Dystre avsløringer i barnevernssaker har kommet på rekke og rad. Nå kan barnas stemme få større betydning.

– Mange barn vet ikke at de kan velge selv, sier barneminister Kjersti Toppe (Sp). Nå sender regjeringen flere regelendringer på høring, som skal styrke barns rett til å ha en mening i barnevernssaker.

Barneminister Kjersti Toppe (Sp) mener det skjer for ofte at barn må flytte mot sin vilje. Hun håper at nye forskrifter kan bidra til endring.

Fredag ettermiddag sendte regjeringen flere regelendringer ut på høring. De skal tydeliggjøre barnevernets ansvar for oppfølging av den nye barnevernsloven. En av forskriftene handler om barns rett til medvirkning, skriver regjeringen i en pressemelding.

Nylig avslørte Aftenposten hvordan psykisk syke barn ikke får den helsehjelpen de trenger. De flyttes rundt mellom barnevernsinstitusjoner landet rundt, og skolegang og helsehjelp blir stadig avbrutt.

Regelverket er tydelig på at barn har rett til å medvirke i barnevernssaker, og ha en mening om hvor de skal bo og hvor de skal få helsehjelp. Likevel viser flere tilsyn, rapporter og brukerundersøkelser at barn selv mener at de ikke blir hørt i tilstrekkelig grad.

– Slik det er nå, svikter vi de mest sårbare barna for ofte, sa barneminister Kjersti Toppe (Sp) til Aftenposten onsdag, og uttrykte at det hastet med å finne nye løsninger.

Både i mediene og i rapporter er det dokumentert alvorlige hendelser knyttet til barnevernsbarn på institusjon, som dødsfall, ildspåsettelser og vold.

Les også

Les også: Døden i barnevernet

Må møte barna

Manglende medvirkning er et av funnene i Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med barnevernets arbeid med undersøkelser. En av forskriftene som skal opp til høring fredag, handler nettopp om barns rett til medvirkning.

I pressemeldingen poengteres det at barnevernet må forklare hvilken rolle de har til barnet, og sørge for at barnet forstår hvilke rettigheter det har. Barnevernet skal hjelpe barnet å forstå hvorfor det er viktig at det sier sin mening, og hva konsekvensene av å uttale seg kan være.

– Dette må skje i møte med barna. For at barn skal kunne medvirke i en sak som angår dem, må de først forstå hva det er, sier Toppe til Aftenposten.

Barnet må forstå hva barnevernet er og hva saken handler om, før vedkommende kan medvirke. Det starter i møtet med barna, mener barneminister Kjersti Toppe (Sp).

Lang vei å gå

Toppe mener det er spesielt viktig at barnet får uttrykke egen mening når det er snakk om store endringer.

– Mange barn vet ikke at de kan velge selv. Målet er at de skal kunne ha en mening ved valg av institusjon, omsorgsovertagelse, flyttinger og slike ting. Det skjer for ofte at barnet blir plassert et sted uten at de selv vil det, sier hun.

Toppe mener det er en lang vei å gå, men har troen på at systemet kan bli bedre tilpasset. Man må bygge tjenestene rundt barnet og familien, og ikke motsatt, påpeker hun.

– Jeg er opptatt av at barn får medvirke i alle faser av en barnevernssak, og med dette forslaget tydeliggjøres barnevernets ansvar for å forberedende barnet godt nok. Slik kan de sikre at medvirkningen blir reell.

Les også

Noen av de sykeste barna har ikke et forsvarlig tilbud i barnevernet, mener Helsetilsynet. Nå får de svar fra to direktorater.

Mer forpliktende

Et forslag til ny forskrift om samtaleprosess sendes også på høring. Det er en behandling av barnevernssaker i fylkesnemndene, hvor alle partene i en barnevernssak blir invitert til en samtale. Målet er å finne en løsning til barnets beste.

– Det er viktig at barn og foreldre som møter i nemnda føler seg forstått og respektert. Samtaleprosess, med de foreslåtte endringene, gir klare kjøreregler for at barn skal bli hørt i sin egen sak, og at både barn og foreldre får tilstrekkelig informasjon, sier Toppe i pressemeldingen.

Samtaleprosess er blitt brukt mye etter at det ble en permanent ordning i 2020. Nå ønsker departementet en mer forpliktende regulering.

– Hva legger dere i at reguleringen skal bli mer forpliktende?

– Vi ønsker å forskriftsfeste dette for å sikre likere praksis og styrke rettssikkerheten. Det er viktig at alle partene forstår sine rettigheter i en samtaleprosess, hvordan det foregår og hva slags informasjon de har rett på, sier Toppe.

Høringsfristen for forslaget er 21. oktober 2022.

I tillegg sendes følgende to forskrifter på høring, begge med høringsfrist 21. oktober 2022:

  • Forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner.
  • Forskrift om sentre for foreldre og barn.