Norge

Slik skal skolene bli klare til oppstart

Forbereder seg på krisepedagogikk for å ta i mot elever over hele landet.

Kunnskapsdepartementet sender ut mye informasjon til lærerne før klasserommene igjen fylles av elever i alle aldere i august. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX Foto: Solum, Stian Lysberg

  • Mari Torsdotter Hauge

Les også:

I disse dager går det ut et hefte med tittelen «Krisepedagogikk» til landets lærere, rektorer og andre ansatte i skolen fra Kunnskapsdepartementet.

Skrivet på 11 sider er laget av Jon-Håkon Schultz ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og Magne Raundalen ved Senter for krisepsykologi i Bergen.

De har laget veilederen for å forberede landets lærere på en tøff skolestart fra barneskole til videregående, og gir råd om alt fra hvordan skolene bør jobbe til hvilke ord man bør bruke når man snakker om terrorangrepene.

Tirsdag presenterte kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) informasjonsmateriellet fra departementet for journalister på en pressekonferanse.

— Mange skoler er allerede godt i gang. Vi har dyktige pedagoger over hele landet som vil takle dette. Informasjonen vi sender ut gir råd både om hvordan man bør markere første skoledag og hvordan skolene bør jobbe videre utover høsten. Felles for dette prosjektet er å gjenreise tryggheten og solidariteten som danner verdigrunnlaget for den norske skolen for å ivareta elevene, sa Halvorsen.

Her er rådene fra Kunnskapsdepartementet:

  • Få raskt en oversikt over berørte elever , ta kontakt med familiene deres for å sammen finne ut hvordan man skal ivareta elevene.
  • Mange skoler flagger første skoledag . De skolene som ikke er direkte berørt, bør flagge på vanlig vis. Skoler som har mistet elever, bør flagge på halv stang.
  • Foreldre, og ikke minst elever, må involveres i utformingen av minnemarkeringer . Jeg vil særlig sterkt oppfordre til å involvere elevene selv, spesielt fordi dette var et angrep der ungdom var mål, og de vil ha behov for å sette sitt eget preg på markeringene.
  • Minnemarkeringene bør være livsynsnøytrale .
  • Behold den vanlige strukturen i skolen . Å gjøre som man pleier å gjøre, skaper trygghet for barna.
  • Voksne bør være oppmerksomme på hva de snakker om når barn er til stede .
  • Gjennom læreplanverket Kunnskapsløftet skal elevene få kunnskap om det som har skjedd. Terrorangrepene og massakrene er noe vi må få kunnskap om gjennom undervisningen. Aktuelle fag kan være norsk, samfunnsfag og historie - så vel som estetiske fag.

Ordvalg viktig

Rådene er hentet fra heftet Krisepedagogikk, som er utarbeidet spesielt etter terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og massedrapene på Utøya.

De to forfatterne åpner med å råde lærere og andre i skolen om hvilket språk man skal bruke når man snakker med elevene om det som har skjedd. De oppfordrer til å kalle bomben i Regjeringskvartalet for en terrorhandling, og fraråder å omtale det som skjedde på Utøya som «hendelsen».

- Det handler om et massedrap utført av en massemorder, skriver forfatterne.

Les mer: Informasjonen til grunnskoler og videregående skoler

Terror må inn i undervisningen

Forfatterne anbefaler lærerne å ta med seg terrorhandlingene inn i undervisningen ofr at elevene skal forstå helheten i det som har skjedd, og gi det sammenheng og mening.

Blant annet bør elevene få historiske knagger for å forstå hva terror er, kunnskap om årsaker til terror og om hva høyreekstremisme er. Videre bør de lære om hvordan andre land beskriver Norges måte å møte terror på, med større åpenhet og mer demokrati, og få kunnskap om rettssystemet, nærmere bestemt hva som skjer med gjerningsmannen, fengsel og straff.

Det anbefales videre å bruke NRKs nyhetssendinger for barn i skolen. NRKs redaksjon Supernytt lager en TV-sending for barn til skolestart som oppsummerer terroren og massedrapene.

Fleksible fylkeskommuner

I tillegg til å sende ut informasjon til lærerne i grunnskolen, har Kunnskapsdepartementet også tatt kontakt med fylkeskommunene i landet, som har ansvaret for videregående opplæring.

— Vi har bedt dem om å være fleksible når det gjelder å skaffe nye skoleplasser til en del elever i den videregående skolen som egentlig skulle gått på skole langt hjemmefra og bodd på hybel, men som er berørt av massedrapene på Utøya og nå har behov for trygghet og fortsatt være i fellesskapet sitt, sier Kristin Halvorsen.

Informerer universiteter og folkehøgskoler

Folkehøyskoler har også fått et eget brev fra Kunnskapsdepartementet.

- De vil motta elever som er sterkt berørt, elever som har vært på Utøya, og må også være beredt, sier Halvorsen.

Universiteter, høyskoler og fagskoler får også et brev fra Kunnskapsdepartementet med oppfordring om å forberede seg til en annerledes semesterstart i slutten av august.

Universitetet i Oslo har laget et eget notat om oppfølging av 22. juli-tragedien, med tiltak for studentene som et lavterskel støttetilbud administrert av Studentsamskipnaden. Universitetet avholder også minnemarkering på Frederikkeplassen 8. august.

  1. Les også

    Alt om tragedien

  2. Les også

    Forbereder seg på tøff skolestart

  3. Les også

    - Barna trenger å forstå

  4. Les også

    - Må bearbeide barnas sterke inntrykk

  5. Les også

    Snakk med barna

  6. Les også

    Oppretter kondolanseprotokoll for barn

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen flankert av barneombud Reidar Hjermann og barneminister Audun Lysbakken under en pressekonferanse lørdag, da kondolanseprotokollen for barn og unge ble lansert. I bakgrunnen ses den ødelagte Høyblokken i Regjeringskvartalet. FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX Foto: Bendiksby, Terje

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Eksamener avlyses i grunnskolen og på videregående

  2. NORGE

    Forsker: Flere skoleelever har ikke noe forhold til 22. juli

  3. NORGE

    Lærere fortviler over problemer med alt fra timeplaner til registrering av fravær

  4. NORGE

    Elever klager på kjedelige og innholdsløse skoledager i juni

  5. NORGE

    Ny rapport: Én av ti skoler planlegger med for få timer – elever får ikke den opplæringen de har krav på

  6. OSLOBY

    Skal ansette 50 nye «superlærere» i Oslo-skolen