Kripos: - Foreldre forgriper seg på egne barn, byttelåner barn med andre

Det anmeldes stadig flere seksualforbrytelser mot barn, og overgriperne blir stadig mer utspekulerte for å unngå politiet. Noen små tall eller bokstaver på et bilde kan være nok til å avsløre gjerningsmannen.

— En logo kan være nok. Det var en episode i Danmark hvor dansk politi besøkte bedriften som sto bak logoen de så på bildet, og de som jobbet der gjenkjente overgriperen med en gang, forteller politioverbetjent Bjørn-Erik Ludvigsen ved Kripos sin seksjon for seksuallovbrudd

Forrige uke begynte rettssaken som omtales somen av de groveste overgrepssakene i nyere tid, men slike saker er ikke uvanlig i internasjonal sammenheng.

— Nei, dette er dessverre ikke noe nytt. Vi har sett tilfeller hvor foreldre forgriper seg på egne barn og byttelåner barn med andre for så å forgripe seg på dem, forteller politioverbetjenten.

Internett setter overgripere i kontakt med hverandre

De siste årene har antall anmeldte seksualforbrytelser mot barn økt med nærmere 40 prosent. Ludvigsen legger ikke skjul på hva som er årsaken:

— Etter at vi fikk internett er det blitt mye lettere å distribuere bilder og videoer som inneholder seksuelle overgrep mot barn.

Samtidig utvikles det stadig verktøy for å skjule digitale spor fra politiet.

— Det som kan gjøre etterforskningen av disse sakene enklere, er at forbrytelsene ofte er dokumentert fotografisk.

Analoge metoder i en digital verden

Dermed gjenstår det for Kripos å spore opp hvem som er på bildene.

— Vi forsøker å bruke all den informasjonen som ligger i bildet for å finne ut hvem gjerningsmannen er.

Ludvigsen viser et bilde av en gutt på fire-fem år som står oppreist i bare undertøyet. Blikkene våre dras mot guttens redde ansikt, men politioverbetjenten peker på alt annet i bildet.

— Hvor selges dette dukkehuset? Hvor er det vanlig med slike blyglass i vinduene? Vi kan snakke med en rørlegger for å finne ut i hvilket land dette rørsystemet brukes.

Nyttig lokalkunnskap

Dersom bildet avslører flere slike detaljer, kan overgrepet kanskje begrenses til et enkelt land, og saken sendes til de lokale politimyndighetene. Ofte kan de ved hjelp av lokalkunnskap avgrense det geografiske området enda mer.

— Vi sendte noen bilder til politiet i Frankrike, og de kjente igjen logoen på en handlepose som kom fra en liten butikkjede nord i Frankrike. Da bildene ble sendt videre til det lokale politiet, ble både overgriperen og barna gjenkjent med en gang.

Men denne metoden er tidkrevende.

— Når vi gjør et beslag kan det være snakk om over 100.000 forskjellige bilder med overgrepsmateriale. Da må vi gå gjennom hvert enkelt av disse bildene.

Ludvigsen forteller at det er sjeldent overgriperen slipper unna når de først har funnet ut hvem som er på bildet. Noen ganger er det snakk om en overgriper som har operert alene, mens de andre ganger har klart å nøste opp større grupper på denne måten.

— Du kan si at det da er tilfeldig om vi klarer å få tak i overgriperne, men da sier jeg at når man har lagt ned mye arbeid og energi i noe, så får man ofte flaks.