Norge

Idretten du ikke har sett før

Miks sammen håndball, rugby og fotball. Ut kommer gælisk fotball, Irlands nasjonalsport. Nå er den i Norge.

Alfred Murray i blått til venstre, prøver å stoppe en Stockholmspiller. Han får snart hjelp av Dave Noonan (i blått) og bak ham Alfred Furnes på Oslo GAA. FOTO: METTE BUGGE
  • Mette Bugge

Se også:

Bildeserie: Gælisk norgesdebut

— Vi har med kjærester, samboere og koner. Vi kan ikke svikte dem.

Paul Deora roper ut til lagkameratene sine. Ber dem stå på. 32-åringen er initiativtager, trener og spiller for Oslo GAA, Norges første lag i gælisk fotball. Han er opprømt - for aller førte gang spilles en kamp her i landet, i hans idrett. Irene som bor i Norge har funnet frem sin høyt elskede sport, startet en klubb og fått med flere nordmenn. Tiden er inne for å vise hva de kan på hjemmebane. På Voldsløkka er stemningen opprømt.

- Dette er et stort øyeblikk , sier ambassadør Gary Ansbro, også han født og oppvokst med dette spillet.

For selv om gælisk fotball ikke har så mange brødre, Australia er en av dem, så betyr den veldig mye for irene.

- Hvert eneste parish, området rundt kirken, har sine lag, og når finalen All Ireland Final spilles i september, er det 80 000 tilskuere. Mitt eget team, Mayo, er dessverre slått ut , beklager ambassadøren, før han blir ivrig igjen:

- Er ikke dette mye raskere og mer spennende enn fotball?

Hva i huleste?

Nå har også koner, samboere og enkelte nysgjerrige, som lurer på hva slags spill dette er, våknet. De heier frem mennene som løper på banen, i det ene øyeblikket med ballen i beina, før de plutselig tar den opp med hendene, stusser som i håndball, løper videre, foretar et kick - et spark med beina. Ballen kan like gjerne ende i hendene igjen, eller hos en lagkamerat, hvis ikke ballfører får nærkontakt med en motspiller som prøver å hindre ham.

Oslo GAA (Gaelic Athletic Assosiaction), spiller mot Stockholm, som har lengre fartstid. Bannordene høres godt.

— Vi må banne minst 100 ganger om dagen, ellers tar ambassadøren passet fra oss, ler Sean Wallace, som er barnelege.

Kona Karolina Skagen er i samme yrke, i likhet med Deoras samboer Trude Wedde. Akkurat deres kompetanse blir det bruk for. Snart har en av spillerne på Oslos lag brukket to ribbein, mens en motstander får skulderen ut av ledd. Han får senere den dagen beskjed om at operasjon ikke er til å unngå. En tredje spiller humper ut med forstuet ankel.

- Vi må banne minst 100 ganger om dagen, ellers tar ambassadøren passet fra oss, ler Sean Wallace, som er barnelege.

- Vi har snakket om at vi neste gang må ha med en medisinkoffert med stetoskop og sånn. Det holder ikke med to isposer , sier Skagen, som egentlig «bare» skulle være i heiagjengen.

Første seier

Oslo taper sin første kamp, men læringskurven er bratt. Mot Malmö briljerer Alfred Furnes, Fridtjof Rosenlind Falch, Audun Vagleberg, yngst med sine 20 år, Joe O'Malley, eldst med sine 46 år, og de andre på laget. Oslo GAA, som tidligere har deltatt i turneringer både i Sverige og Danmark, får sin aller første seier.

— Nå spilte vi virkelig som et lag, kommer det fra Wallace, som virker stolt.

— Han føler at han er kommet hjem, kommenterer kona.

Hun tenker på gleden da mannen oppdaget at det var et lag for nasjonalsporten i Norge.

For gælisk fotball er så mye mer enn styrke, hurtighet, teknikk, overblikk og et mål med to stenger som går mot himmelen.

— Idretten er veldig sosial. Familien er med og etterpå griller vi, sier O'Malley.

Bli med!

Grillen er varm, hamburgerne ettertraktet og de skandinaviske lagene klapper for hverandre. Snart skal gjengen på irsk pub, for å feire debuten i Norge. 14. august møtes enda flere lag i Göteborg, til sommerens siste dyst i den skandinaviske turneringen. Da er danskene tilbake.

— Vi vil gjerne ha med flere spillere, nordmenn, irer og folk fra andre nasjoner, sier Deora.

Han har tro på at gælisk fotball heretter kan utvide sitt territorium på norsk jord.

- Ingen kan unngå å like denne idretten, mener han.

  • Idretten er veldig sosial. Familien er med og etterpå griller vi, sier O'Malley.