.

— Jeg har prøvd alle mulige veier for å få hjelp og å bli hørt. For oss er det for sent, men jeg tenker på dem som kommer etter. Jeg kan ikke sitte og vite det jeg vet om slike saker uten å gjøre noe med det, sier hun til Aftenposten.

Likestillingsombudet:

— Sviktet av alle

I tiden etter hendelsen skal jentas familie ha vært i kontakt med en rekke aktører for å få hjelp. Saken ble politianmeldt samme dag.

— Jenta vår hadde det så vondt, men vi fikk veldig liten oppfølging og føler oss sviktet av så å si alle aktører i denne saken, sier moren og nevner flere eksempler:

  • Skolen skal ifølge moren ha forsøkt å skyve saken under teppet. Det tok over et år før de erkjente at de hadde brutt opplæringsloven ved å overlate barna til seg selv.
  • Skolen skal heller ikke ha klart å holde gutten adskilt fra jenta resten av skoleåret, selv om en barnepsykolog hadde sagt at det ville oppleves som et traume for jenta å møte gutten igjen.
  • Moren mener politiet har altfor liten kompetanse til å håndtere saker som handler om overgrep mot barn med nedsatt funksjonsevne.
  • Politiet henla saken på bevisets stilling uten å gjennomføre dommeravhør av jenta og gutten. Kun jentas mor, læreren som skulle ha ansvaret for barna og guttens far ble avhørt, ifølge moren.
Kvinnens psykisk utviklingshemmede datter skal ha blitt utsatt for overgrep av en medelev. Hun håper deres historie kan forebygge lignende saker og bedre rettsvernet til dem som kommer etter.
Fred Ivar Utsi Klemetsen

Politi og skole brøt loven

Likestillings— og diskrimineringsombudet (LDO) mener politiet brøt diskrimineringsloven da de ikke avhørte jenta og frykter for rettssikkerheten til barn med nedsatt funksjonsevne.

- Datteren vår har ikke språk og kan ikke uttrykke seg med ord, men hun har et veldig godt kroppsspråk. Ifølge psykologen var reaksjonen hennes tilsvarende en normalt fungerende 3-åring som hadde blitt utsatt for overgrep. Dersom hun hadde blitt avhørt, hadde hennes reaksjoner og kroppsspråk gitt grunnlag for videre etterforskning.

Familien anket henleggelsen via sin bistandsadvokat Einar Drægebø, men vant ikke frem. Bistandsadvokaten mener det var bevis for straffansvar og at politiet ikke gikk bredt nok ut for å vurdere om det også var grunnlag for foretaksstraff.

— Det var systemet som sviktet i denne saken. Skolen erkjente til slutt at de brøt opplæringsloven. I dét ligger det en konstatering av at de må gi jenta et bedre vern, og at de må gå gjennom sine rutiner. Slike systemer blir aldri bedre enn det individene i det. Gutten skulle aldri ha hatt anledning til å være alene med jenta, sier Drægebø.

Vil du vite hvordan og hvorfor Aftenpostens journalister jobber med overgrepssaker? Journalist Nina Selbo Torset forteller her:

Har endret loven

En rekke artikler i Dagbladet i 2010 avdekket kritikkverdig politietterforskning i lignende saker som jenta i Bergen har opplevd. Etterforskningene som ble belyst var preget av treg start, lav prioritet, brudd på fristene for dommeravhør og manglende kompetanse på fornærmedes utviklingshemming.

Siden den gang er det blitt lovfestet at personer med psykisk utviklingshemming eller annen funksjonsnedsettelse skal avhøres i saker som gjelder seksuallovbrudd og grov vold.

Det er Bergens-familien glad for, men jentas mor advarer mot å nøye seg med den ene lovendringen. Hun etterlyser en ytterligere styrking av rettssikkerheten til barn med utviklingshemming og ber om at partene i saken går gjennom sine rutiner for hvordan de håndterer denne type overgrep.

— En skulle jo tro at det hadde vært i alles interesse å ta lærdom av dette. At de fleste lignende saker stort sett bare blir henlagt er et stort svik. Svik mot en av de svakeste, men mest dyrebare grupper mennesker vi har.

Aftenposten har valgt å anonymisere partene i saken av hensyn til familiene. Guttens familie er orientert.


Politiet erkjenner feil

Gunnar Fløystad, som leder retts— og påtaleenheten i Hordaland i Vest politidistrikt, erkjenner at de burde ha gjort mer for jenta.

Gunnar Fløystad sier det var en ren bevisvurdering at jenta ikke ble avhørt.
Marit Hommedal

— Det var en ren bevisvurdering at fornærmede ikke ble avhørt. Vi vurderte det slik at saken ikke ville få noe annet utfall ved å gjennomføre avhør, at det ikke ville opplyse saken bedre. Men vi erkjenner at vi ikke tok nok hensyn til fornærmedes rett til å bli hørt. Den retten må vektlegges i større grad i fremtiden, sier Fløystad.Han viser til at politiet nå har helt nye rutiner på det som tidligere het dommeravhør (nå tilrettelagte avhør). Personer med nedsatt funksjonsevne skal nå få tilrettelagte avhør i saker om seksuallovbrudd eller grov vold.

— I utgangspunktet mener vi at vi har håndtert denne straffesaken på en forsvarlig og god måte. Så får vi en konklusjon fra LDO som sier at vi tar feil, og da må vi forholde oss til det. Vi må legge om og gjøre ting annerledes, sier Fløystad.

Skolen viser til taushetsplikten

Rektor ved den aktuelle skolen i Bergen sier de ikke kan svare på spørsmål om hvordan de håndterte saken.

Alle skoler har en ubetinget plikt til å fatte et såkalt enkeltvedtak dersom de får klager på elevers psykososiale miljø. De skal vurdere om de har brutt opplæringsloven og ta stilling til hvilke tiltak som er egnet for eventuelt å rette på dette. Saken skal ifølge forvaltningsloven behandles «snarest mulig» og «innen rimelig tid».

I denne saken gikk det over ett år før skolen gjennom et enkeltvedtak erkjente at de hadde brutt opplæringsloven. Aftenposten har gitt skolen anledning til å svare på kritikken fra jentas mor, men rektor skriver i en e-post til Aftenposten at de har taushetsplikt i elevsaker.

— Jeg vil likevel gi uttrykk for at saker der elever har opplevd ikke å ha det godt på skolen alltid er vonde og vanskelige for de involverte. Elever med spesielle behov og deres foresatte er særlig sårbare. Vi som jobber med denne elevgruppen vet dette og ønsker å være lyttende og å ha god dialog med elevene og deres foresatte. Det er leit hvis vi ikke har lykkes med dette. Vi trenger å ha foreldrenes tillit for å kunne gjøre en god jobb for barna deres.

Rektor opplyser også at skolen har skrevet en handlingsplan for å forebygge overgrep mot elever. På generelt grunnlag svarer rektor at dersom skolen får en klage som handler om brudd på opplæringsloven § 9a -3, vil de fatte enkeltvedtak i tråd med lovens krav.

— Like viktig som selve vedtaket er tiltakene som beskrives i vedtaket og som iverksettes for å ivareta elevens rett til et godt skolemiljø. Det er skolens praksis å ha tett og rask dialog med foresatte om hvilke tiltak som kan iverksettes for å oppfylle denne retten.

Rektor skriver videre at tett voksendekning er viktig, og at «skolen strekker de økonomiske ressursene så godt som mulig for å få dette til».