Raymond Johansen tar et oppgjør med Ap og seg selv etter 22. juli
Raymond Johansen kommer med sterk kritikk av partiet han selv har vært sentral i siden 2011.
«AUF har i for stor grad blitt overlatt til seg selv det siste tiåret. Det offentlige Norge, og Arbeiderpartiet, skulle tatt større ansvar for mye som AUF i stor grad har måttet håndtere på egen hånd», skriver han i en kronikk i Aftenposten tirsdag.
Han mener det manglet et oppgjør med ideologien til terroristen og hans meningsfeller. For mye av debatten etter 22. juli har handlet om sikkerhet og beredskap og for lite om det ideologiske motivet bak, hevder Johansen i innlegget.
– Hvorfor kommer du med dette akkurat nå?
– Jeg har prøvd å være tydelig mange ganger, sier Johansen til Aftenposten.
I dag er han byrådsleder i Oslo. 22. juli sto han sentralt i partiorganisasjonen som partisekretær i Arbeiderpartiet.
– Føler du deg friere nå ti år etterpå til å ta denne debatten?
– Det er det jeg prøver på. Det er for demokratiet, for antirasisme, mot totalitære holdninger.
– Er dette en selvkritikk?
– Det er det absolutt. Jeg har vært en aktiv politiker i de ti årene og er ikke fritatt for noe som helst. Det er like mye en kritikk av meg selv som av det norske samfunnet, sier Johansen.
Et tiår med kamp og smerte har gitt lite å være stolt av
Etterlyste oppgjør for ti år siden
Allerede noen måneder etter angrepet i 2011 etterlyste Johansen et tydeligere oppgjør.
«Hittil har mange, meg selv inkludert, unnlatt å ta til motmæle mot slike ytringer fordi en føler en mangler en felles plattform å diskutere ut ifra. Det må det bli slutt på nå», skrev Johansen i Aftenposten da.
I boken Arbeiderpartiet og 22. juli forklarer historiker Hallvard Notaker hvordan Ap har stått i en dobbeltrolle etter terrorangrepet.
– Etter et slikt angrep ville det være naturlig at en del i partiet ønsker konfrontasjon med de kreftene man mener står på feil side. Samtidig ligger det i folks forventning at en statsminister fra Arbeiderpartiet samler alle. Etter 22. juli måtte Ap mestre begge de rollene, sier Notaker til Aftenposten.
Raymond Johansen ledet partiorganisasjonen den gang. Partikollega Jens Stoltenberg var statsminister. Men høsten 2011 gjorde regjeringsrollen at Johansen måtte dempe sitt begynnende oppgjør med ytre høyre, hevder historikeren.
– Da måtte Ap tone ned den siden av seg selv som handler om å være et politisk parti som konfronterer andre, sier Notaker.
– Vi hadde ulike roller
Selv beskriver Johansen ukene etter angrepet som kaotisk. På spørsmål om samarbeidet med Stoltenberg i denne tiden, svarer han:
– Jeg ser at vi hadde ulike roller. 22. juli var et angrep på Norge, et politisk attentat rettet mot sosialdemokratiet. Og vi var to mennesker som var dypt berørt av det som skjedde.
– Føler du at disse konfrontasjonene med høyrekreftene druknet litt den gang?
– Etter en terroraksjon i Europa noen år etter 22. juli ble jeg spurt av norske journalister om noe lignende kunne skje i Norge. Det forteller noe om at vi har hatt et slags ønske om å fortrenge.
– Jeg var veldig naiv
I innlegget kritiserer Johansen blant annet at:
- Minnesmerket etter 22. juli ikke er på plass.
- De pårørende og etterlatte ikke ser ut til å ha fått god nok oppfølging.
- Høyreradikale aktører har fått pengestøtte, mens det mangler et oppgjør med hetsen overlevende møtes med.
Det er en kritikk av Norges respons på angrepet, men også av Arbeiderpartiets respons, sier Johansen.
– Jeg var selv veldig naiv. Jeg trodde for eksempel at det ville bli mye mindre hets i sosiale medier og ellers etter 22. juli, sier han.
Tvert i mot er debattklimaet blitt verre, mener han.
– Jeg har sett kampen AUF selv har måttet ta. De har kjempet selv for minnesmerke, og støttegruppen er blitt ledet av de etterlatte, som har opplevd det mest tragiske. Jeg har opplevd at de har stått alene.
