Gorillaene. En siste kamp for å overleve

Gorillaene i Afrika er i fare for å bli utryddet av krypskyttere og milits som tjener rått på å plyndre naturressurser. FN og Interpol vil ha et krafttak for å redde bestandene.

Gorillaer. Lek og morgen- gymnastikk hører med når gorillaungene Kibumbu og Kago legger i seg frokosten. Fjellgorilla- familien i Virunga nasjonalpark i Rwanda tellet ti individer da vi besøkte dem, og alt foregikk under silverbacken Gohondas myndige oppsyn.

Jeg har en gang krabbet på alle fire midt inn i fjellgorillaenes matfat. Sammen med fotograf Jan Tomas Espedal har jeg kjent forventning, spenning og nervøsiteten stige etter hvert som vi tok oss oppover regnskogen i 3000–4000 meters høyde i Virunga nasjonalpark nord i Rwanda. Jeg har sett soloppgangen drysse gullstøv over dette underskjønt vakre sentralafrikanske landet. Hørt lyden av hissende macheter hugge vei igjennom tett, dampende buskas. Pustet tungt i tynn luft og kjent stram lukt av store dyr. For så plutselig å krype rett i fanget på en gorillafamilie samlet til frokostfest.

Jeg har gjort som nasjonalparkvakten formante: Krøpet sammen på huk, sett underdanig ned i bakken og holdt meg på fem meters avstand. Jeg har sett gorillaunger stupe kråke i bambusgress. Beundret moren – svartbrun og flott – knaske i vei på en kvist før hun blottet tanngarden i et redselsfullt grin. Jeg har kjent lukten av gorillaenes frokostfis. Og jeg har følt trykket da storefar selv – silverback-en Gohonda på 200 kilo – reiste seg, buldret med bringen og skjøt en ubeskrivelig sølvgrå ryggtavle midt i synet på oss.

Jeg har kjent hvor liten jeg var da silverback-en brøt femmetersgrensen og strøk forbi meg ved skulderen da vi gjorde baklengs retrett etter vårt tilmålte timesbesøk.

Bevæpnede vakter.

Den gangen – i 1997 – var det drøyt 600 fjellgorillaer igjen i hele det massive regnskog— og vulkanområdet i grensetraktene mellom Rwanda, Uganda og Kongo. Den gangen var vi eskortert av væpnede soldater – ikke til beskyttelse mot gorillaene, men mot militsgrupper og geriljakrigere som hadde søkt tilflukt i disse områdene etter folkemordet i Rwanda få år tidligere. Og det er nettopp militsgrupper, krypskyttere og ulovlig plyndring av coltan, gull, diamanter, mineraler og tømmer som nå alvorlig truer gorillaenes overlevelse i det sentralafrikanske regnskogbeltet.

«Utrydningstruede gorillaer kan forsvinne helt fra store områder i Kongomassivet i løpet av de neste 15 årene hvis ikke man straks forsterker håndhevelsen av miljøvernlovgivningen og bekjemper krypskytteri», heter det i en ny rapport fra FNs miljøprogram UNEP. I rapporten «The Last Stand for the Gorilla» blir det slått fast at FNs tidligere prognoser om at bare 10prosent av gorillaenes opprinnelige hjemtrakter vil være intakt i år 2030, er altfor optimistiske. De siste årene har det vært en kraftig økning i ulovlig tømmerhugst og kullproduksjon, krypskytteri og handel med såkalt bushmeat, hvorav det meste er kjøtt fra store aper. Og mye av denne ulovlige virksomheten foregår midt i de store nasjonalparkene i området.

Mange drept.

Vaktene i nasjonalparkene gjør så godt de kan for å stanse ulovlighetene, men de er ikke mange nok og har ikke alltid tilstrekkelig opplæring og utstyr til å jage militsgruppene ut av området. Og de blir truet på livet. Bare i Virunga Nasjonalpark er 190 vakter blitt drept de siste 15 årene. Det er langt flere enn de tap MONUC har lidd. MONUC er FNs fredsbevarende styrke i Den demokratiske republikken Kongo og er den største fredsbevarende styrken i verden med et mannskap på nærmere 20.000 soldater fra en lang rekke land.

Militsgruppene tjener store penger på sin ulovlige virksomhet. De skattlegger veistrekninger for et sted mellom 100 og 350 millioner kroner i året. De selger illegale varer, mineraler og tømmer for hundrevis av millioner dollar, og de som kjøper er selskaper som opererer i Burundi, Rwanda og Kongo. Varene blir importert til EU-land, Midtøsten, Kina og andre asiatiske land. Inntektene blir brukt til å forsyne militsgruppene med våpen, noe som opprettholder ustabilitet og kamphandlinger i området.

Globalt heleri.

— Vi har sett en voldsom økning i krypskytteri i store deler av Afrika og Asia som følge av større etterspørsel fra Kina, Taiwan og Sør-Korea. Dette er den største globale helerivirksomhet vi kjenner til i verden i dag. Dette er ikke et spørsmål om ansvar og etikk, men om kriminalitet i stor stil, der selskapene bruker mellommenn i handelen, sier Christian Nellemann. Han er leder av UNEPs utrykningsgruppe og hovedforfatter av rapporten «Last Stand for the Gorilla».

FNs sikkerhetsråd vedtok tidligere i sommer å endre MONUCs mandat til en stabiliseringsstyrke med utvidet kapasitet for å bekjempe miljøkriminaliteten i området. Det er også vedtatt et forsterket samarbeid med Interpol for å komme ulovlighetene til livs.

— Multinasjonale selskaper og pensjonsfond investerer ofte i selskaper som er direkte eller indirekte involvert i ulovlig utnyttelse av mineraler og tømmer i konfliktområder. UNEP og Interpol anbefaler nå at slike selskaper både kan etterforskes og rettsforfølges hvis de kjøper ressurser som er ulovlig utnyttet, sier Nellemann.

Interpol understreker at kampen mot ulovlig miljøkriminalitet bare kan vinnes hvis det internasjonale samfunn bidrar med tilstrekkelig støtte.

Kan være for sent.

— Nå ser vi at oppslutningen om dette arbeidet øker, men for noen arter kan det være for sent. Det de kriminelle gjør mot gorillaene i Afrika, bør ikke tolereres av det internasjonale samfunn. De dytter en sårbar art og bestander stadig nærmere utryddelse, og det er alles ansvar å stoppe dem før det er for sent, sa lederen av Interpols avdeling for bekjempelse av miljøkriminalitet, David Higgins, i forbindelse med Verdens Miljødag i begynnelsen av juni.

I et forsøk på at redde utrydningstruede gorillaer har FN-styrken MONUC fløyet gorillababyer til et trygt område øst i Kongo. Mi-8-helikoptre har i to omganger denne sommeren transportert i alt ti foreldreløse gorillaunger inn til et eget rehabiliteringssenter i Kasugho. Gorillababyene er reddet fra krypskyttere i Rwanda og Kongo, og meningen er at de etter hvert skal slippes ut og danne en ny familiegruppe i Tayna naturreservat når de blir gamle nok, forutsatt at sikkerheten i området er tilstrekkelig.

Turisme.

Gorillaene lever i 11 afrikanske land, og i noen områder er det de siste årene gjort store kraftanstrengelser for å redde bestandene fra utryddelse. I Virunga-fjellene, der Aftenpostens utsendte betalte drøyt 800kroner for et gorillabesøk for 13år siden, er inntektene fra denne gorillaturismen blitt brukt til å styrke vaktholdet kraftig og til å utvide samarbeidet mellom lokale myndigheter, internasjonale miljøorganisasjoner og FN. Det har gitt resultater. Bestanden av fjellgorillaer har økt med 17prosent de siste 15årene, og man regner med at det nå finnes 700 fjellgorillaer i verden. Men andre gorillaarter er kraftigere truet, og flere står i fare for å dø helt ut.

UNEP-direktør Achim Steiner sier det slik: –Den eneste gorillaarten vi vet øker i antall, er fjellgorillaene, som lever i områder som er under streng kontroll og beskyttelse på tvers av landegrensene. Og denne skjøre veksten i fjellgorillabestanden i Virunga-området er et bevis på at det er mulig å redde gorillaene fra utryddelse. Men det haster.