Norge utviser 15 ansatte ved Russlands ambassade: – Ikke genuine diplomater
Det de har holdt på med, er «uforenelig» med diplomatstatusen deres. Det sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).
15 diplomater ved Russlands ambassade erklæres uønsket i Norge.
– Dette er ikke snakk om genuine diplomater, men etterretningsoffiserer som opptrer under diplomatisk dekke, sa Anniken Huitfeldt på en pressekonferanse torsdag ettermiddag.
– Deres virksomhet er en trussel mot norske interesser og er helt uforenelig med deres status som diplomater.
Vurderingen som ligger bak, er tatt av de norske sikkerhetsmyndighetene. Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten (E-tjenesten) har advart om økt russisk etterretningstrykk mot Norge.
Også i april i fjor måtte tre etterretningsoffiserer forlate Norge.
Russland: – Vil svare
Russlands ambassade bekrefter at det har mottatt melding om utvisningen.
– 15 ambassadeansatte er erklært som «persona non grata», skriver ambassadesekretær Timur Chekanov i en SMS til Aftenposten.
– Reaksjonen er sterkt negativ. Dette er et nytt ekstremt uvennlig skritt, som følges opp med svartiltak, understreker han.
Russlands utenriksdepartement advarer om at de vil «svare på Norges utvisning av 15 russiske diplomater», melder nyhetsbyrået Tass.
Hva svaret blir, er fortsatt ikke kjent.
Den norske ambassaden i Moskva henviser til UD for kommentar.
Utvisningen skal begrense omfanget av russisk etterretningsvirksomhet i Norge.
– Vi vurderer at deres mulighet til å drive etterretningsaktivitet blir redusert med denne beslutningen. Men den vil ikke forsvinne, sier Huitfeldt.
Økt aktivitet over tid
Det er ikke en konkret sak som har utløst utvisningene, etter det Aftenposten kjenner til. Grepet kommer etter at det over tid er registrert økt aktivitet fra etterretningsoffiserene PST har fulgt med på. Beslutningen er tatt på bakgrunn av PSTs vurderinger.
Dette er den største utvisningssaken i Norge noensinne.
Russland har totalt i underkant av 40 diplomater ansatt ved sin ambassade. Etter utvisningene vil det være i underkant av 25 igjen.
Huitfeldt understreker at Norge ønsker et normalt diplomatisk forhold til Russland, men sier det er begrenset kontakt mellom Norge og Russland nå.
– Dette gjør at Russland i mindre grad enn tidligere har enkel tilgang til informasjon om norske forhold. For å kompensere må Russland øke bruken av etterretningstjenester for å dekke sitt informasjonsbehov, sa utenriksministeren.
Dette understreket PST i sin nyeste trusselvurdering.
Huitfeldt la til at Norge vil gjøre det vanskeligere å få diplomatstatus i Norge. Målet er å hindre at personer som egentlig er etterretningsoffiserer, får komme til Norge som diplomater.
Ber folk være årvåkne
Aftenposten har vært i kontakt med Politiets sikkerhetstjeneste (PST). De henviser til UD, men har varslet et pressemøte fredag klokken 13.
Norge er ikke det eneste landet som har utvist russiske diplomatisk utsendte den siste tiden. I år har Estland, Nederland og Østerrike gjort det samme, melder Reuters.
Siden Russland invaderte Ukraina, har europeiske land utvist rundt 400 russiske diplomater, ifølge vestlig etterretning. Det skriver Politico.
På spørsmål om hva folk som har vært i kontakt med de utviste ambassadeansatte, burde gjøre, svarer Huitfeldt:
– Det er viktig at alle som har kontakt med representanter for russiske myndigheter, rådfører seg og er årvåkne. Men det opplever jeg at nordmenn flest er.
Nordmenns årvåkenhet har gjort det vanskeligere for Russland å innhente informasjon fra Norge, mener utenriksministeren.
Syv ting russiske spioner er interessert i
I årets trusselvurdering skriver PST at «krigen har fundamentalt endret relasjonen mellom Russland og vestlige land, inkludert Norge».
PST mener dette påvirker trusselen fra russiske spioner i Norge.
«Russland er den største etterretningstrusselen i Norge i 2023», mener PST.
Dette er russiske spioner i Norge interessert i å vite mer om, ifølge PST:
- Nordområdene: I Barentshavet har Russland ubåter med atomvåpen som kan nå USA. Norge overvåker området og rapporterer til amerikanerne.
- Norsk forvaltning av Svalbard.
- Informasjon som kan påvirke krigen i Ukraina. Hva planlegger Norge og andre vestlige land av militær støtte? Politiske og økonomiske tiltak mot Russland, har trolig også høy prioritet.
- Utvidelsen av Nato med Finland og Sverige.
- De aller fleste sider ved norsk olje-, gass- og kraftsektor.
- Hvordan Norge håndterer kriser: Hvordan vil vi håndtere en eventuell tilspisset situasjon med Russland.
- Teknologi: Sanksjoner øker Russlands behov for vestlige varer, teknologi og tilhørende kunnskap. PST forventer derfor at Russland vil prøve seg med skjulte og fordekte kjøp i og via Norge.
Aftenposten avslørte i 2020 at tre russiske diplomater utstasjonert i Oslo har tilknytning til russisk etterretning. Les mer om saken her:
En tidligere versjon av saken henviste ved en feil til en gammel artikkel fra Politico.eu. En ny lenke er lagt inn og teksten er oppdatert. Rettelsen ble gjort klokken 13. april klokken 15.55.
