Norge

De ansatte varslet om en akuttseksjon i krise: Selvmordene kom på rekke og rad.

Flere selvmord og alvorlige hendelser har rystet Akuttseksjonen ved Drammen DPS. Varsel om faglig uforsvarlige forhold førte ikke frem, mener ansatte.

Den faglige utryggheten satt i veggene og kunne smitte over på de ustabile pasientene, forteller overlege og psykiater Marianne Mjaaland om Akuttseksjonen Drammen DPS. Tor Stenersen

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Folk med liten erfaring i akuttpsykiatri blir satt til å behandle mennesker i dyp krise, med høy selvmordsrisiko. Kaostilstander, beordring av ansatte, sykmeldinger og stort gjennomtrekk.

Slik beskriver overlege i psykiatri, Marianne Mjaaland, forholdene under etableringen av Akuttseksjonen ved Drammen DPS (distriktpsykiatrisk senter).

Mjaaland mente forholdene kunne være kritiske for pasienters liv og helse og meldte fra til ledelsen. Men overlegen mener hun ikke ble hørt.

Mjaaland skriver i boken Tvang og tvil, som ble lansert fredag, at den faglige utryggheten «satt i veggene» – med fare for å påvirke de ustabile pasientene.

Flere selvmord og selvmordsforsøk

I løpet av den nyetablerte akuttseksjonens første år var det en rekke alvorlige hendelser:

  • I midten av februar 2014 kom det første selvmordet.
  • To uker etter skjer nok et selvmord.
  • Deretter i rask rekkefølge to alvorlige selvmordsforsøk, hvor det var rene tilfeldigheter som reddet pasientenes liv.
  • Et nytt selvmord skjer høsten 2014.
  • Det var minst åtte alvorlige hendelser totalt gjennom hele året.

Hver hendelse ble gransket, og helsemyndighetene frikjente hver enkelt. De fant at prosedyrer og retningslinjer var fulgt.

– Antallet selvmord og selvmordsforsøk rystet oss som arbeidet der kraftig, forteller Mjaaland.

Hun mener det var mange tegn på at avdelingen var et «vaklende prosjekt» som ikke klarte å håndtere oppgavene sine.

Ba om tilsyn fra myndighetene

På et tidspunkt ringte hun Helsetilsynet.

I boken skriver hun: «Kan vi få et stedlig tilsyn», ber jeg Helsetilsynet om da jeg melder den fjerde hendelsen. «Vi trenger hjelp.» Den vennlige stemmen i telefonen ler overrasket. Jo da, de skal naturligvis vurdere saken. Men med slike forbilledlig selvkritiske holdninger tror han nok at vi greier oss utmerket på egen hånd.

Akuttseksjonen, som ligger på Lier sykehus, tar imot mennesker i livskrise, de fleste med høy selvmordsrisiko. Tor Stenersen

Tre selvmord det første året

I 2013 ble deler av de akuttpsykiatriske oppgavene overført fra sykehuspsykiatri til de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) på oppdrag fra helsemyndighetene.

I november samme år ble Mjaaland beordret fra sin faste jobb ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk til nyskapningen Akuttseksjonen, en åpen døgnpost administrativt underlagt Drammen DPS.

Der arbeidet hun et snaut år som seksjonsoverlege.

Av fire meldte selvmord ved Akuttseksjonen i perioden 2013 - 2017, skjedde tre det første året.

– Man kan aldri gardere seg mot selvmord ved en akuttseksjon som tar imot pasienter i krise. Man må heller ikke se seg blind på tall, antallet kan variere kraftig år for år som følge av tilfeldige variasjoner, påpeker Mjaaland.

– Problemet er at hendelser ikke blir sett i sin sammenheng, og myndighetenes perspektiv er for begrenset. De konsentrerer seg om hvorvidt enkelthendelser er forskriftsmessig håndtert.

– Hva var det konkret som sviktet ved seksjonen?

– Enkeltmedarbeidere gjorde uten unntak jobben sin, de var dyktige og samvittighetsfulle. Men mange manglet erfaring med akuttpsykiatri, i å stå i første linje og vurdere ustabile pasienter i den akutte, kritiske fasen.

  • Se dokumentaren «Lykkepillen»: Silje Marie Strandberg var så syk at ingen trodde hun kunne bli frisk. Et møte med en sykepleier endret alt:

- Flere med solid erfaring i sykehuspsykiatri

Ledelsen sier bildet er mer sammensatt. Ved oppstarten var det flere ansatte med solid erfaring fra sykehuspsykiatri, mens andre ikke hadde det.

- Konsekvensen ble en periode der pasientene kan ha fått behandling av helsepersonell med mindre erfaring, sier sjef for Klinikk for psykisk helse og rus ved Vestre Viken, Kirsten Hørthe.

For å finne løsninger på kort sikt ble det blant annet hentet inn spesialister fra andre DPS. Andre tiltak har ifølge ledelsen vært opplæring, nye rutiner for vurdering av selvmordsrisiko og tiltak knyttet til forebygging av overdosedødsfall.

Flere varsler fra ansatte

Etter gjentatte, muntlige varsler til ledelsen tok Mjaaland til slutt opp forholdene ved avdelingen skriftllig i en epost i mars 2015.

Hun sier det skjedde lite i etterkant av den, og hun opplevde ikke å bli tatt på alvor.

Et halvt år før dette, høsten 2014, hadde to tidligere ansatte varslet Fylkesmannen i Buskerud om mange av de samme forholdene som Mjaaland forteller om.

De skriver blant annet:

– Det var kaos og forvirring i avdelingen. Miljøpersonalet og mange behandlere var utrent i å takle ustabile pasienter med høy selvmordsrisiko, sier den ene ansatte, som ikke ønsker å stå frem med navn.

– Vi fikk ikke tid til å ta imot pasienter i krise på en ordentlig måte og følge dem opp, for eksempel med hjemmebesøk.

Hos ledelsen fikk de ikke gehør da de advarte om uholdbare tilstander og kom med innspill til løsninger, forteller de. Etter hvert tilspisset konfliktene seg.

De to varslerne sier de «ikke ble direkte sjokkert» over at det kom flere selvmord og alvorlige hendelser utover vinteren og våren 2014.

- Det var sterk slitasje på oss som jobbet der, og utskiftningen var stor, forteller de.

Brevet fra overlegene

Som tillitsvalgt for overlegegruppen sendte Mjaaland en ny epost internt på vegne av overlegegruppen sommeren 2016, denne gangen til klinikkledelsen i Vestre Viken HF.

Følgende forhold ble tatt opp:

  • Dårlig forankring av den nye organisasjonen fra start
  • Personalkonflikter og legeflukt – mange sa opp eller ble sykmeldt.
  • Beordring av ansatte nødvendig for å få besatt stillingene
  • Personale med begrenset erfaring med å håndtere akuttoppdrag – ingen «akuttkultur»
  • Alvorlige hendelser førte til enda mer faglig utrygghet
  • Overarbeidede leger og psykologer
  • Ufullstendig dokumentasjon ved flere av selvmordene

- Noe av dette gjaldt Akuttseksjonens tidlige fase, men systemsvakhetene gjelder fortsatt, sier Mjaaland, som fortsatt går vakter der.

Ledelsen ved Klinikk for psykisk helse og rus kjenner seg ikke igjen i dette. De påpeker at alle punktene nå enten er løst eller er under arbeid.

«Uakseptabel risikoprofil»

«Ingen kan si noe om selvmordene eller selvmordsforsøkene i disse årene kunne ha blitt forhindret. Vår faglige oppfatning er at situasjonen samlet sett har medført en uakseptabel risikoprofil», heter det i eposten fra overlegene, som Aftenposten har fått innsyn i.

«I sum kan det karakteriseres som en kontinuerlig krisesituasjon som har vart i snart tre år,» heter det.

Aftenposten har snakket med en av overlegene som arbeidet på Akuttseksjonen en periode, og som ønsker å være anonym av hensyn til nåværende arbeidsforhold.

− Jeg opplevde det som forferdelig slitsomt å jobbe der. Det var kavete og vanskelig å få oversikt, og det virket ikke som om ledelsen hadde helt kontroll over hva de gjorde.

Psykiateren mener forholdene gikk ut over pasientene, og sier at overlegegruppens varsel om uholdbare forhold ikke ble fulgt opp.

Psykiater og overlege Marianne Mjaaland har fremdeles jevnlig vakter ved Akuttseksjonen, men arbeider nå som teamleder ved poliklinikken, Drammen DPS. Tor Stenersen

Ledelsen: Måtte beordre spesialister

Klinikkdirektør Kristin Hørthe sier at det stemmer at det var uro rundt etableringen av Akuttseksjonen.

– Uroen handlet dels om oppdraget fra helsemyndighetene var faglig riktig, og om tempoet i og omfanget av omleggingen, sier Hørthe.

– Bemanningssituasjonen var utfordrende, dessverre over tid. Vi måtte over en treårsperiode tidvis beordre spesialister, og det var uheldig for drift og arbeidsmiljø.

Foreslo et døgn eller to på lukket avdeling

Mjaaland foreslo for ledelsen at de ustabile pasientene med selvmordsrisiko burde legges inn frivillig på lukket avdeling et døgn eller to, og at det burde være rutine til seksjonen var bedre rustet. Hun mener de fysiske rammene har betydning i seg selv for å roe ned pasienter.

– Selvmordstruede mennesker er ofte «ytrestyrt» og frykter at de ikke kan styre sine egne impulser. De er svært følsomme overfor utrygghet i mennesker som omgir dem, mener Mjaaland.

Men hun opplevde at ledelsen ikke hørte på hennes og kollegenes varsler eller forslag til løsninger.

– Vi fikk støtte i ord, men ikke i handling, fastslår hun.

Til dette svarer fagsjef og psykiater Torgeir Vethe slik:

– Generelt er det alltid en mulighet å overføre en pasient fra akuttseksjonen til sykehus. Det vil si at Mjaaland, som overlege, kunne ha fått dette gjennomført for enkeltpasienter som hadde hatt behov for det, fastslår han.

I boken beskriver hun det slik:

«I løpet av våren krymper behandlerstaben. Noen sier opp, mange blir sykmeldt. På morgenmøtene er det jevnlig noen som brister i gråt. Det er et kritisk etterslep når det gjelder dokumentasjon.»

Aftenposten var til stede den dagen søster og samboer tok farvel med kisten i kapellet. Stein Bjørge

«Hvordan kunne det skje?»

En av dem som tok sitt eget liv mens han var pasient ved Akuttseksjonen, var Vairis Zvaigzne. Han døde 26. oktober 2014.

Aftenposten traff søsteren og samboeren samme dag som han ble fraktet i kiste hjem til Latvia. De spurte seg fortvilet om hvordan dette kunne skje.

Helsetilsynet fant ingenting å utsette på behandlingen som ble gitt. Men Norsk pasientskadeerstatning kom til en annen konklusjon: «Selvmordet kunne mest sannsynlig vært avverget».

Når søsteren nå får høre om forholdene Mjaaland varsler om, får hun visshet om det hun har tenkt hele tiden: At forholdene ikke var som de skulle ved Akuttseksjonen.

Mer enn to år senere anklager fremdeles Ilze Zvaigzne seg selv for brorens selvmord. Jan Tomas Espedal

– Ble ikke trodd

Hver dag tenker Ilze Zvaigzne på hva hun kunne gjort annerledes.

– Jeg går gjennom forskjellige scenarioer der jeg kunne sagt og gjort noe annet for å hindre at min bror døde. Venner og familie sier jeg skal gi slipp på skyldfølelsen, men jeg klarer det ikke, sier hun.

Vedtaket fra Norsk Pasientskadeerstatning fastslår at tryggingen av pasienten var mangelfull.

– Broren min ble ikke trodd da han sa han ville ta livet sitt og ikke lenger stolte på seg selv, sier Ilze Zvaigzne.

Tårene strømmer når hun leser det Mjaaland skriver om at et kaotisk sinn trenger faste rammer.

– Det var akkurat det broren min ikke fikk. Han sa selv til oss at han ikke ble passet på, og fanget sikkert opp utryggheten hos personalet. Kanskje alt hadde gått annerledes hvis han hadde fått være på lukket avdeling en dag eller to.

Over to år etter dødsfallet synes Ilze Zvaigzne det er vondt å høre om de kaotiske forholdene ved seksjonen. Jan Tomas Espedal

Spør hvorfor ledelsen ikke lyttet

Zvaigzne synes det er skremmende hvis det er slik at man prøver ut en ny organisasjonsmodell uten å ha full kontroll, og at det går ut over pasienter, pårørende og personale.

– De prøver vel å spare penger på bekostning av menneskeliv. Det er bare trist. Jeg undres på hvorfor lederne ikke hørte på forslagene som de ansatte kom med?

Hun er oppgitt over hele systemet:

– Helsetilsynet ser ikke det store bildet, men bryr seg bare om retningslinjene er oppfylt i enkelttilfeller.

Falsk trygghet

Mjaaland kjenner ikke konkret til brorens tilfelle, men sier på generelt grunnlag:

– I dag kan pårørende til en suicidal pasient som legges inn på åpen avdeling oppleve en falsk trygghet, sier hun.

Det kan tvert imot gjøre vondt verre, mener hun.

– Du blir plassert blant mennesker som du ikke kjenner, profesjonelle hjelpere og andre pasienter – noen av dem kanskje reelt ustabile og selvmordstruede. Du er uten tryggheten ved det kjente, blant menneskene som virkelig bryr seg.

Fylkeslegen: Har fulgt med fortløpende

Fylkeslege i Buskerud, Meera Grepp, sier Fylkesmannen har fulgt opp meldinger om alvorlige hendelser ved Akuttseksjonen fortløpende og skaffet seg en oversikt over hvordan tjenesten fungerer.

– Vi har også tatt bekymringsmeldingen fra de to ansatte med i vår vurdering, men ikke sett det nødvendig å ha noe stedlig tilsyn ved Akuttseksjonen, sier Grepp.

Fylkeslege Meera Grepp i Buskerud har ikke sett det nødvendig med stedlig tilsyn ved Akuttseksjonen, Drammen DPS. Svein Ivar Fors

– Tilbakemeldingene og tiltakene som har vært gjort er tilstrekkelige, slik vi ser det.

– Mjaaland sier at tilsynsmyndighetene ofte ikke ser helheten, men bare konsentrerer seg om retningslinjer er fulgt ved hver alvorlige hendelse. Hva mener du om det?

– Gjennom tilsynsvirksomhet og de ulike varslene om alvorlige hendelser som kommer inn ser vi sammenhengen, og får et godt utgangspunkt for å kvalitetssikre at sykehuset leverer forsvarlige tjenester.

Grepp påpeker at de ikke har fått inn bekymringsmeldinger fra ansatte siden 2014.

Hun har ikke inntrykk av at det har vært uforholdsmessig mange alvorlige hendelser ved Akuttseksjonen sammenlignet med lignende tjenester.

25 selvmord/selvmordsforsøk på tre år

Statens helsetilsyn opplyser at 35 alvorlige hendelser er rapportert til Helsetilsynet ved Drammen DPS fra 2013–2017.

25 av dem er selvmord/selvmordsforsøk.

Tallene gjelder ikke bare Akuttseksjonen, men også Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Seksjon for psykisk helse, rus og avhengighet og Seksjon for elektive døgnopphold.

– Tallene er små og det er ulikheter i hvordan varslingsplikten forstås eller tolkes. Vi har derfor ikke grunnlag for på bakgrunn av varslene å trekke konklusjoner om forekomsten av selvmord/selvmordsforsøk på Drammen DPS er foruroligende høy, sier fungerende direktør Heidi Merete Rudi i Helsetilsynet.

– Det er imidlertid viktig at helseforetaket følger med og undersøker tallene nærmere som ledd i sin plikt til forsvarlig virksomhet.

Klinikkdirektør: - Situasjonen var ikke kaotisk

Klinikkdirektør Hørthe sier de grep inn da meldingen om kaotiske forhold på Akuttseksjonen kom.

– At vi ikke grep inn, stemmer ikke. Jeg var aktivt med på å skaffe personell fra andre enheter, sier Hørthe.

Ifølge klinikkdirektøren ble det hele tiden sikret, blant annet ved beordring, at det var spesialister til stede på seksjonen.

At situasjonen skal ha vært kaotisk, mener hun heller ikke er dekkende.

– Vi vet at etableringen av den nye Akuttseksjonen har vært krevende for mange i Drammen DPS. Det står respekt av innsatsen som er gjort, sier klinikkdirektør Kirsten Hørthe i Vestre Viken HF.

– Lederen som hadde planlagt oppstarten sluttet, og vi måtte sette inn en ny. Dette var en erfaren psykiater som etter vår vurdering gjorde det beste ut av en krevende situasjon, sier hun.

Samtidig påpeker hun at det bare ble lagt inn én avviksmelding om bemanning i det interne kvalitetssystemet i perioden 2013/14. Denne kanalen er godt kjent blant de ansatte som ønsker å si fra om ting de mener er galt. De andre meldingene handler om praktiske ting som medisiner, IKT og bestilling av mat.

– Omorganiseringen ble evaluert i 2015, og vi så da områder som kunne ha vært håndtert bedre. For eksempel tydeligere informasjon til medarbeiderne om hva som faktisk var gjort fra ledelsens side.

– Har forholdene ved Akuttseksjonen gått ut over pasienter og pårørende?

– Det er vanskelig å vurdere hva slags opplevelse de har hatt av situasjonen. I årene vi her snakker om har vi både fått kritikk og gode tilbakemeldinger.
Nå jobber vi for å få på plass et system for systematiske tilbakemeldinger slik at vi kan måle pasientenes opplevelse og utbytte av behandlingen.

Snart historie

Klinikksjefen påpeker at det har vært vanskelig for de ansatte at virksomheten holder til flere steder og at byggene er uhensiktsmessige. Snart er driften slik den har vært, historie.

I mai samles enheten i felles bygg ved Thorsberg døgnseksjon på Konnerud, med ny organisering.

– Arbeidet baseres på detaljerte analyser av hvordan vi møter pasientene på de ulike stadiene i behandlingen og involverer ansatte, brukere og kommuner. Dette er nettopp å ta på alvor de tilbakemeldingene vi har fått fra blant andre Mjaaland, sier Hørthe.

– Vurderinger fra egne ansatte og samarbeidspartnere er at Akuttseksjonen i dag gir et godt tilbud til pasientene.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Selvmord
  2. Psykisk helsevern
  3. Psykiatri
  4. Buskerud
  5. Sykehus

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ny topp i selvmord i psykiatrien i fjor

  2. A-MAGASINET

    Psykiater slår alarm: – Psykiatrien trenger hjelp!

  3. NORGE

    Hun døde av hjertesvikt, mente legene. De siste dagene av Hannas liv på sykehuset forteller en helt annen historie.

  4. NORGE

    Overlege slår alarm: Trange forhold fører til at spedbarn medisineres unødig mot stress og rammes av psykose på Rikshospitalets nyfødtintensivavdeling

  5. A-MAGASINET

    Det nye sykehuset skulle ha 0 korridorpasienter. I fjor måtte 3800 pasienter ligge på gangen.

  6. NORGE

    Årets influensa stammer fra to virus. Det kan gjøre vaksinen mindre effektiv.