Norge

ADHD Norge: «Det er ingen barn i skolen i dag som vil være slemme eller ødelegge for de andre. Alle vil jo bare passe inn.»

ADHD Norge får ukentlig telefoner fra foreldre som lurer på hva som egentlig foregår i spesialundervisningen, ifølge fagsjef Nina Holmen.

Fagsjef i ADHD Norge, Nina Holmen, sier de ukentlig får telefoner fra foreldre som lurer på hva som egentlig foregår i spesialundervisningen.– Det at skolene melder fra til barnevernet, ser vi også at skjer.
  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

Einar Glasø var leder av Hedmark-avdelingen til ADHD Norge og har vært involvert i den konkrete saken Aftenposten omtaler.

Han anslår at de da gadde fire-fem saker på kontoret med samme problemstilling. Ifølge Glasø går flere av de samme trekkene igjen:

– Skolene har mangelfull kompetanse på ADHD, tror barnas oppførsel skyldes dårlige foreldre og sender bekymringsmelding til barnevernet. Der barnevernet ikke har kunnskap kan dette føre til stor frustrasjon, sier han.

Og legger til:

– Læreren er nødt til å være glad i ADHD-unger. Hvis ikke går det bare ikke.

  • BAKGRUNN: Sliter med samarbeidet med skolen: «Som forelder til et barn som strever føler du deg mislykket nok fra før»

– De er bekymret for fremtiden til barnet sitt

Fagsjef i ADHD Norge, Nina Holmen, sier de ukentlig får telefoner fra foreldre som lurer på hva som egentlig foregår i spesialundervisningen.

– Det at skolene melder fra til barnevernet, ser vi også at skjer.

– Er det ubegrunnede bekymringsmeldinger?

– Vi går ikke inn i de sakene, så det vet vi ikke. De fleste sakene vil bli avvist, men det henger over dem i hverdagen. Foreldrene vil at barna skal inkluderes i det sosiale, men de får få positive tilbakemeldinger og er rett og slett bekymret for opplæringen og fremtiden til barnet sitt.

Fagsjef i ADHD Norge, Nina Holmen.

– Hvordan bør det løses?

– Flere voksne i et klasserom med mer fleksible løsninger, økt kompetanse hos skoleledelse, lærere og assistenter og mer arbeid med sosiale strategier. I dag er man veldig opptatt av fag og det man kan telle, men det er viktig å ta seg tid til å rettlede barna, sier Holmen.

Hun utdyper:

– Nå skal alle barn inn i en trakt hvor man skal prestere faglig. Samtidig stilles det for lite krav til faglig måloppnåelse i spesialundervisningen, og mange av elevene får store faglige hull. I tillegg ser vi at det er de elevene som trenger den beste opplæringen skolen kan tilby som ofte får opplæring av en ufaglært assistent.

– Det er ikke én oppskrift

Ifølge ADHD Norge har 3–5 prosent diagnosen. Det betyr at det i snitt vil være 1–2 elever med ADHD i en klasse med 30 elever.

– Det er ikke én oppskrift for å håndtere dette. Ca 70 prosent har en eller annen tilleggsvanske og det kan være at det gjør bildet komplekst, men her skal PPT veilede skolen.

Holmen skjønner at hverdagen er krevende for læreren og mener han eller hun trenger hjelp i klasserommet i form av spesialpedagoger, miljøarbeidere eller sosiallærere.

– Da kan man ta ut noen få elever når det er behov og på den måten forebygge uhensiktsmessig adferd. Det er ingen barn i skolen i dag som vil være slemme eller ødelegge for de andre. Alle vil jo bare passe inn.