Hvordan drepe en mus

Verden er full av musefeller - som henger, kveler, klemmer, drukner eller griller den stakkars musa.

Musedrap er en vitenskap. Gunnar H. Gundersen (60), har studert tusenvis av musefeller gjennom i 15 år.

— Det kan virke litt nerdete, jeg innrømmer det, sier professoren i produktdesign ved fakultetet for teknologi, kunst og design på Høgskolen i Oslo og

Akershus.

Han ser nesten brydd ut der han fikler med utløsermekanismen på en utenlandsk variant av den norskutviklede Rappfella.

— Jeg vet ikke hvor mange jeg har, men det begynner vel kanskje å nærme seg 300, sier han.

På bordet foran oss ligger musefeller i alle varianter. Han har dem nøye kategorisert i store esker og en koffert. Alt lagret i kjelleren på arbeidsplassen. Her

er store, hjemmelagde trekonstruksjoner som ved første øyekast ligner en syltepresse. Her er en hel kasse med ulike groteske limfeller, hvor små

musebein klistrer seg fast til underlaget og sikrer musen en langsom død.

— De er ganske fæle. Bruksanvisningen angir at fellene er beregnet på å kastes etter bruk, altså mens musen ennå lever. Limfellene er veldig vanlig i USA, Asia og deler av Europa, men de selges ikke i Skandinavia, sier han.

Forskning

Nylig publiserte professor Gundersen sin forskning på en stor, internasjonal konferanse for ingeniører og produktdesignere i Irland. Det skapte, i følge ham selv, entusiasme.

— Min fascinasjon for musefeller skyldes nok enkelheten, de ujålete, transparente konstruksjonene som ikke later som de er noe annet enn det de er. Det er et dagligdags objekt som alle har et forhold til, sier han.

Gundersen viser frem en av de vakreste han eier, en keramikkfelle fra Tunis. Disse ble funnet under utgravninger i Østen, og er i prinsippet veldig human.

— Her festes åtet med en tråd. Når musen gnager av tråden, detter lokket ned. Men fella har luftehull og er beregnet på å fange musen levende. Jeg ser for meg en beduindame som tar med seg krukken til utkanten av oasen og slipper musen ut igjen, sier Gundersen.

Det som fascinerer ham aller mest, er de etiske og kulturelle forskjellene mellom fellene. I Norge er vi mest vant til Rappfella, som Nordenfjeldske Børstefabrikk har produsert i mer enn 75 år. Den karakteristiske bøylen gir musen et effektivt slag over nakken slik at den dør momentant.

Dilemmaer

Andre har utviklet feller hvor musen blir kvalt ved hengning eller druknes. De mer groteske versjonene overlater musen til sultedøden.

— I mange tilfeller overlates dilemmaet om - musen skal drepes eller bare fanges, til brukeren selv, sier Gundersen. Han tenker på feller som plasseres over bøtter, eller teinevarianter som kan fylles med vann.

Det siste på markedet er engangsfeller. Musen forsvinner inn i et hull i en rund plastboks der den avrettes. Der blir den til boksen kastes.

— Disse er veldig populære i USA. Argumentet er at fellene må lukkes for at barn eller kjæledyr ikke skal komme i kontakt med dyret. Det handler kanskje også om å ta avstand fra det uhyrlige. Du skal slippe både å se og ta på den døde musen, sier professoren.

På timeplanen

Det hele startet som et undervisningsopplegg for elevene ved høyskolen.

— Jeg så et pedagogisk potensial. Fellene visualiserer ulike måter for å løse et problem på en enkel og konkret måte. I tillegg pleier det som regel også å bli ganske morsomme forelesninger, sier Gundersen.

Han liker at et enkelt, dagligdags objekt som en musefelle kan romme så mange mulighet for refleksjon og diskusjon.

— Det er mange områder som kan diskuteres med bakgrunn i fellene: Kulturforskjeller, materialbruk, ulike måter å kommunisere budskap på, titler og fremstilling av mus visuelt. Det er en stort spekter av temaer som kan anskueliggjøres via såpass enkle objekter, sier han.

Gundersen tenker bl.a. på svenskenes dobbelmoral gjennom Musefellan. Denne er konstruert som en liten planke som vipper når musen kommer på kanten der lokkemiddelet ligger. .

— Dobbelmoralen ligger i at svenskene på innpakningen henviser til lovverket når de sier at det ikke er lov å fylle vann i bøtten, mens illustrasjonen på pakken viser nettopp en halvfull bøtte med vann, sier Gundersen.

Morbid humor

Samtidig brukes det mye humor i musefelleindustrien. Gundersen viser frem eksempler på pakninger der mus er avbildet med solbriller og fengselsdrakt, eller med påskriften «Rest in peace». En annen felle har fått navnet 007.

— Bildene på omslagene harmonerer ikke med brutaliteten. Det er nok en måte å kamuflere det heslige på. Denne kinesiske limfellen kunne nesten vært kjøpt i en lekebutikk hvis du dømmer etter omslaget som har tydelige Disney-assosiasjoner, sier han.

Mens Norge har vært veldig konservative på musefellefronten, er det storindustri i utlandet. Danskene har et veldig stort utvalg.

40 patenter årlig

Tall hentet fra boken God, the Devil and Darwin – A critique of intelligent design theory, skrevet av fysikeren, astronomen, biologen og filosofen Niall Shanks, viser at det er utlyst 4400 musefelle-patenter i USA siden det amerikanske patentkontoret ble opprettet i 1838.

Årlig dukker det opp ca. 40 nye musefellepatenter årlig.

— Når du går rundt og leter etter musefeller, så opplever du mye du ellers ikke ville opplevd. Det er et tema man lett kan komme i snakk med folk om. Jeg har spesielt to butikker jeg alltid må innom, en i Paris og en i New York. I tillegg har venner og familie alltid med seg en felle hjem når de har vært på reise, sier han.

Foreslår felletester

Veterinærinstituttet foreslår å innføre krav om at musefellene som omsettes her til lands, skal være testet og funnet forsvarlige.

– Fellene som finnes på markedet, har varierende slagkraft. Det er langt fra alle som er konstruert slik at døden inntreffer umiddelbart. Vårt råd er derfor at det må stilles funksjonskrav til musefeller og at felletyper som selges må være testet, sier forsker Cecilie Marie Mejdell ved Veterinærinstuttet. Artikkelen er publisert i A-magasinet 20. desember

Mer viten fra A-magasinet: