Norge

Politiovertiden tilbake på gamle høyder

Politiet tilbake til gamle høyder.

9. juli ble politikonflikten løst. Her møtes fagforeningsleder Arne Johannessen (t.v.), justisminister Knut Storberget og politidirektør Ingelin Killengreen for å fortelle om avtalen.
  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

Det viser en landsomfattende oversikt for overtidstimer fra Politidirektoratet (POD).

I fjor høst begynte politibetjenter landet rundt å verne om fritiden sin fordi de mente kompensasjonen for hard arbeidsbelastning var for dårlig. Lysten til å jobbe overtid ble kraftig redusert, og overtidsbruken i politiet ble halvert på to måneder.

Det førte til lavere oppklaringsprosent, lengre saksbehandlingstid, og færre politifolk i gatene. Flere saker ble liggende uten avgjørelse.

I tillegg avslørte politiet langt færre narkotikaforbrytelser på egen hånd og kuttet kraftig i antall trafikkontroller, ifølge de årlige bemerkningene fra Riksadvokaten, som erstattet ros med refs.

Tilbake

Først 9. juli i år fikk politikonflikten en løsning. Da kom også lysten til å jobbe overtid tilbake hos mange ansatte.

I februar hadde politibetjentene en overtidsbruk på 29500 timer. Det var midt i konfliktperioden.

Men fra august til og med oktober, de tre første hele månedene etter at konflikten var løst, jobbet politibetjentene godt over 60000 timer overtid hver måned. Det er på samme nivå som før konflikten startet i fjor høst, viser tallene.

Uakseptabelt

Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund (PF), mener overtidsdoblingen avspeiler den tøffe konflikten politiet var inne i.

–Det er uakseptabelt at landets politidrift skal være basert på så store avtaleunntak. Men fra den dagen vi skrev en avtale, er det etter min mening helt naturlig at vi er tilbake til normal overtid igjen.

–Og normalen betyr 650000 timer overtid i måneden?

–Ja, det betyr det. Etaten er helt avhengig av at politibetjentene jobber overtid. Uten overtid stopper politiet opp. Vi må pøse på med ekstrainnsats fordi bemanningssituasjonen er så lav. Vi har valgt å ta det ansvaret sammen med arbeidsgiver nå fordi samfunnet er helt avhengig av at vi gjør det, sier forbundslederen

Aksjoner

På Romerike merker politibetjentene at konflikten er over. Ifølge Arild Hustad, lokallagsleder i PF, er det vanlig å jobbe alt fra 24 timer og helt opp til 80 timer overtid i måneden i distriktet.

–Det er mer bruk av overtid nå enn i vår. Nå inviterer ledelsen til planlagte overtidsaksjoner for å forbedre resultatene. Men vi merker at viljen til å jobbe overtid er mindre enn før, sier han.

Romerike politidistrikt brukte 942000 kroner på overtid i april, under konflikten. I september var tallet 1,8 millioner kroner. Majoriteten av overtiden går til å drive helt ordinært politiarbeid.

–Det er ikke akseptabelt å jobbe så mye overtid som vi gjør nå. Men det er en situasjon vi må leve med til vi får bedre bemanning, sier Hustad.

Ikke urovekkende

Politidirektoratet sier politidistriktene kan ha brukt mer overtid enn vanlig de siste månedene for å øke aktiviteten og bedre resultatene for året. De er imidlertid ikke bekymret for overtidsbruken til politiet, og mener 65000 timer i måneden ikke er spesielt høyt.

–Sett i forhold til politiets tjenesteformer som reservetjeneste og beredskapsvakt hvor alt aktivt arbeid er overtidsarbeid, er ikke tallene urovekkende, selv om belastningen kan være noe skjevfordelt, sier Vidar Refvik, assisterende politidirektør.

Leve med

Ifølge Arne Johannessen, er det bare ett ordentlig svar på hvordan man kan få ned overtidsbruken i politiet: Flere utdannede politifolk.

–Men det forutsetter at distriktene får penger til å tilsette dem som blir utdannet.

Selv mener han politiet må leve med over 60000 overtidstimer i måneden mange år til.

–Det vil nok gå frem mot 2015-2016 før man begynner se endringer i overtidsbruken, sier han.

Refvik i Politidirektoratet mener politiet selv må begrense overtiden til oppgaver hvor overtid er nødvendig og hensiktsmessig for å løse dem og også påse at overtiden fordeles noenlunde likt på alle tjenestemenn.

–Økt politibemanning i politiet, slik det nå legges opp til ved økt opptak av studenter ved Politihøgskolen, vil gjøre det lettere å redusere overtidsbruken, sier Refvik.

— Endret kultur i Rogaland politidistrikt

I Rogaland politidistrikt jobbes det mer overtid nå enn under selve konflikten, men tillitsvalgt Arild Sandstøl mener å registrere at det har skjedd en endring: Flere ansatte har funnet ut at det er greit å være litt hjemme også, og ikke jobbe så mye overtid.

–Konflikten har endret kulturen i Rogaland. Tradisjonen om at vi jobber mye overtid er brutt litt og det er vi stolte av, sier han.

I Hordaland meldes det om at lysten til overtidsarbeid delvis er tilbake.

–Frivilligheten er nok større nå enn den var i konfliktperioden. Men det er ikke slik at alt er fryd og gammen, sier Kjetil Rekdal, tillitsvalgt i Hordaland.

Han sier det har vært overtidsbruk gjennom hele 2008 og 2009 hos politiet i Hordaland. Ledelsen har brukt beordringsmakten for overtiden.

–Folk har jobbet, men det er stor forskjell på ufrivillig og frivillig overtid, sier han.

Sigve Bolstad, leder i Oslo Politiforening, mener å registrere en holdningsendring hos politifolkene.

–Man ønsker å gjøre den jobben man er satt til når man er på jobb, og ikke utslette seg selv og familien. Samtidig er vi dimensjonert sånn at overtidsarbeid er nødvendig i en del spesielle situasjoner, sier han.

Oslo: 23. mars markerte politifolk sin misnøye med at regjeringen etter deres mening ikke tok politikrisen på alvor. Her fra Oslo S.