Bøddelen

Dette er mannen som sitter med Opticoms skjebne i sine hender. Den mektige toppsjefen i databrikkegiganten Intel, Craig Barrett, avgjør om børsboblen Opticom og datteren Thin Film Electronics sprekker eller flyr til himmels. Nå sender han sjokkbølger inn i den norske Opticom-menigheten; IT-toppen har ikke hørt om det norske selskapet.

  • >(foto)
  • Gunhild M. Haugnes Svein Erik Furulund<br

— Hva var det selskapet het, sa du? svarer Barrett når Aftenposten spør ham om han kjenner selskapet hvor Intel har investert nærmere 120 millioner kroner, og har en eierandel på 13 prosent. Opticom eier resten.Som eneste norske avis treffer Aftenposten Barrett i København. - Thin Film.... - Thin Film Electronics. Vi har investert i over 500 selskaper, jeg kjenner ikke til alle, sier Barrett som er mer opptatt av å fortelle om Intels nye investering i det lille svenske selskapet Micronic.For Opticom-menigheten er ikke dette godt nytt. Aksjonærene i selskapet klamrer seg til håpet om et suksessamarbeid med datagiganten. Mislykkes det, er det trolig kroken på døren for den største og mest seiglivede børsboblen på Oslo Børs. Å investere i små lovende selskaper er endel av Intels strategi. - Vi bruker selv mye penger på forskning. Men i tillegg går vi inn i små selskaper med spennende teknologi, som vi tror kan bli noe og som kan virke sammen med vår teknologi. Disse små selskapene gir oss nye visjoner, sier Barrett.

I elitedivisjonen

Barrett hører til i elitedivisjonen av amerikanske IT-toppsjefer. Han nevnes i samme åndedrag som Microsofts Bill Gates, Oracles Larry Ellison, Michael Dell i Dell Computers og Carly Fiorina i HP. Intels mikroprosessorer, som kan sies å være datamaskinens intelligente motor, er installert i rundt 80 prosent av verdens PC'er. Fredag ble han under en høytidelig seremoni, med blant andre den danske dronningen til stede, utnevnt som æresdoktor ved det tekniske universitetet i Danmark. Han undervist her en kort periode tidlig på 70-tallet. 63 år gamle Barrett vet mer enn de fleste andre IT-toppsjefer hva han snakker om når det gjelder teknologiutvikling. Barrett er nemlig teknolog, etter sigende en intelligent sådan. Han kom til Intel som 34-åring fra stillingen som professor i materialvitenskap ved Stanford University i USA. Han har steget i gradene i Intel-systemet og i mange år vært sjef for teknologiutvikling og -produksjon. For fem år siden overtok han sjefsstolen etter legendariske Andy Grove, som nå er styreleder i Intel. Og selv om han ikke kjenner Thin Film Electronic spesielt, kan han uttale seg med tyngde om den type teknologi selskapet jobber med. Thin Film Electronic utvikler minne-produkter basert på polymer, som er et slags plastmateriale som Opticom-ledelsen tidligere har uttalt vil revolusjonere databehandlingen. Uttalelsene har moderert seg noe den senere tiden. Silisium har så langt vært det foretrukne materialet i databrikke-verdenen, og er det også i Intels nyeste produkter. IT-mekkaet Silicon Valley, eller silisiumdalen på norsk, er oppkalt etter dette suksessrike materialet.

- Vil ikke erstatte silisium

Barrett tror ikke at polymer vil erstatte silisium. - Nei, men jeg tror absolutt at polymer-produkter kan bli en komplementær teknologi, som kan virke sammen med silisium og andre materialer i fremtiden. På den måten kan vi få mer fart på datamaskinene, sier Barrett. Når det vil skje er han mer usikker på. - "In a couple of years", det vil si mellom ett og ti år, sier Barrett. Opticoms aksjekurs føk i været da Intel gikk inn i Thin Film Electronics første gang i 1999. Kursen har svingt kraftig opp og ned hver gang det kommer nyheter rundt Intel-samarbeidet. Så også når det ble kjent at selskapet samarbeider med Intel om utvikling av teknologien og å finne metoder for å produsere denne. Men dette har ikke akkurat gått på skinner. I november i fjor måtte Opticom melde at leveransene fra Thin Film Electronics var forsinket. Og i februar ble det klart at det var nye forsinkelser. Opticom er fullstendig avhengig av fortsatt Intel-samarbeid. Selskapet har ikke greid å skaffe andre tilsvarende allianser. Og fremdeles er det håp i hengende snøre for de mange aksjonærene.