«Malin» har fryktet faren hele livet. Nå løslates han.

Faren ble dømt til syv års fengsel for overgrep mot Malin. – At han slipper ut før tiden, gjør meg redd, sier Malin.

Faren kontrollerte alt i Malins liv. Et familiemedlem beskrev ham som besatt av datteren. Retten beskrev ham som «invaderende».

– Jeg trodde jeg var trygg i et år til, sier «Malin» (30).

Men for noen dager siden kom brevet fra Kriminalomsorgen, der hun ble informert om at faren løslates på prøve. Om noen uker er han en fri mann.

A-magasinet fortalte hennes historie for to år siden, og saken førte til debatt om ofres rettigheter og bruk av omvendt voldsalarm. Omvendt voldsalarm vil si at voldsutøveren må gå med elektronisk fotlenke. Dersom han nærmer seg bestemte områder, som offerets hjem, går alarmen hos politiet. 70 personer er blitt idømt omvendt voldsalarm siden ordningen ble innført i 2013.

– Jeg frykter at han skal oppsøke meg eller familien min, sier Malin. Retten la til grunn at farens overgrep mot henne begynte da hun var åtte år.

Lagmannsretten beskrev Malins barndom som «et seksualisert fryktregime». Faren hennes ble dømt til syv års fengsel. Politiets somling med etterforskningen ga ham ett års strafferabatt. Malin ble tilkjent 300.000 kroner i erstatning. Allerede før rettssaken hadde faren besøksforbud, men han brøt det gjentatte ganger.

«Tiltaltes kontrollerende og invaderende adferd har dessuten gjort at fornærmede har levd i en situasjon med konstant stress over flere år», skrev dommeren.

Nå får faren ytterligere strafferabatt. Kriminalomsorgen kan løslate domfelte på prøve når vedkommende har gjennomført to tredjedeler av straffen. Det er vanlig i norsk kriminalomsorg, og Malin visste det kunne skje. Likevel traff meldingen henne som en knyttneve.

– Mest av alt er jeg redd for at han skal finne meg. Jeg har små barn og frykter for familien min. Jeg håper jeg aldri må se ham igjen. Men jeg tror ikke årene i fengsel har endret ham eller gjort ham mindre besatt av meg, sier hun.

Den livslange frykten for faren har ført til at Malin ikke tør oppholde seg i Norge. Hun har i flere år bodd i et annet land, der hun gradvis begynte å føle seg trygg. Den tryggheten var knyttet til at faren satt fengslet i Norge.

– Det oppleves som om den dømtes rettigheter er sterkere enn mine, sier hun.

– Barna mine skal aldri møte morfaren sin, sier Malin.
Les også

Et liv i frykt

– Hva med min frihet?

Like etter at hun fikk brevet fra Kriminalomsorgen, dukket det opp en venneforespørsel på Facebook, sier hun. Den var fra faren, som hadde permisjon fra soningen.

– Han trakk den tilbake like etterpå, men det var nok til å gjøre meg redd. En ubehagelig påminnelse om at han er fri, med tilgang til internett. Men hva med min frihet? Skal jeg gå rundt og være redd for at han plutselig står foran meg?

Hun ringte norsk politi og ba om beskyttelse.

– Faren er ilagt besøksforbud med umiddelbar virkning. Han har forbud mot å kontakte fornærmede frem til januar 2023.

Det sier etterforskningslederen som ledet etterforskningen av faren. Av hensyn til Malins sikkerhet skriver vi ikke hvilket politidistrikt det gjelder.

– Jeg frykter at besøksforbud ikke er nok i hans tilfelle, sier hun.

Dersom faren bryter besøksforbudet, vil politiet vurdere andre tiltak. Det kan innebære omvendt voldsalarm, men fordi Malin bor i et annet land, må norsk politi samarbeide med politiet der om hvordan det skal løses.

Besøksforbudet betyr at faren ikke har lov til å oppsøke Malin, forfølge henne, ta kontakt digitalt eller gjennom tredjeperson.

– I denne saken må politiet reagere umiddelbart ved det minste brudd på besøksforbudet. Det sier Inger Johanne Reiestad Hansen, som er Malins advokat.

Politiet i Malins nye hjemland er informert og vurderer nå å ilegge faren besøksforbud også der.

Oslo friomsorgskontor håndterer prøveløslatelsen. Friomsorgsleder Johnny Bjørkli sier på generelt grunnlag at de fleste som prøveløslates, har møteplikt hos Kriminalomsorgen. Møteplikten kan variere fra tre måneder til ett år.

– I den perioden gjennomfører vi individuelle kriminalitetsforebyggende samtaler med de løslatte, sier Bjørkli.

Brudd på møteplikten eller ny kriminalitet kan føre til at prøveløslatelsen avbrytes, og den dømte blir sendt tilbake til fengselet.

Malins far ønsker ikke å kommentere saken.


– Bidrar til god beskyttelse og en bedret livssituasjon

Jane Dullum er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA og ved Oslo Met. Hun har evaluert både ordningen med omvendt voldsalarm (OVA) og besøksforbud på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

– Føringene for hvordan omvendt voldsalarm skal organiseres praktisk og hvilke ressurser som følger med, har vært mangelfulle siden ordningen trådte i kraft, sier Dullum.

Det er domstolene som idømmer kontaktforbud med elektronisk kontroll.

– Utgangspunktet er at loven ikke skal praktiseres veldig strengt. Men påtalemyndigheten og domstolene har lagt listen for bruken av OVA veldig høyt – langt høyere enn det som er lovgivers intensjon med ordningen.

– Stikker hull på bildekk, kaster stein og sender SMS

Håndhevingen av besøksforbud er ifølge Dullums funn mangelfull, og brudd på besøksforbud håndheves ofte lenge etter at de er begått.

Dullum understreker at besøksforbud er et effektivt og viktig beskyttelsestiltak. Det er godt kjent, og det brukes. Men forskeren mener håndhevingen av brudd på besøksforbud må bedres.

– Skjer det ofte brudd på besøksforbud?

– Vi vet ikke hvor mange besøksforbud som ilegges i løpet av et år. Vi vet heller ikke i hvilket omfang besøksforbud overholdes og i hvor stort omfang det skjer brudd fordi det ikke registreres.

Dullum har analysert dommer over brudd på besøksforbud.

– Det vanligste er brudd via tekstmeldinger eller sosiale medier. Men vi finner også eksempler på materiell vold, som å stikke hull på bildekkene i fornærmedes personbil og kaste stein mot fornærmedes bolig.

Brudd skjer også ved at den fornærmede er oppsøkt personlig, enten hjemme eller på arbeidsplassen. De groveste tilfellene har bestått i at tiltalte har oppsøkt fornærmede og begått seksuelle overgrep.