Europeisk forskningstopp: – Kortsiktig tenkning er svært farlig for forskningens fremtid
Maria Leptin forvalter 160 milliarder kroner til forskning. Hun mener spesielt én ting er skadelig for forskningen.
Norske forskningsmiljøer holder pusten. Norsk forskning i pengekrise konkurrerer med energikrise, inflasjon og varsel om kutt i pengebruken.
Det kan bli enda verre om ikke noe gjøres. Men det er ingen selvfølgelighet at det er forskningen som skal stikke av med ekstra penger på statsbudsjettet i år.
Kontrasten til hva som skjer i Oslo og Trondheim denne uken, kunne ikke vært større. Der er forskningsverden er samlet til fest og feiring av den langsiktige, grunnleggende forskningen.
Tirsdag hedret kongen 18 utenlandske prisvinnere med Kavli-prisen, for deres forskning på universet, atomene og hjernen.
En av dem som også er til stede under feiringen, er Maria Leptin. Hun er ingen hvem som helst.
Én stor fare
Som president for Det europeiske forskningsrådet (ERC) forvalter hun 160 milliarder kroner som skal gå til den grunnleggende, nysgjerrighetsdrevne forskningen frem mot 2027.
Flere av forskerne som mottok pris tirsdag, omtaler noen av funnene sine nærmest som tilfeldigheter etter lang tids forskning. Samtidig må det norske forskningsrådet droppe et års utbetalinger til grunnleggende forskning.
ERC-president Leptin kjenner ikke situasjonen i det norske Forskningsrådet i detalj. Hun sier hun også holder seg unna å kommentere de europeiske landenes interne anliggender.
Men Aftenposten forteller henne om sommerens intervju med toppforsker Jan Terje Andersen ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet. Han beskrev jaget etter å søke etter ekstern, kortsiktig finansiering, for å kunne lønne 13 av 15 forskere i forskergruppen hans.
Den virkeligheten kjenner Leptin igjen – og hun advarer om hva det kan føre til.
– Jeg snakket med noen av dem som virkelig er kremen av kremen blant unge forskere, om hva som gjør dem i stand til å gjøre forskning. De sa det vanskeligste er kortsiktig finansiering av forskningen, sier Leptin til Aftenposten.
Å stadig måtte tenke på finansiering, kan gjøre at forskerne ikke får tid til å utvikle ideene sine, mener ERC-sjefen. Det er den tingen som kan skade forskningen mest, mener hun.
– Kortsiktig tenkning er svært farlig for forskningens fremtid, slår Leptin fast.
– Forstår politikere det?
– Noen gjør det, noen gjør det ikke.
Må alltid kjempe for pengene
EU skal dele ut 1000 milliarder kroner til forskning frem mot 2027. Så langt har Norges lyktes godt og EU finansierer mye norsk forskning.
De som henter inn mest penger fra EU, Sintef, er imidlertid redde norske myndigheter ikke vil stille opp nok for at norske forskere kan delta i internasjonal forskning.
De er redde for at nettverk i Europa skal gå tapt.
– Er det rom i Europa for at Norge kan ta en liten pause fra den europeiske arenaen, og komme tilbake senere?
– Noen steder kan du kanskje be folk gjøre noe annet et par år, men det går i alle fall ikke på mitt laboratorium. Jeg har doktorgradsstudenter som jobber med bestemte prosjekter. Jeg kan ikke si til dem at de skal snu seg rundt og droppe forskningen sin. De må fullføre sine prosjekter, og da må de kunne søke om midler, sier Leptin.
De deltar i EU-forskning verdt 6,7 milliarder. Nå advarer de Norge mot å knyte igjen pengesekken.
Europa preges av krig, energikrise, hetebølger og inntørkede elver. Det gjør det viktig å satse på den grunnleggende forskningen nå, mener Leptin. De landene som nedprioriterer den, gjør det dårligere, mener ERC-sjefen.
– Forskere er også innbyggere. De og deres barn rammes også av dette. Derfor fortsetter de å se etter løsninger politikere ikke ennå vet om. Det de finner ut, vil sette andre i stand til å løse problemer.
– Opplever du at den grunnleggende forskningen er under press i dagens Europa?
– Ja, det er det alltid. Det er snakk om skattepenger. Vi må alltid kjempe om myndighetenes penger. Det er normalt. Men det har vist seg igjen og igjen at disse investeringene virkelig lønner seg.
