Norge

Internasjonal interesse for tungtvannskjelleren på Vemork

Pågangen har vært ekstrem, også fra utlandet, etter at den berømte tungtvannskjelleren i høst ble funnet intakt på Rjukan, forteller museumsdirektør Runar Lia.

Arkeolog ved Telemark fylkeskommune Sindre Arnkværn i den nylig avdekkede tungtvannskjelleren på Vemork. Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

  • NTB

Nå skal kjelleren sikres og klargjøres slik at publikum kan få tilgang til dette unike kulturminnet.

– Det er et betydelig arbeid som står igjen, så det er vanskelig å si når vi kan ta imot gjester i et helt nytt museum her på Vemork. Men jeg pleier å være litt modig i mine uttalelser, så ambisjonen er at det skal kunne skje i løpet av 2019, sier direktør Runar Lia i Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan til NTB.

Mandag fikk pressen en titt på kjelleren. Siden det ble kjent i oktober at tungtvannskjelleren er intakt, har henvendelsene strømmet på fra inn- og utland til Industriarbeidermuseet på Rjukan.

– Pågangen har vært helt ekstrem. Vi har vært i telefonkonferanse med BBC og har plutselig måttet lage pressemelding på engelsk, sier en entusiastisk museumsdirektør.

Vemorkaksjonen fikk ny aktualitet med NRK-serien «Kampen om tungtvannet», som gikk på NRK i 2015. Serien er solgt til en rekke land, blant dem USA, Frankrike, Canada og Danmark, ifølge NRK. Den seks episoder lange serien ga seerrekord her hjemme.

Les også

Kampen om tungtvannet: Hva skjedde i virkeligheten?

Gjennom kanalen i veggen oppe ved taket krøp tungtvannssabotørene Joachim Rønneberg og Fredrik Kayser inn i tungtvannskjelleren under den berømte tungtvannsaksjonen i 1943. Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Intakt kjeller

Tungtvannsaksjonen var den største sabotasjeaksjonen i Norge under andre verdenskrig. Flere filmer er laget om den dramatiske aksjonen natten til 28. februar 1943. Da klarte sabotørene å ta seg inn i kjelleretasjen i hydrogenfabrikken, sprenge apparatur for produksjon av tungtvann og ødelegge 500 liter med tungtvann som var ferdig for eksport til Tyskland.

I 1977 ble hydrogenfabrikken sprengt, og ingen spor av fabrikken er bevart over bakken. Det har også vært antatt at kjelleren der tungtvannsaksjonen fant sted ble lagt i ruiner sammen med resten av fabrikken. Men utgravinger tidligere i høst viste at kjelleren har klart seg.

– Vi har funnet kjelleren intakt. Nå kan vi vise museumsgjestene våre hvor aksjonen skjedde, og hva som skjedde i rommet i 1943. Rommet er ganske mye endret etter krigen, og gjennom produksjonen fram til bygget ble revet i 1977. Men kanalen hvor sabotørene krabbet inn, fundamentene etter produksjonsutstyret, alt står der. Så det er rett og slett en liten pyramide vi har funnet, sier Lia til NTB.

Les også

Les den dramatiske historien om tungtvannskuppet på Fornebu

Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork ved Rjukan viste mandag fram den nylig avdekkede tungtvannskjelleren som står igjen etter Hydrogenfabrikken som ble revet i 1977. Det var her den berømte tungtvannsaksjonen fant sted i 1943. Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Stor symbolverdi

– Tungtvannskjelleren har stor symbolverdi. Det er en historie som de aller fleste har hørt om, og en av de få historiene fra andre verdenskrig i Norge som også er godt kjent internasjonalt. Det er moro at kjelleren er så intakt, sier Jostein Gundersen, som er seniorrådgiver i arkeologi hos Riksantikvaren.

Hydrogenfabrikken lå like foran Vemork kraftstasjon, som nå huser Norsk Industriarbeidermuseum. Området er fredet.

7. juli 1977 ble bygningen som inneholdt Tungtvannsfabrikken på Vemork lagt i grus. NTB Arkiv / Scanpix

– Hele anlegget er fredet, men fredningen var ikke så opptatt av det som lå under bakken, så tungtvannskjelleren er ikke omfattet av den. Det kan godt hende at vi ser at den kunne vært det, når vi ser at den er så bra bevart, sier Jostein Gundersen.

Riksantikvaren har støttet prosjektet med 700.000 kroner. Om det blir aktuelt med ytterligere støtte, kan ikke Gundersen si noe om.

Nils Eggerud (77) var en av de siste arbeiderne ved Hydro som var inne i tungtvannskjelleren under Hydrogenfabrikken på Vemork før den ble revet i 1977. Mandag er han tilbake nå som kjelleren er avdekket. Ifølge Eggerud er det litt vemodig å være tilbake i et rom som det ikke var planlagt at noen skulle se igjen. Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Mangler midler

Et nytt museumsbygg skal reises over tungtvannskjelleren. Den skal sikre og ta vare på kulturminnet, og skal også være et sted for utstilling og formidling. Men finansieringen gjenstår. Hele prosjektet inkludert den industriarkelogiske utgravingen har et budsjett på drøyt 20 millioner kroner, og har til nå fått 6,5 millioner kroner.

– Vi har ikke nok penger nå, men jeg er ganske sikker på at dette prosjektet er så spennende og unikt i norsk sammenheng at her vil vi får midlene, sier Runar Lia.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kampen om tungtvannet

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Nå blir tungtvannskjelleren på Vemork sikret for publikum. Skei Grande gir 287 millioner til ti nye kulturbygg landet rundt.

  2. KRONIKK

    Tungtvannsaksjonen på Vemork ble iverksatt mot bedre vitende

  3. REISE

    Unesco: Syv norske vidundre du må besøke i sommer

  4. NORGE

    Den siste sabotøren er død

  5. NORGE

    Ny debatt om Scandinavian Star

  6. NORGE

    Pappapermisjonens mor er død