Norge

100 millioner rett i søpla

Hver dag går mer enn 270.000 panteflasker og ølbokser rett i søppelkassen i norske hjem. I tillegg slenger vi årlig fra oss flasker og bokser for 35–40 millioner kroner i naturen.

Olav Olsen/Brockfield Johan

  • Ole Mathismoen

Infinitum har regnet ut at det er stor miljøgevinst i å smelte om flasker og bokser fremfor det gamle systemet med vasking og gjenbruk. Espedal, Jan Tomas / Torp Ingrid Synn�ve

De fleste brukte flasker ble returnert til bryggeriene for noen tiår siden. Her fra en av arbeidsprosessene i 1951, hvor korker festes på ølflaskene. NTB SCANPIX

Når vi kjøper en brusflaske eller ølboks, betaler vi pant. Det får vi tilbake når vi leverer dem i returautomaten. Men mange kaster disse pengene.

Totalt forsvinner nesten 150 millioner panteflasker og bokser hvert år. En del havner i naturen, mest havner i søppelkassen. Og tallet øker, fordi vi drikker mer øl og mer brus.
Hadde vi pantet disse flaskene ville vi spart energi tilsvarende det totale energiforbruket til 1000 norske husstander i ett år. Har vi for mye penger? Er panten for lav?

Samme som på 80-tallet

Panten for små flasker og bokser er ikke rørt på 30 år!
I tillegg til pengetap er dette skikkelig dårlig miljøvern.
Røde Kors får glede av mye innlevert pant etter at pantelotteriet kom i gang på de fleste av landets panteautomater.
Markedsdirektør Øistein Mjærum skulle gjerne hatt flaskene vi kaster:
– Dette er jo et enormt stort beløp, og vi kunne hjulpet ufattelig mange flere mennesker med et slikt beløp, sier Mjærum.

6 øre i pant i 1902

Panteordningen, som ble innført i Norge i 1902, med seks øre for hver ølflaske, sikrer en retur som er så ren at alt kan brukes i direkte materialgjenvinning – altså at brukte flasker blir til nye flasker og brukte bokser blir til nye bokser.
Det er nesten helt slutt på gjenbruk – altså at flaskene vaskes og brukes på nytt. Faktisk spares utslipp fra fem store vogntog hver dag etter at det ble slutt på flaskevasking og gjenbruk.

Energigjenvinning?

Men tilbake til dagens panteflasker. Det vi hiver i søppelkassen sammen med restavfallet blir brent. Det blir til fjernvarme. Dette kalles energigjenvinning. Et slags byråkratisk pynteord på søppelforbrenning.

Men også dette teller med i den offisielle gjenvinningsstatistikken, som viser at vi gjenvinner 97 prosent av flaskene. Men brente flasker og bokser blir selvsagt ikke brukt om igjen. Det er ufattelig mye dårligere miljøvern enn å smelte om plasten og boksene til nye flasker og bokser.

Én flaske som smeltes om til en ny flaske sparer energi tilsvarende 12 fulladinger av mobiltelefonen. Hver gang.
– Det er meningsløst å kalle det vi kaster i søppelkassen for gjenvinning. Det er ingen resirkuleringsgevinst i å brenne plast selv om man får ut energi, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Den offisielle statistikken viser at 95 prosent av panteflaskene gjenvinnes. Men det er kun de 88 prosentene som havner i panteautomatene som kan smeltes om til nye flasker.

  • Vårt mål er at alle panteflasker blir pantet, sier markedsdirektør Randi Haavik Varberg i Infinitum, selskapet som eier og drifter det norske pantesystemet.

Leter gjennom søppelet

Infinitum går hyppig og systematisk gjennom restavfall over hele landet på jakt etter panteflasker. Det de finner i restavfallet blir bare talt, de er for skittent til å brukes til å gjenvinnes, Men tellingene brukes i en plukkanalyse for å regne ut hvor mye som havner i søppelet og hvor mye som havner i naturen.

Hvert år forsvinner mer enn nesten 150 millioner flasker og bokser.
Romerike Avfallsforedling (ROAF) her nylig gjennomført to omfattende tellinger av pantbare flasker og bokser i restavfallet fra Romerikekommunene. De har anslått at de 190 000 innbyggerne i de syv kommunene kaster pant for 3,2 millioner kroner i året. Andre tellinger viser at det kastes omtrent like mye i andre kommuner. Så ganger man opp Romerikskommunene med alle landets kommuner ender vi på ca. 100 millioner kroner i året.

Egen flaskedesign

Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet krever at energigjenvinning fjernes fra gjenvinnings-statistikken.
Produsentene slipper nemlig unna miljøavgifter hvis innsamlingsgraden av panteflasker er høy. Men å brenne plasten er ikke et godt miljøtiltak. Tvert imot, sier han.

Én flaske som smeltes om til en ny flaske sparer energi tilsvarende 12 fulladinger av mobiltelefonen. Hver gang.

Haltbrekken understreker at den stadig økende andelen av engangsflasker – altså flasker uten pant – også brennes og havner i naturen. Mange produsenter vil ha egen design på flaskene. Dessuten importeres stadig mer utenlandske flasker og bokser. Vi mener alt dette bør inn i pantesystemet snarest, sier Haltbrekken.
Markeds- og kommunikasjonsdirektør Randi Haavik Varberg i Infinitum vil gjerne øke panteandelen og få flere drikkevarer inn i pantesystemet.

– Vi unngår store utslipp både i produksjon og transport ved å smelte om flasker og bokser til nye flasker og bokser, sier hun.
For litt over to år siden foreslo Miljødirektoratet at panten økes for å få ned flaskekastingen.
Direktoratet vil øke panten for småflasker og bokser fra én til to kroner, og fra 2,50 kroner til tre kroner for flasker over en halv liter. Men Regjeringen har ikke konkludert.
Den laveste panten er ikke endret siden 1986 og den høyeste panten ble sist justert i 1993.

«Kunne hjulpet tusener av barn»

Så der står man. Som alltid strides de lærde.
Vil høyere pant før til mer grensehandel? Eller vil folk kvie seg for å kaste større pengebeløp?

I mellomtiden kan Norges Røde Kors drømme om hva de kunne gjort med pengene vi kaster:
– Vi kunne økt aktivitetene våre, blant annet overfor barn og unge i en vanskelig livssituasjon, ikke minst alle de barn som lever i familier med svak økonomi.

– Det er veldig store uløste humanitære behov som vi gjerne skulle vært med og løst med flere midler. Ensomhet er en stor utfordring i dagens Norge, og med økte midler fra flaskepanten ville vi blant annet kunnet besøke mange flere ensomme, sier Øistein Mjærum.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. DEBATT

    39 millioner panteflasker i naturen – hev panten | Lars Haltbrekken

  2. ØKONOMI

    Ny pantesats for første gang på over 25 år

  3. VERDEN

    SØPPELVEIEN DEL 3: Verdens søppelkapasitet er sprengt. Nå må du kanskje begynne å betale for det du kaster.

  4. NORGE

    - «Plasthvalen» åpnet øynene på folk

  5. A-MAGASINET

    Sliter du med det grønne skiftet ditt? Slik kan du kutte åtte tonn CO₂ uten å endre en eneste vane.

  6. NORGE

    John Kerry fikk se klimaendringene