Norge

Derfor ba ikke Norge om SwissLeaks-listene

«Vi var usikre på om vi kunne bruke stjålet informasjon», oppgir Skatteetaten som en årsak til at Norge aldri ba om informasjon om de norske kundene i HSBC Privat Bank.

Skattedirektør Hans Christian Holte innrømmer at etaten burde bedt om de sveitsiske banklistene for flere år siden. Foto: Anette Karlsen

  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Aftenposten har gjennom flere saker avslørt hvordan 111 klienter med norsk tilknytning er en del av den omfattende lekkasjen fra den sveitsiske HSBC Privat Bank. På de norske kontoene sto det 2,8 milliarder kroner.

Flere av nordmennene Aftenposten har snakket med innrømmet at pengene var unndratt skatt, men sier de nå har gjort opp for seg. Til tross for at franske skattemyndigheter har sittet på materialet og delt det med andre land siden 2010, har ikke Skatteetaten bedt om listene.

Innrømmer at de burde spurt

Skattedirektør Hans Christian Holte sier at det var flere momenter som gjorde at Skatteetaten ikke ba om listen. Dataene stammer fra dataingeniøren Herve Falciani, som selv har innrømmet at han stjal materialet.

— Det var et tema på den tiden hvorvidt Skatteetaten kunne bruke informasjon som hadde blitt stjålet. Vi mener slik informasjon kan brukes i skattesaker, men usikkerheten kan ha bidratt til at man var tilbakeholden med aktivt å be om slike lister, sier Holte.

Holte sier at etaten og Finansdepartementet prioriterte inngåelse og testing av informasjonsutvekslingsavtaler på denne tiden.

— Nå har vi avtaler med så godt som alle skatteparadiser og vi får stadig bedre svar når vi henvender oss til disse landene for å få informasjon, sier Holte.

Han innrømmer samtidig at Skatteetaten burde ha bedt om disse listene. Franske myndigheter hadde utarbeidet egne lister for kunder fra ulike land, blant annet Norge. Denne ble aldri fulgt opp før Aftenposten fikk tak informasjonen.

- Jeg mener det ville vært både naturlig og mulig å be franske myndigheter om dette kildematerialet i 2010. På generelt grunnlag er jeg opptatt av at Skatteetaten aktivt følger opp også denne type kildemateriale for å komplettere øvrig virkemiddelbruk, sier Holte.

Skattedirektøren sier at etaten nå har bedt om informasjonen.

— Vi har nå rettet en bistandsanmodning til franke myndigheter, sier Holte.

Fikk ikke liste fra Tyskland

I 2008 ble det kjent at en annen liste, fra banken LGT i Liechtenstein, ble kjøpt av tyske myndigheter. Den gang henvendte Skatteetaten seg til Tyskland, men fikk bare én sak fra tyskerne.

Et halvt år senere var det imidlertid et annet land som aktivt kontaktet norske myndigheter. De hadde hele databasen, og sendte etaten alt materialet som omhandlet nordmenn. Det førte til 23 skattesaker, deriblant flere større straffesaker.

Bare litt er lekket i SwissLeaks

Det er er mye mer, sier mannen som tok med seg kontoopplysninger fra HSBC.

— Selvsagt er det mye mer enn journalistene har. Det var millioner av transaksjoner i dokumentene jeg ga til myndighetene, sier Hervé Falciani.

Han er dataeksperten som tok med seg en stor mengde kontoopplysninger fra banken HSBC Privat Bank i Sveits. Etter mye om og men ble opplysningene overlevert til franske myndigheter i 2009.

På slutten av fjoråeret ble opplysningen lekket til pressen.

Falciani sier det som er lekket bare er "toppen av isberget". Falciani har uttalt seg til den franske avisen Le Parisien, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC.

  2. ØKONOMI

    Varsler i SwissLeaks pågrepet i Spania

  3. ØKONOMI

    Ny forskning: De aller rikeste unndro mest skatt

  4. ØKONOMI

    Skattedirektøren gransker skatterådgiverne

  5. ØKONOMI

    Norske skattemyndigheter sjekker «et tosifret antall» personer etter Panama Papers-avsløringene

  6. NORGE

    Hvorfor oppdaget ikke skattejegerne det systematiske fradragsjukset?