Norge

Landprofil: Afghanistan

Før 11. september 2001 regnet man med at minst to millioner levde i flyktningleirer i Afghanistan, mens vel 1 million hadde søkt tilflukt i Iran. Tallene er usikre fordi det mangler pålitelig statistikk.

I 2001 har tørken gjort over en halv million afghanere til flyktninger i sitt eget land. Etter 11. september har antallet flyktninger igjen økt.

Afghanistan: Kort historikk

FAKTA OM AFGHANISTAN
Areal:652 090 kvadratkilometer.
Innbyggere:Ca. 23,9 millioner.
Selvstendig stat:1747
Nasjonaldag:27.april
Styreform:Republikk
Hovedstad:Kabul med ca. 2,5 mill. innbyggere
Andre større byer:Herat, Jalalabad, Kandahar, Masar-i-Sharif.
Byområder:ca. 21 prosent av landet.
Myntenhet:Afgani=100 puls
Økonomi:Økonomien er basert på jordbruk, smugling av kapitalvarer, og i lange perioder, produksjon og smugling av opium. Krigene har også vært et viktig smøremiddel for økonomien, titusentalls soldater får lønn for å slåss.
Aldersfordeling:42 prosent er yngre enn 15 år, 2,8 prosent er eldre enn 65.
Religion:Islam, ca. 84 prosent er sunnimuslimer, ca. 15 prosent er shiamuslimer.
Etniske grupper:Pashtunere 38 prosent, bosatt sør og vest i landet , Tajik 25 prosent, Hazara 19 prosent bosatt midt i landet, Uzbek 6 prosent, bosatt nord i landet.
Språk:Pashto 35 prosent, Dari (persisk) 50 prosent, disse språkene er offisielle. Mange minoritetsspråk.
BNP:250 USD per.innbygger, ca.1 prosent av verdien for Norge.
Industri:tekstil, møbel, sement.
Viktigste eksportvarer:Naturgass, tørket frukt, ull, skinn, tepper og nøtter.
Klima:For det meste halvtørt. Tørt i sørvest, kaldt i fjellstrøkene, varme somre og kalde vintre.
Forventet levealder:Menn: 47, kvinner: 45
Analfabetisme:70,6 prosent av befolkningen.
FN-medlem:Ja, siden 1946
Landkode for telefonering:+93
Befolkningsvekst i byer:5,70 prosent
Fødselsrate:6,80 Gjennomsnitt antall barn
Jordbruksbefolkning per hektar dyrkbar og permanent dyrket jord:1,80
Barn vaksinert mot meslinger:46,0 prosent
Barnedødlighet:257 Antall per 1000 levendefødte
Bruk av prevensjon, alle metoder:5 prosent
Bruk av prevensjon, moderne metoder:4 prosent
Fødsler per 1000 kvinner (15-19 år):111 Levendefødte per 1000 kvinner
Kvinner som dør i forbindelse med fødsler:1 276 Dødsfall per 100 000 levendefødte
Malaria-relaterte dødsfall. Alle aldre:8 Antall per 100 000 dødsfall
Malaria-relaterte dødsfall. Barn 0-4 år:14 Antall per 100 000 dødsfall
Offentlige helseutgifter:0,60 Prosent av BNP 2000
Spedbarnsdødlighet:165 Antall per 1 000 levendefødte
Tilfeller av malaria:937 Antall per 100 000 innbyggere
Tuberkulose-relaterte dødsfall:91 Antall per 100 000 innbyggere
Tuberkulosetilfeller:305 Antall per 100 000 innbyggere
Underernært befolkning:70 prosent
Underernærte barn:48 prosent av befolkningen under fem år
Landområder dekket av skog:2,10 prosent
Telefon- og mobilforbindelser:0,10 prosent Antall per 100 innbyggere
Befolkning med tilgang til rent vann i byområder:19 prosent
Befolkning med tilgang til rent vann i distriktområder:11 prosent
Bybefolkning med tilgang til velutbyggede sanitæranlegg:25 prosent
Tilgang til trygt drikkevann:13 prosent
Kilder: NTB, The World Almanac and Book of Facts 2004, FN-sambandets Globalis 2004 og The World Almanac And Book of Facts 2004.
VIKTIGE HENDELSER
1700-tallet Ved midten av 1700-tallet lyktes det afghanerhøvdingen Ahmed sjah å tilrive seg makten som konge (emir) i Afghanistan og grunnlegge Duranni-dynastiet. Han regnes derfor som grunnleggeren av den afghaniske nasjonalstaten. Etter hans død i 1773 ble det indre strid mellom klanhøvdingene, og britene fikk påskudd til å blande seg inn. De følte sine interesser i India truet av Russlands ekspansjon og gjorde flere forsøk på å få makt over området. Etter flere militære og politiske feilgrep måtte de til slutt oppgi sitt kolonifelttog og anerkjenne Dost Muhammed som emir. Han ble etterfølgt av sin sønn Sher Ali, som styrte fra 1863 til 1877. Han støttet seg mer til russerne, noe som britene likte dårlig og som førte til flere nye britiske felttog. Den spente utenrikspolitiske situasjonen varte til 1907, da Russland og Storbritannia sluttet en overenskomst som innebar at Russland anerkjente Afghanistan som britisk interesseområde, hvis utenrikspolitikk skulle ivaretas av regjeringen i India.
1914-1918: Første verdenskrig. Afghanistan er nøytral.
1919: Britene godkjenner Afghanistan som en helt selvstendig stat, med rett til å opprette direkte forbindelser med andre stater.
1921:En vennskapsavtale ned Sovjetunionen blir undertegnet.
1926:Emiren, Amanullah, som tidligere har gjennomført forandringer i konstitusjonen, blir landets første konge.
1928-1933:Stadig uro, revolusjoner og opprørsforsøk. Amanullah abdiserer i 1929. En ikke-angrepspakt med Sovjetunionen blir inngått i 1931.
1933:Kong Nadir blir drept og sønnen Mohammad Zahir overtar. Ifølge forfatningen Zahir innfører, blir Afghanistan et konstitusjonelt kongedømme med en nasjonalforsamling i to kamre, hvorav kongen personlig skal utpeke en tredjedel av overhuset. Forbudet mot politiske reformer ble imidlertid opprettholdt, og de fleste av representantene i underhuset var strengt ortodokse og motsatte seg flere av kongens forsiktige reformplaner. Den samme Zahir er nå i 2002 en samlende figur i gjenoppbyggingen av Afghanistan.
1939:Annen verdenskrig bryter ut. Afghanistan er nøytral. Etter krigen lå makten lenge i hendene på en krets av kong Zahirs onkler og andre slektninger. Mest innflytelse hadde hans fetter og svoger general Sardar Mohammed Daud. Han var regjeringssjef med så godt som diktatorisk makt fra 1953 til 1964. Han førte en pro-sovjetisk og anti-pakistansk politikk, som blant annet førte til at de diplomatiske og handelsmessige forbindelsene mellom Afghanistan og Pakistan blir brutt i 1961.
1946:Landet blir medlem av FN.
1947:Britene trekker seg ut av India, dermed endres balanseforholdet mellom stormaktene i området. Sovjetunionen styrker sin stilling.
1955:Sovjets statsminister Bulganin reiser på offisielt besøk til Kabul, ikke-angrepspakten blir fornyet og Afghanistan mottar store lån fra Sovjetunionen.
1964:Det blir innført parlamentarisk styre i landet.
1973:Kong Zahir blir styrtet da han befinner seg på reise i Europa. Daud står bak kuppet og utnevnes til president. Han får under og etter maktovertakelse støtte av marxistiske offiserer utdannet i Moskva.
1977:Sivilt styre blir gjeninnføres.
1978:Daud blir drept i et statskupp under ledelse av general Nur Mohammad Taraki. Taraki og hans pro-kommunistiske PDP tar makten. Lederne for partiets to fraksjoner, Muhammed Nur Taraki og Babrak Karmal, overtar som henholdsvis statssjef/statsminister og visestatsminister, mens Hafizullah Amin blir utenriksminister. I juli blir Karmal avsatt og arrestert. Høsten 1978 er det stor misnøye blant befolkningen i landets østlige deler. Borgerkrig bryter ut. Etter hvert begynner en strøm av flyktninger å dra over grensen til Pakistan. Våren 1979 overtar Amin som statsminister, og i september leder han et kupp mot Taraki, som senere dør under uklare omstendigheter.
1979-1980:En sovjetisk arme på ca. 100 000 mann rykker 25. desember inn i Afghanistan, samtidig som det blir arrangert et kupp i Kabul. Hafizullah Amin blir drept, og Karmal, som hadde vært i Moskva under kuppet, blir innsatt som president. Begrunnelsen for innmarsjen er at regjeringen i Kabul har bedt om assistanse. Målet er å sikre makten til det kommunistiske regimet, og forhindre at Afghanistan blir en islamsk og sovjetfiendtlig stat. Etter tidligere religiøs undertrykkelse, særlig under Amin, proklamerte Karmal nå en ny "forsoningspolitikk", som imidlertid ble en fiasko. Nasjonalt oppsto det spontant motstandsbevegelser under fellesbetegnelsen mujahedin, "hellig krig". Omfattende geriljakriger spredte seg.. Regjeringsfiendtlige grupper får våpenhjelp fra USA via Pakistan. Internasjonalt ble invasjonen kraftig fordømt, særlig i USA, og De olympiske leker i Moskva i 1980 ble boikottet av et stort antall vestlige land, blant annet Norge.
1981-1985:De sovjetiske styrkene, som snart kom opp i et antall på over 100 000 mann, drev utstrakt terrorbombing av landsbyer og minelegging av jordbruksområder, men geriljagrupper fortsetter kampen i vanskelig tilgjengelige fjellområder. Mer enn to millioner afghanere flykter fra landet, de fleste til Pakistan. Karmal mislykkes i sitt forsøk på å forsone de stridende partene . De sovjetiske styrkene får utrettet lite mot Mujahedin, som kontrollerer landsbygda og er på hjemmebane i det stort sett veiløse fjellandskapet. Sovjetstyrkene må nøye seg med kontroll over byer og hovedveier. Mikhail Gorbatsjov blir Sovjetunionens president i 1985, og han tar de første skritt i retning av militær retrett.
1986:Karmal fratas makten i kampen mellom to fraksjoner innenfor kommunistpartiet. Ny toppfigur blir Muhammad Najibullah, en tidligere sjef for sikkerhetspolitiet, som forsøker å innføre en mer moderat politikk.
1987:I desember blir den amerikanske utenriksminister George Shultz informert av sin sovjetiske kollega Eduard Sjevardnadse om at Sovjetunionen akter å trekke sine styrker ut av Afghanistan. Shultz informerer sine kolleger i NATO og blir advart mot å tro på forsikringen.
1988:Etter seks års forhandlinger inngikk Afghanistan og Pakistan i april 1988 en avtale i Geneve om blant annet ikke-innblanding. Den ble fulgt opp av en sovjetisk-amerikansk garanti og en tidsplan for sovjetisk tilbaketrekning. Sovjetunionens president Gorbatsjov beordrer så Sovjetunionens tilbaketog fra Afghanistan uten å ha beseiret den afghanske geriljaen, som får støtte av USA, Pakistan og Saudi-Arabia. 15. mai starter den sovjetiske tilbaketrekningen.
1989:15. februar er den siste sovjetiske hæravdelingen ute av Afghanistan. Krigen kostet mer enn 1,5 millioner mennesker livet, enda flere ble lemlestet, og i store deler av landet ligger miner, som fremdeles dreper. Av en befolkning på 16 millioner ble over fem millioner flyktninger. 3,5 millioner i Pakistan og 2,35 millioner i Iran, ifølge FNs flyktninge-organisasjon i 1988. 50 prosent av landbruket ble rasert, og 40 prosent av byene ble ødelagt. Ca.15.000 sovjetiske soldater ble drept, ifølge sovjetiske kilder.
1989-1995:Geriljagruppene godtok ikke den afghansk-pakistanske avtalen og fortsatte kampen mot Najibullah-regimet. Under krigen mot de sovjetiske styrkene var de gamle etniske konfliktene og de politiske problemene innen motstandsbevegelsen blitt underordnet kampen mot en felles fiende. Etter Sovjetunionens tilbaketrekning førte slike motsetninger til økende splid innen eksilregjeringen som var blitt satt opp av ni mujahedinfraksjoner i Peshawar i Pakistan.
1991:I september kunngjør Sovjetunionen og USA at de vil stanse våpenforsyningene.
1992 og 1993:Det kommunistiske regimet gir etter for presset fra geriljaen, som ledes blant annet av Ahmed Shah Massoud. Stridende etniske mujahedin-grupper inntar hovedstaden Kabul, og fører en blodig krig mot hverandre. Religiøse motsetninger kommer i tillegg til de etniske. Saudi-Arabia og Pakistan støtter sunnimuslimene, mens Iran støtter sjiamuslimene. Regimet til faller og i april blir Najibullah tvunget til avgang av sitt eget parti. Han søker deretter tilflukt i FNs hovedkvarter i Kabul, og blir værende der under FNs beskyttelse i flere år fremover. 25. april kapitulerer Kabul-regimet, og samme dag rykker rivaliserende mujahedinfraksjoner inn i hovedstaden og støter straks sammen i blodig intern strid. I juni blir tadsjiken Buranuddin Rabbani president. Han blir i desember valgt tiøl president for en toårsperiode ved et stormøte av 1300 stammeledere, men bare fire av ni politiske hovedfraksjoner møtte. Etter blodige kamper ble det i mars 1993 sluttet en avtale som gjorde Hekmatyar til statsminister og fordelte ministerpostene mellom stridende fraksjoner. Men regjeringen ble aldri funksjonsdyktig og kampene om Kabul fortsatte, hovedsakelig langs etniske fronter og preget av stadig skiftende allianseforhold. To væpnede konflikter varte ved: Det var i første rekke mellom det islamske, pathanbaserte partiet Hezb-i Islami under statsminister Hekmatyar og det tadsjikdominerte, islamske Jamiat-i Islami under president Rabbani og hans militære støttespiller Masoud. Det var også jevnlig kamper mellom Hezb-i Wahdat, som er pro-iransk, sjia og Ittehad-i Islami som er pro-saudiarabisk og sunni. Man regner med at 15 000 mennesker blir drept i perioden 1992-1994. Av Kabuls 1,5 millioner innbyggere, mister en halv million sine hjem. Tallet på mennesker som blir drept i perioden 1992-1996 ligger mellom 40 000 og 52 000 (ulike kilder). Samtidig med kampene om sentralmakten i Kabul fra 1992 er situasjonen i provinsene en annen. Her er det i hovedsak en fredelig utvikling. Ved årsskiftet 1994/95 er ca. 2,7 millioner flyktninger kommet tilbake til Afghanistan, men omtrent like mange er fortsatt i leirene i Pakistan og Iran. Millioner av miner er et alvorlig problem for de hjemvendte.
1995 og 1996:Islamske studenter i Talibangruppen starter geriljakrig og tar store deler av det sørlige Afghanistan, med blant annet den viktige byen Herat. Taliban, under ledelse av mulla Mohammad Omar inntar Kabul og tvinger motstanderne, under ledelse av Ahmed Shah Massoud, til å gjemme seg i den nordlige delen av landet. Taliban blir drevet ut av Kabul, men kampene fortsetter med frontlinje 20 kilometer sør for hovedstaden. President Rabbani avsettes og tidligere president Najibullah blir henrettet. Men Mujahedin-fraksjonene fortsetter å kjempe, og de kontrollerer stadig store områder på den afghanske landsbygda. To store jordskjelv øker nøden og lidelsene til befolkningen, men kampene fortsetter. 27. september 1996 overtar Taliban-bevegelsen makten i Kabul, men Talibans fundamentalistiske regime både dreper og undertrykker. Taliban gjør seg internasjonalt bemerket med sin kvinnefiendtlige politikk og sin meget strenge tolkning av islamsk lov. Jenter får ikke gå på skole, og kvinner får ikke ta arbeid utenfor hjemmet. Taliban stenger ute de aller fleste internasjonale hjelpeorganisasjonene. Kabul blir en base for Osama bin Laden og hans terrorgruppe Al-Qaida.
1998:USA bomber Afghanistan og Osama bin Ladens terroristtreningsleire som gjengjeldelse for bombingene av USAs ambassader i Tanzania og Kenya der i overkant av 200 mennesker ble drept. I regi av FN møtes representanter fra Taliban og opposisjonsbevegelsen til fredssamtaler. Forhandlingene bryter raskt sammen, og etter få dager er de rivaliserende gruppene tilbake i kamp. For internasjonale hjelpeorganisasjoner er det stadig vanskeligere å gjennomføre arbeid i landet. FN trekker sommeren 1998 ut sine siste hjelpearbeidere etter rapporter om mishandling og trakassering av internasjonale hjelpearbeidere. Den humanitære situasjonen blir ytterligere forverret av to kraftige jordskjelv. Til tross for store skader i de jordskjelvrammede områdene nord i landet, fortsetter kampene mellom Taliban og opposisjonen.
1999-2001:Sommeren 1999 kontrollerer Taliban 90 prosent av landområdene i Afghanistan, og styrkene til opprørslederen Ahmad Shah Masood, nord i landet, er den eneste opposisjonsgruppen som ikke er beseiret. Masood har fortsatt kontroll over to provinser i nordøst og i Pansjir-dalen. Etter at FNs fredsforhandlinger i Tasjkent sommeren 1999 bryter sammen, setter Taliban inn en storoffensiv mot Masood. FN anklager Taliban-militsen for å drive over ti tusen mennesker på flukt. Taliban brenner ned landsbyer og dyrket mark for å hindre innbyggerne i å vende tilbake. Taliban anklager nabolandene Iran, Tadsjikistan, Usbekistan og Russland for å støtte opposisjonsalliansen, som på sin side mener at Pakistan støtter regimet i Kabul. Ifølge FN-observatører gir nabolandene økonomisk støtte til begge partene i krigen.
11. september 2001:Terrorangrepet mot World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Mer enn 2000 mennesker blir drept. USA erklærer at det er en krigshandling. 7. oktober 2001: USA innleder bombeangrep mot mål i Afghanistan. 13. november 2001: Taliban er på flukt etter fem ukers intensive amerikanske og britiske flybombinger. Nordalliansen inntar Kabul. For den videre utviklingen: Les artikkelserien under Fakta om Afghanistan.
Kilder: NTB, The World Almanac and Book of Facts 2004, Aschehoug og Gyldendals Store Norske 2003 Dagens Nyheter og Aftonbladet.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Direktør i Nye Veier sluttet brått - varslet Regjeringen om viktigheten av antikorrupsjonsarbeid

  2. NORGE

    Den uforklarlige hundesykdommen: – Noen titalls hunder er syke i hele landet nå

  3. NORGE

    Elleve personer involvert i frontkollisjon på E18 i Aust-Agder

  4. NORGE

    Slik ser det ut ved Veslemannen

  5. NORGE

    Rubrikkmarkedet styrket Schibsted-resultatet

  6. NORGE

    – Hvis jeg blir drept, har jeg skapt en bevegelse som vil overleve