Sivilombudet mener driften av Trandum er i strid med menneskerettighetene

Utlendinger blir fratatt mobiltelefoner og kroppsvisiteres. Ulovlig og unødvendig, mener Sivilombudet. Justis- og beredsskapsdepartementet deler ikke samme syn.

Utlendingsinternatet huser utlendinger som ikke har lovlig opphold i Norge.

Sivilombudet har i en årrekke fulgt opp og kritisert driften av politiets utlendingsinternat. Det ligger på Trandum, like ved Gardermoen.

Her interneres utlendinger som skal uttransporteres fra Norge eller som må vente på en avklaring rundt identitetspapirer. Dette er ikke et fengsel. Men det er et høyt sikkerhetsnivå der.

Menneskene der behandles ikke på en god måte, mener sivilombud Hanne Harlem.

Mye har endret seg de siste årene, og utlendingsinternatforskriften skal revideres. Men:

– Jeg synes at det går altfor sakte og med altfor liten respekt for den situasjonen de som er på Trandum, lever i. Det er mennesker der hver dag som blir behandlet på en måte som vi mener er ulovlig og antagelig i strid med menneskerettighetene, sier hun til Aftenposten.

Harlem peker på fire områder som er spesielt problematiske:

  1. Praksisen for innlåsing.
  2. Midlertidig fratagelse av kommunikasjonsmidler.
  3. Praksisen for kroppsvisitasjon.
  4. Oppfølgingen av psykiske helse.

– De behandler mennesker som ikke er og ikke skal være i fengsel, som om de er i fengsel. Det gjøres ikke vurderinger om hva som strengt tatt er nødvendig i det enkelte tilfellet, mener Harlem.

Her er kritikken – og svarene – punkt for punkt:

1. Blir innelåst om natten

Både Sivilombudet og Tilsynsrådet for Politiets utlendingsinternat mener at dagens praksis er ulovlig og i strid med menneskerettighetene.

– De blir låst inne mange timer i døgnet, særlig om natten. Tilsynsrådet er i årsmeldingen fra 2021 tydelige på at innlåsingen er ulovlig og unødvendig, og det er manglende rettslig forankring, mener Harlem.

Sivilombud Hanne Harlem.

2. Blir fratatt kommunikasjonsmidler

De internerte på Trandum blir også fratatt kommunikasjonsmidler som mobiltelefon midlertidig.

– Dette er folk som skal sendes ut. De har et behov for å snakke med kjente og slektninger både her og i sitt hjemland før de kan returnere, sier Harlem.

Justisdepartementet viser til utlendingsloven i et brev Aftenposten har fått innsyn i.

– Departementet mener at praksisen på Trandum er lovlig, men at de skal se på det i sin revisjon av utlendingsinternatforskriften. Det sa de for over et år siden, påpeker Harlem.

Sivilombudet mener det haster såpass at praksisen bør endres umiddelbart.

Ombudet mener nemlig at denne praksisen er i strid med menneskerettighetene.

Dette mener Justisdepartementet om innlåsing og kommunikasjonsmidler:

Justisdepartementet, Politidirektoratet og Politiets utlendingsenhet har utredet dette en rekke ganger tidligere.

Departementet holder fast på å låse folk inne og ta fra dem mobiltelefoner. De mener dette er hjemlet i utlendingsloven.

De peker spesielt på at det er sikkerhetsutfordringer som gjør at de vurderer dette noe annerledes enn Sivilombudet og Tilsynsrådet.

– Samtidig ser vi at det er hensiktsmessig å klargjøre og presisere regelverket. Dette arbeidet er i gang, men har dessverre av ulike årsaker tatt lengre tid enn vi opprinnelig så for oss, skriver Andreas Bjørklund.

Han er senior kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet.

Han skriver også at det pågår et kontinuerlig arbeid med å justere og forbedre praksisen på internatet.

– I inneværende år har utlendingsinternatet både redusert innlåsingstiden og økt de internertes tilgang til friluft betydelig. I tillegg har de internerte fått større tilgang til kommunikasjonsmidler, påpeker departementet.

3. Kroppsvisitasjon uten klær

– Når det gjelder visitasjon, har man gjort endringer. Men spørsmålet er om det gjøres slik det er bedt om, sier Harlem.

Tidligere har Sivilombudet kritisert praksisen. De mente internatets praksis med rutinemessig kroppsvisitasjon med full avkledning av internerte var kritikkverdig.

Så hvordan gjøres det nå?

Politidirektoratet har endret praksis. De innførte en såkalt totrinnsvisitasjon i juni 2021. Det skjedde etter at Gulating lagmanssrett i en dom fra 2020 fant at praksisen for kroppsvisitasjon var i strid med EMK artikkel 3.

Trinnvis visitasjon innebærer at den som visiteres ikke skal være avkledd på både overkroppen og underkroppen samtidig. I tillegg skal det ligge individuelle vurderinger til grunn før man bestemmer at en internert skal visiteres.

I et brev til departementet antyder Sivilombudet at dette fremdeles ikke gjennomføres etter reglene.

Dette mener Justisdepartementet om kroppsvisitasjonen:

Departementet påpeker at praksisen ble endret i fjor. De skriver at også at oppdaterte og tydelige retningslinjer ble iverksatt 30. mai i år. De kjenner ikke til hvorfor ombudet er bekymret for gjennomføringen.

– Etter det departementet er kjent med, ble det for kort tid siden gjennomført internt tilsyn med at retningslinjene følges.

4. Oppfølging av psykisk helse

Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet er i gang med å legge helsetjenesten ved Trandum inn under den offentlige helsetjenesten.

Sivilombudet ser på en mulig omlegging som positiv. Men Hanne Harlem mener likevel det haster å få på plass et bedre tilbud når det gjelder psykisk helse.

– Den gruppen mennesker som er på Trandum, er ofte sårbare, de har psykiske utfordringer og traumer. De har behov for helseoppfølging på dette området. Det er veldig viktig. Vi ønsker at de endrer den praksisen de har, sier Harlem.

Dette mener Justisdepartementet om helseoppfølging:

Departementet sier at omleggingen av helsetjenesten vil ta noe tid. Det er fordi den forutsetter en endring i helse- og omsorgstjenesteloven.

I mellomtiden vil de og politiet arbeide for å finne en midlertidig løsning. De tar sikte på å få den på plass fra januar 2023.

– Politiet har kunngjort en konkurranse på Doffin, databasen for offentlige innkjøp, der tilbudsfristen var 21. november 2022, skriver departementet.