Norge

- Norge kan ikke kopiere finsk skolesuksess

Det skal mer til enn å endre noen fagplaner i skolen, for å kopiere Finlands skolesuksess, mener professor Matti Klinge.

  • Forf>
  • <forf>halvor Tjønn <

Annet konsept. Finland har levd under helt andre betingelser enn Norge og Sverige de siste 100 år. Det er måten Finland har møtt disse utfordringer på, som legger grunnlaget for suksessen i den finske solen i dag.— Derfor er det mye mer enn fagplaner og undervisningsmetoder i skolen som gjør at Finland er blitt det landet vi kjenner i dag. Uten at jeg er noen ekspert på Norge, kan jeg vel også si at det neppe vil nytte bare å endre skolens fagplaner for å kopiere den finske suksess, sier Klinge, som er en av Finlands mest kjente historikere.Han fremholder at to avgjørende forutsetninger ligger til grunn for Finlands utvikling: Få naturressurser og landets geografiske nærhet til Russland. - Da Norge og andre vestlige land etter krigen mottok store summer i Marshallhjelp fra USA, var Finland nødt til å betale tunge krigserstatninger til Sovjetunionen. Samtidig måtte vi bosette 400 000 karelere som hadde bodd i områdene Sovjetunionen erobret. Dette tvang bondelandet Finland over i en meget rask industrialisering, der alle nasjonens ressurser måtte mobiliseres, sier professoren. - Det neste sjokket vi fikk, var Sovjetunionens kollaps og dermed sammenbruddet i den finske østhandelen rundt 1990. Da måtte vi raskt snu oss rundt og gå over fra tradisjonell industri til høyteknologi. Vi lyktes faktisk meget bra; et firma som Nokia var ved begynnelsen av 1990-tallet på det nærmeste et konkursbo. I dag er Nokia et verdenskonsern, sier professor Klinge.- De to økonomiske jordskjelvene som har rammet Finland, har ganske enkelt tvunget oss til å satse på utdanning som en del av en nasjonal overlevelsesstrategi. Utdanning har vært en motor bak den økonomiske og teknologiske utviklingen, slår han fast.

Streng disiplin

Også landets kulturelle utvikling har en del særtrekk ved at Finland så å si ikke hatt innvandring. - At man i finsk skole stort sett har elever som enten har svensk eller finsk som morsmål, gjør naturligvis sitt for at kvaliteten på skolen blir bedre. Det er få elever som blir hengende etter fordi de ikke kan landets språk. Man har heller ikke, som i de fleste europeiske naboland, svekket disiplinen i skolen. Vi har opprettholdt de gamle idealer fra det klassiske gymnaset, noe ikke engang tyskerne har klart, sier Klinge.- Undervisningen i finsk historie og litteratur har fortsatt en sterk posisjon. Å nedtone undervisningen i nasjonens historie eller å gjøre historieundervisningen internasjonal, har aldri vært noen opsjon i Finland. Vi har ikke, slik som i Sverige, leflet med ideer om hverken det grenseløse eller det flerkulturelle samfunn, slår han fast.Finland har vist lite interesse for å løse problemer i land langt unna. - Vi har avstått fra den Olof Palméske selvforherligelse om at vi er så bra at vi kan lære andre hvordan de skal innrette seg. Men hva vi har satset på, er å forstå våre europeiske partnere og skape en sterk posisjon for Finland innad i EU. Å hevde Finlands stilling innen EU har vært en stor suksess. Faktisk har EU-medlemskapet styrket den finske nasjonalfølelsen, sier Klinge.

  1. Les også

    Typisk norsk å være dårlig

  2. Les også

    Vond sei sikrer ro på skolen

  3. Les også

    Finske elever drømmer om å bli lærere

  4. Les også

    Starter lesetrening i barnehagen

  5. Les også

    - Skolereformene har gitt for mye ansvar til elevene

  6. Les også

    Krever flere lærere

  7. Les også

    Vil ha strenge og inspirerte lærere

  8. Les også

    I dag får skolen strykkarakter

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Vinterkrigen i Finland var Davids kamp mot Goliat. Krigen er også min families historie.

  2. VERDEN

    Slik feirer de endt skolegang i resten av Skandinavia

  3. KRONIKK

    Norge og Finland, et forhold i berg-og-dal-bane | Kjell Dragnes

  4. SID

    De sterke elevene blir ikke ivaretatt

  5. VERDEN

    Lærebok i økonomi vrakes for manglende fedrelandskjærlighet. Kritikerne tror Putins judopartner står bak.

  6. DEBATT

    Dagens kortinnlegg | torsdag 26. oktober